Hva kjennetegner samspillet mellom ansatte og barn i norske barnehager?

– Kvaliteten på samspillet mellom barn og ansatte og barna imellom, er den enkeltfaktoren som har størst betydning for barns mulighet til å føle seg trygge og inkludert i lek og læring i barnehagen, sier førsteamanuensis Lillian Pedersen ved Høgskulen på Vestlandet.

I en studie som er publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning, ser hun og fire andre forskere på hvilke former for samspillskvalitet som kommer til syne hos personalet i norske barnehager.

29 avdelinger

Studien baserer seg på observasjoner fra 29 barnehageavdelinger, der det standardiserte observasjonsverktøyet Early Childhood Education Rating Scale – Revised (ECERS-R) ble brukt. Observasjonene ble gjennomførte tre timer på formiddagen og ble avsluttet med en samtale med én barnehagelærer på hver avdeling.

Observasjonsverktøyet ECERS-R vurderer kvaliteten på 43 elementer fordelt på områdene; rom og møblering, omsorgsrutiner, språk og resonnering, aktiviteter, interaksjon og organisering av dagen.

Basert på observasjonene fikk avdelingene en skår på hvert element fra 1 til 7, der 1 er inadekvat kvalitet, 3 er minimal, 5 er god og 7 er utmerket kvalitet.

Moderat til høy kvalitet

I studien som er publisert i Nordisk barnehageforskning har Pedersen og forskerkollegene gått i dybden på de tre områdene som sier noe om kvaliteten på samspillet mellom personalet og barna – altså; interaksjon, språk og resonnering, og omsorgsrutiner.

Skåren på disse tre områdene var gjennomsnittlig moderat til høy. I snitt skåret de 29 avdelingene som deltok i studien 4,6 på omsorgsrutiner, 4,3 på språk og resonnering og 5,1 på interaksjon.

Samtidig var det store forskjeller mellom avdelingene som skåret lavest og de som skåret høyest på alle tre områdene. Særlig innenfor omsorgsrutiner og interaksjon var det et stort spenn – fra henholdsvis 1,8 til 6,4 og 3 til 7.

Varm og god tone

I forskningsartikkelen viser Pedersen og forskerkollegene til May Britt Druglis tre kriterier for god samspillskvalitet: At barna blir møtt med sensitivitet, varme og omsorg, at de får muligheter til utforsking og læring, og at de blir støttet slik at de kan utvikle gode samspill med andre barn.

Forskerne fant at personalet møtte barna på en måte som gjorde at samspillet var preget av en varm og god tone, men at de sjelden utfordret barna på logiske sammenhenger og fikk dem til å snakke seg gjennom og forklare resonnementer.

– Var dette overraskende?

– Andre norske studier har pekt i samme retning. Den norske barnehagemodellen tar utgangspunkt i en sosialpedagogisk tradisjon – der lek og utforsking er i sentrum, ikke læring. Derfor var det ikke helt overraskende at man i mindre grad vektla resonnerende og filosoferende samspill. Men at det var såpass tydelig var kanskje litt overraskende, sier Pedersen.

Selvstendighet i hverdagssituasjoner

Personalet så også ut til å prioritere et samspill som fremmet barnas selvstendighet i rutinesituasjoner, og at barna skulle mestre det kroppslige og praktiske knyttet til måltid, toalett og påkledning.

«Måltidet står i tillegg fram som en rutinesituasjon som blir brukt til konversasjon, og atmosfæren både under måltid og toalettbesøk er på 8 av 10 avdelinger hyggelig og ikke irettesettende» skriver forskerne i artikkelen.

Forskerne fant at personalet på 9 av 10 avdelinger hadde en god balanse mellom å lytte og snakke, og kommuniserte på en måte som var tilpasset barnas alder og modning. Mens personalet på bare 4 av 10 avdelinger oppmuntret til kommunikasjon i frilek og under tilrettelagte aktiviteter.

På enda færre avdelinger ble det observert at personalet hadde individuelle samtaler med alle barna, og at de snakket om logiske sammenhenger når barna lekte med ulikt materiell.

«I det uformelle samspillet i hverdagen, virker det som personalet vektlegger informasjon, det å tone seg inn på barna og å skape situasjoner der barna kan samspille med andre barn. Personalet prioriterer det Drugli kaller varme, omsorg og samspillsmuligheter. Noe som er et positivt trekk ved personalets samspillsprioriteringer, og vi vil argumentere for at disse samspillene bør danne utgangspunktet for et annet punkt Drugli vurderer som sentralt for kvaliteten på samspillsrelasjonen; at barnet får mulighet til utforsking og læring» skriver forskerne.

Fikk mindre hjelp til å løse konflikter selv

De ansatte som var med i studien la til rette for lek og støttet barna som var i lek. Samtidig hjalp de ikke i like stor grad barna til å løse konflikter selv.

– Ut fra denne studien er det vanskelig å si noe sikkert om årsaken til dette. Kanskje kan det henge sammen med at personalet utfordret barna lite språklig. Å hjelpe barna til selv å løse konflikter krever at du stiller åpne og undrende spørsmål og at du utfordrer barna til å resonnere og forklare, sier Pedersen.

Å utfordre barna på det logiske og resonnerende planet, sto altså ikke frem som et kjennetegn ved personalets samspill med barna.

Ett unntak var at personalet skåret høyt på å utvide barnas ideer når barna selv tok initiativ til et slikt samspill.

«Om vi ser dette funnet sammen med at det på få avdelinger er observert at personalet har individuelle konversasjoner med alle barna, kan det peke mot at personalet har en observerende og etterfølgende rolle i uformelle situasjoner» skriver forskerne.

– Trengs mer forskning

Det var altså barnas initiativ som ofte avgjorde hvilke barn som kommuniserte dypere med og fikk ideene sine utvidet av personalet. Noen barn møtte dermed god kvalitet i samspillet med personalet, også på det mer undrende og utforskende plan, mens andre barn møtte lite av dette, påpeker forskerne.

– Utfordringen kan være at de barna som møter god kvalitet på denne type samspill i barnehagen, kanskje også er de som møter det i hjemmemiljøet. Trolig tar barna kontakt med personalet på den måten de er vant med å samspille med foreldre og andre voksne. Dette er noe man bør være litt obs på, sier Pedersen.

– Vi mener dette er et interessant og viktig funn som det trengs mer forskning på.

Må ikke bli «skolsk»

– Hva kan vi ta med oss fra denne studien?

– Dette er en kvantitativ studie, så den gir oss et oversiktsbilde av hva personalet i norske barnehager vektlegger i samspillet med barna. Funnene viser at personalet vektlegger et samspill som er preget av varme, omsorg, sensitivitet, trygghet, frihet i lek, tid til uformelle samtaler og å støtte barna slik at de kan være selvstendige, sier Pedersen.

Å gå inn i dype samtaler med barna som oppfordrer til undring, filosofering og resonnering, ser på den andre siden ut til å være et område som er mindre vektlagt.

Selv om forskerne mener at det kan bli mer av slike samspill i barnehagen, advarer de mot å legge for mye vekt på å få til resonnerende samtaler:

«Ved å fremheve det som kan se ut som en «mangel» i samspillet: Å gi utfordringer på det abstrakte, begrepslige og filosofiske plan, kan faren være at vi får en norsk barnehagepedagogikk der samspillene mellom barn og personalet er kjennetegnet av formelle læringssituasjoner, et lukket samspillsmønster, lærersentrering og det instrumentelle» skriver forskerne.

Pedersen kommer med følgende eksempel:

– En ansatt er i et samspill med barn som leker at de skal fly av gårde med et romskip. Hvis den ansatte da blir veldig opptatt av å dele faktaopplysninger om romskip, risikerer han eller hun ikke bare å lukke samspillet mellom seg og barna, men også å ødelegge leken.

– En annen måte å møte denne situasjonen på, er at barnehagepersonalet følger barnas initiativ og undrer seg sammen med barna. Dette er noe annet enn å stoppe en undring for å spille inn faktaopplysninger. Man kan heller bygge videre på det barna interesserer seg for, og tilføre nye ideer og materiell for å få frem utforsking og resonnement på den måten. Hvis vi blir for opptatt av at det skal være læring i situasjonen, kan vi komme til skade for å stoppe leken.

– Alt ligger til rette

Totalt sett gir studien et positivt bilde av personalets samspill med barna, påpeker Pedersen.

– I dag ligger alt til rette for at personalet skal kunne gå inn i dype samtaler med barna, og oppfordre til filosofering og resonnering. Og så trenger vi kanskje å rette søkelyset mot hvordan vi får dette til litt oftere. Vi trenger både mer kunnskap og kompetanse på dette området, sier hun.

– Hvordan kan vi holde på det som er bra, og samtidig få til mer av de filosoferende og resonnerende samtalene slik at vi sikrer at alle barn får oppleve denne typen samspill?