DEBATT

«Personalet i norske barnehager må ha kunnskap om hva som er viktig i møtet med familier med ulik språklig og kulturell bakgrunn,» skriver Helga Norheim.

Foreldresamarbeid i barnehagen – one size does not fit all

Helga Norheim arbeider for tiden med en doktorgrad med fokus på foreldresamarbeid med foreldre som har innvandrerbakgrunn. Etter å ha gjennomgått forskningen på feltet, oppsummerer hun her noen strategier for å lykkes med samarbeidet.

Publisert

Foreldresamarbeid er anerkjent som viktig for barns trivsel og utvikling i barnehagen. For foreldre med innvandrerbakgrunn kan imidlertid samarbeidet oppleves som utfordrende - det skal ofte samarbeides på tvers av ulike språk, kulturer og forventninger til hva barnehagen skal være. Personalet i norske barnehager må derfor ha kunnskap om hva som er viktig i møtet med familier med ulik språklig og kulturell bakgrunn.

Barnehager over hele landet ønsker i disse dager barn og familier velkommen til barnehagen. Barna kommer fra ulike familier og har med seg ulike forutsetninger, erfaringer og språk i møtet med barnehagen. Foreldrene har til felles at de skal sende fra seg det kjæreste de har. For at dette skal oppleves som trygt må de møtes av trygge og tillitsskapende ansatte, som evner å skape likeverdige relasjoner med alle foreldre, uavhengig av bakgrunn.

Barnehagepersonalets forpliktelse til å samarbeide med barnas foreldre er forankret i Barnehagelovens formålsparagraf (Barnehageloven, 2005, §1). For å skape sammenheng og kontinuitet i små barns liv er det viktig at foreldre og personalet i barnehagen jevnlig utveksler informasjon og erfaringer. Et godt samarbeid med barnets hjem har i barnehagen en verdi i seg selv, og personalet er forpliktet til å arbeide for å skape et godt samarbeid med alle foreldre.

Foreldre møter barnehagen med ulike forutsetninger og forventninger. Personalet i norske barnehager må derfor ta i bruk ulike strategier i møte med ulike familier.

Helga Norheim, stipendiat ved Universitetet i Sørøst Norge

En rekke internasjonale studier har vist betydningen av et godt foreldresamarbeid, og finner at et godt samarbeid assosieres med trivsel og utvikling for barna. For de aller fleste fungerer samarbeidet godt, og resultater fra Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse viser at barnehageforeldre i stor grad er fornøyd med barnehagen, og at de er trygge på personalet (Utdanningsdirektoratet, 2019).

For foreldre med innvandrerbakgrunn oppleves samarbeidet med barnehagen imidlertid ofte mer krevende, og mange vegrer seg for å stille spørsmål ved personalets praksis, eller for å ytre sine ønsker og behov (Heng, 2014). Både språk og kultur kan utgjøre mulige barrierer, men heldigvis tyder funn fra flere ulike studier på at det har stor betydning hva barnehagepersonalet gjør for å skape gode relasjoner med foreldre med innvandrerbakgrunn.

På bakgrunn av en gjennomgang av forskningen på feltet kan noen strategier for å lykkes oppsummeres slik:

  • Avklar forventninger til hverandre. Vi tar mange ting for gitt i norske barnehager, som for eksempel at det er sunt for barn å sove ute, at barn bør bruke ull om vinteren eller at alle må ha med regntøy når det regner. I svært mange kulturer er dette overraskende, det er for eksempel en selvfølge i mange land at man er inne når det regner. Forsøk derfor å løfte blikket og se den norske barnehagekulturen med nye øyne – mange ting vil da ikke fremstå like opplagt, og vi bør være åpne for at foreldre kan ha ulikt syn på praksiser som vi tar for gitt.
  • Åpenhet og fleksibilitet er mulig i mange tilfeller og ofte kan vi med fordel gå en ekstra runde med oss selv før vi svarer nei på en henvendelse fra foreldre. Små ting kan bety mye, og for mange foreldre kan det være avgjørende å oppleve at de blir hørt i spørsmål knyttet til deres barns hverdag. Dersom foreldre har ønsker som ikke kan imøtekommes bør vi i det minste anerkjenne deres ønsker og gi en forklaring. Vi kan komme langt med å ikke gå i forsvarsposisjon når noen stiller spørsmål ved vår praksis. Spørsmål kan være en mulighet til refleksjon og kommunikasjon.
  • Ansett flerspråklig personale i barnehager der mange barn har minoritetsspråklig bakgrunn. Flerspråklige ansatte vil kunne utgjøre en viktig resurs i barnehagen for både foreldre, barn og andre ansatte.
  • Benytt tolk i samtaler med foreldre ved behov og sett alltid av ekstra tid til samtaler med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er viktig å sette av tid til at begge parter kan forstå hverandre og dette tar lenger tid når en eller flere parter kommuniserer på et annet språk enn sitt morsmål. I tillegg til eventuelle språklige barrierer bør det tas høyde for at foreldre som ikke er kjent med den norske barnehagekonteksten kan ha flere spørsmål. Det er ikke urettferdig å sette av mer tid til noen foreldre – tvert imot vil det være urettferdig ikke å ta høyde for ulike forutsetninger i møte med foreldrene.
  • Vær nysgjerrig! Dersom du ikke er kjent med språk og kultur fra barnets hjem, vis nysgjerrighet i forhold til dette. Det vil være nyttig for oppfølgingen av barnet å vite hvilke ord på morsmålet barnet bruker for å uttrykke sine behov, og for foreldre vil det være betryggende å vite at personalet forstår barnet når det uttrykker behovene sine. Forsøk å bli kjent med barnets hjemmesituasjon, slik at du bedre kan forstå barnets referanseramme.
  • Kroppsspråk er universelt! Alle foreldre forstår smil og lyttende, åpne ansiktsuttrykk – men også utålmodige og avvisende ansiktsuttrykk. I flere studier fremgår det at minoritetsspråklige foreldre ofte opplever personalet i barnehagen som utålmodige når de snakker og dette er ikke et godt utgangspunkt for samarbeidet.
  • Oppsøk foreldrenes innspill. En rekke studier viser gjennomgående at foreldrene ofte nøler med å ytre spørsmål og innspill. De blir ofte ikke tatt opp fordi foreldrene ikke ønsker å fremstå kritiske ovenfor barnehagepersonalet. Ved å aktivt oppsøke foreldrenes innspill kan personalet bidra til å skape et åpent og likeverdig samarbeid. Foreldrene er viktige ressurser som er eksperter på sine egne barn!

Foreldre møter barnehagen med ulike forutsetninger og forventninger. Personalet i norske barnehager må derfor ta i bruk ulike strategier i møte med ulike familier. Det betyr i noen tilfeller at det vil være ulikt hvor mye tid og ressurser vi benytter for å skape gode relasjoner med ulike foreldre. One size does not fit all.

Referanser:

Barnehageloven (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64) Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64#KAPITTEL_1

Heng, T. T. (2014). The nature of interactions between Chinese immigrant families and preschool staff: How culture, class, and methodology matter. Journal of Early Childhood Research12(2), 111-127.

Utdanningsdirektoratet. (2019). Hvordan opplever foreldre barnehagetilbudet? (Statistikknotat 1/2019). Hentet fra https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/foreldreundersokelsen/

Powered by Labrador CMS