Elisabeth Bjørnestad og Lars Gulbrandsen presenterte mandag hovedfunnene fra GoBaN-prosjektet. Prosjektleder Bjørnestad er tydelig når hun påpeker at barnehagenes tilsyn med barna er for dårlig.

– Under halvparten av de vi spurte i barnehagene har tilstrekkelig tilsyn under soving

– En ting er hva man  gjør hjemme, men her har faktisk foreldrene betalt for at barna skal være trygge. Alle barnehager bør ha sovevakt, slår prosjektleder i GoBaN, Elisabeth Bjørnestad, fast.

Publisert

Norske barnehager er gode på mange områder. Samtidig er det klare områder der de kan bli bedre, er oppsummeringene fra GoBaN. I oppsummeringen av forskningsfunnene fra GoBaN viser det seg  blant annet at tilsyn med barna er en utfordring både på små- og storbarnsavdelingene. 

Tilsyn med barnehagebarna mens de sover, er blitt aktualisert etter den tragiske ulykken i en barnehage i Bergen, der en ett år gammel gutt ble kritisk skadd da han falt ut av barnevognen og ble hengende fast i en stropp. 

I et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren ønsker Aps utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, å utfordre regjeringen på en mulig lovendring. 

I forskningsresultatene viser det seg at når det gjelder de små barna, er det bare 46 prosent av de observerte barnegruppene som har godt nok tilsyn ved soving. 65 prosent sier at de har oversikt over hele gruppen når de arbeider med ett barn, og 65 prosent sier de har godt nok tilsyn ute/inne. 

Når det gjelder de store barna, svarer 52 prosent at de har oversikt over hele gruppen når de er opptatt med et eller noen få barn. 56 prosent sier at tilsynet er godt nok ute og inne, mens 60 prosent svarer at de forutser og handler for å hindre sikkerhetsproblemer og skader. 

– Det som er vesentlig her, er at her har vi ikke bare observert, men vi har spurt om rutiner og praksis rundt dette. Jeg er av den oppfatning at alle barnehagene bør ha vognvakt. De gode barnehagene har det. En ting er hva man gjør hjemme, men i barnehagen har foreldrene betalt for at barna skal være trygge. Vi har ikke et barn å miste i Norge, understreker prosjektleder Elisabeth Bjørnestad. 

En lang rekke undersøkelser

Funnene som ble presentert i dag er likevel bare en brøkdel av forskningen som er gjort i GoBaN-prosjektet i løpet av de siste seks årene. 

I dag og i morgen presenteres resultatene fra det som er det største forskningsprosjektet som noen gang er gjort på norske barnehager. Forskerne har sett på hva som kjennetegner barnehager som er bra for barns trivsel og utvikling, og hvor gode barnehagene er i Norge. Forskerne bak prosjektet har fulgt over 1200 barn i årene 2013 – 2018. Barna er fra to årganger, og født i 2011 og 2012. Barna var fordelt i 206 grupper fordelt på 93 barnehager for de yngste og 205 barnegrupper fordelt på 95 barnehager for de eldste barna. 

Ved hjelp av verktøyene ITERS-S (Infant/Toddler Environment Rating Scale) og ECERS-R (Early Childhood Environment Rating Scale, som fokuserer på faginnholdet i barnehagen i lys av Rammenplan), samt andre ulike metodiske innfallsvinkler, og internasjonalt anerkjente verktøy for kvalitetsmåling, har forskerne gått bredt ut i sin tilnærming til temaet.

Problemstillingen var: Hva var sammenhengen mellom den formidable veksten i antall barn i barnehagen, og kvaliteten i barnehagen? Hadde veksten skjedd på bekostning av kvaliteten? Og: Hvordan møtte barnehagene denne sterke økningen av antallet helt små barn? 

I går ble de viktigste overskriftene i resultatene fra forskningen kjent. I dag presenterte prosjektleder Elisabeth Bjørnestad en langt grundigere oversikt over hva som er bra, og hva som er utfordringene når det kommer til kvalitet i norske barnehager. 

Slik oppsummerer hun de viktigste funnene: 

  • Vi trenger mer kompetanse og kunnskap om de yngste barna. 
  • Organisasjonsform, bemanningstetthet, pedagog tilstede er faktorer som synes å ha betydning for kvaliteten i de yngste barnas læringsmiljø. 
  • Det bør være mer fokus på innredning og tilrettelegging for avslapning.
  • Det trengs prosedyrer for både hygiene, sikkerhet og tilsyn.
  • Det er svake språkmiljøer i barnehagene: Vi snakker med barna, men tilfører ikke det ekstra som stimulerer til utvidelse av språket.
  • Det stilles større krav til ansatte på småbarnsavdelinger i forhold til å opprette en god personal-barn-interaksjon, i forhold til blant annet fysisk nærhet, 
  • Personalet er gode rollemodeller for barna, men kan være mer involvert i barnas lek og aktiviteter. 
  • Det er stor grad av frihet og fleksibilitet i barnehagene - hvor barna får leke etter ønske, være i smågrupper, og det er lite aktiviteter i hele grupper styrt av ansatte.
  • Styrte aktiviteter foregår i korte perioder, og barna kan forlate aktivitet etter ønske. 
  • Medvirkning synes å stå sterkt,  og «skolefisering» synes å ikke være framtredende i forskningsmaterialet. Dette ser vi spesielt også i fravær av for eksempel leker og materiell rettet mot matematikk, naturfag etc.

Hvorfor får vi disse resultatene? 

I sin konklusjon stiller også prosjektlederen spørsmål om hvorfor vi får disse resultatene. Uten å trekke klare konklusjoner, reiser hun blant annet spørsmål knyttet til utdanningen. 

– Er det nok fokus på pedagogikk, og spesifikt når det kommer til kunnskap om de yngste barna i utdanningene? Spør hun. 

Videre nevner hun at statlige og kommunale begrensninger, føringer og bevilgninger vil spille inn på forskningsresultatene, i likhet med bemanning.

Som Lars Gulbrandsen understreket når han snakket om bakgrunnen og arbeidet med prosjektet: Siden oppstarten har det kommet på plass en bemanningsnorm, og pedagognormen er skjerpet. Det er også innført en ny rammeplan, som nå er inne i sitt andre år med implementering i barnehagene. 

Bjørnestad sier også at pedagogisk ideologi vil ha innvirkning på resultatene i undersøkelsen; i det som handler om forholdet mellom lek, barns medvirkning og voksenledet aktivitet. Til sist sier hun at både tolkninger av rammeplanen og dagsrytme og organisering av hverdagen har betydning. 

Hva kan bli bedre? 

Oppsummeringen har også listet opp hvilke områder der norske barnehager har utfordringer.

Dette handler om: 

  • Avslapping og komfort: For eksempel har bare 11 prosent av barnegruppene mange myke leker, mens 67 prosent har en kosekrok tilgjengelig store deler av dagen for de små barna. For de store er det 17 prosent myke leker, og 58 prosent når det kommer til tilgjengelig kosekrok.
  • Mangfold: 12 prosent av barnegruppene har mange bøker, bilder og materiell som viser ulike etnisiteter og kulturelt mangfold, 32 prosent har en kulturell bevissthet som kommer til syne i ulike og varierte aktiviteter, mens 52 prosent har dukker som representerer minst tre ulike etnisiteter. 
  • Rominnredning: 34 prosent av barnegruppene har innredet slik at det er lett å ha oversikt over de minste barna. For de største barna svarer 20 prosent at de har minst fem definerte aktivitetsområder, mens 49 prosent sier at rommene er tilrettelagt for selvstendig bruk. 
  • Tilsyn, som nevnt øverst i artikkelen. 
  • Samspill: Blant annet innen grensesetting; 46 prosent svarer at de hjelper de minste barna å forstå konsekvensene av sin egen handling, mens 47 prosent sier de hjelper barna å lære å si fra i stedet for bruk av sinne. Når det kommer til de store barna svarer 50 prosent at de hjelper barna å utvikle god og tilpasset atferd i forhold til andre barn. 
  • Språk: 45 prosent sier de bruker mange og varierte ord, 49 prosent tar del i verbal lek med barna, halvparten snakker om mage ulike tema med barna, blant annet, når det handler om de minste barna. 
  • Måltid er en utfordring for de minste barna: 49 prosent av personalet sitter sammen med barna og benytter tiden til å oppmuntre til læring ved å snakke med barna om interesser og hendelser. 
  • Aktiviteter er et område det er knyttet utfordringer til når det gjelder de store barna. 

Hva er vi gode på? 

I gjennomgangen er det flere områder som peker seg positivt ut. 

Når det gjelder svarene i ITERS-S, som handler om småbarnsavdelingene, er de spesielt gode på fysisk innemiljø, møbler for rutine og lek, hvordan barna blir ønsket velkommen og når de drar, aktiv fysisk lek, leker med sand og vann, dagsrytme, frilek og gruppeaktiviteter og -lek. 

Når det gjelder områder der barnegruppene skårer særdeles høyt, nevner hun blant annet at det er hyggelige og rolige måltider. Det er generelt god og avslappet atmosfære og stemning. Individuelle behov imøtekommes i stor grad, og det er fleksibilitet i planer og rutiner ut fra barnas behov. De ansatte stiller enkle spørsmål, de er varme og imøtekommende og de viser at de verdsetter barna. Personalet er også gode rollemodeller for sosiale ferdigheter.

Når det kommer til ECERS-R, resultatene fra undersøkelsene knyttet til storbarnsavdelingene, peker de seg positivt ut når det kommer til fysisk innemiljø, møbler for rutine, lek og læring, rom for grovmotoriske aktiviteter, grovmotoriske leker og utstyr, måltid, hygienepraksis, forming, grensesetting, voksen-barn-interaksjon, interaksjon mellom barna, dagsrytme og plan, frilek og gruppeaktiviteter. 

Områdene der barnegruppene skårer særdeles høyt på denne skalaen, er blant annet at det er lagt til rette for grov motorisk lek, det meste av dagen benyttes til fri aktivitet og aktiviteter i hele grupper er begrenset til korte perioder tilpasset alder og behov. Også her er det hyggelig atmosfære, og personalet sitter sammen med barna under måltidene. Språket benyttes til å utveksle informasjon og sosial interaksjon, ikke til adferdsregulering og irettesettelse - og de ansatte viser at de verdsetter barnas initiativ og aktiviteter. 

Rom for forbedring

Elisabeth Bjørnestad understreker at det er mye norske barnehager er gode på. Samtidig er det rom for forbedring. 

– Det overordnete målet med forskningen er at den skal inspirere og øke refleksjon over hva og hvordan man på ulike nivå i barnehagesektoren kan bidra til å tilrettelegge for et godt og stimulerende omsorgs- leke og læringsmiljø i barnehagene, sier Bjørnestad. 

Hele rapporten fra dagens presentasjon av hovedfunnene vil etter hvert bli tilgjengelig på hjemmesidene til GoBaN. 

Powered by Labrador CMS