Å forebygge
utenforskap blant barn og unge med minoritetsbakgrunn er en hjertesak for Ahmed
og Carlström. Til daglig jobber de begge som teamledere i Atlas Kompetanse.
Bedriften
som i 2015 ble kåret til Årets Game Changer av Reach for Change Norge, tilbyr
kultursensitiv veiledning og kurs til barnevern, flyktningetjenester, barnehager
og skoler.
I år fyller
Atlas Kompetanse ti år. I den anledning har de laget en podkast – Atlaspodden
– som tar for seg ulike temaer knyttet til kultursensitivt arbeid med familier.
– Vi har
jobbet med dette temaet innen både barnevern og familieveiledning i ti år. Vi
har møtt mange interessante fagpersoner underveis og gjort oss erfaringer som
vi ønsker å dele, forteller Ahmed.
– Det er
mange som arbeider tett med familier, deriblant barnehager og skoler, og vi ser
et stort behov for et kultursensitivt perspektiv i mange sammenhenger, legger
Carlström til.
Når de blir
bedt om å holde kurs for barnehager ønsker barnehagene nettopp svar på hva
kultursensitivt arbeid innebærer og hvordan de kan møte familier på en god måte,
opplyser hun.
Antatte
sannheter
– Hva
legger dere i begrepet kultursensitivitet?
– For meg
handler kultursensitivt arbeid om å ha med seg et ekstra perspektiv inn i samtaler
med egentlig hvilken som helst familie, som går på at det kan være ulike
faktorer som påvirker kommunikasjonen, sier Ahmed.
Vi kan ha
ulike normer og antatte sannheter, påpeker Carlström. Derfor er det viktig å
forsikre seg om at man faktisk forstår hverandre.
– Man kan
fort komme inn i en spiral av misforståelser og fordommer hvis man ikke først har
fått sjekket ut om man deler en felles forståelse av verdier, normer,
selvfølgeligheter og sannheter. For eksempel knyttet til hva som er god
barneoppdragelse. Barnehagen har kanskje noen tanker om dette, og så har
foreldrene sine tanker. Da er det viktig å gå i dialog om hvordan man ser på
barndom og barneoppdragelse, og hvordan man kan møtes i felleskap og enighet.
– Målet må
være en felles forståelse. Når man vet at man kommer fra to forskjellige
utgangspunkt, er denne felles forståelsen viktig så man ikke snakker forbi
hverandre, legger Ahmed til.
Kan ha
ulike forventninger
– Hvilke råd
har dere til barnehageansatte når det gjelder foreldresamarbeid i en
flerkulturell kontekst?
– En ting
man bør være bevisst på er at vi i Norge har en veldig individrettet kultur,
der det er helt selvfølgelig at det er foreldrene som har hovedansvaret for
barna sine. Hvis man har en mer fellesskapsorientert bakgrunn har man kanskje helt andre forventninger til hva barnehagen kan bidra med,
hjelpe til med eller hvilke roller man skal fylle, sier Carlström.
Om man
opplever at personen på andre siden av bordet svarer litt «merkelig» på
spørsmålene du stiller, så handler det ofte om at man snakker ut fra to forskjellige utgangspunkt, påpeker hun.
– I mange
land finnes det ikke barnehage. Da begynner man kanskje på skolen når man er fire
eller fem år, før dette er det ofte familien som tar vare på barnet. Når foreldrene
ikke fra før har kjennskap til barnehage som tjeneste, er det viktig å begynne
med å forklare hva det er og innholdet i den norske barnehagen, sier Ahmed.
– Forklar
Man kan ikke
ta for gitt at det som er åpenbart for en selv er like åpenbart for andre,
minner Ahmed om.
– Hvis du sier:
«Kan du ta med en fleecebukse til barnet i morgen?» så har du allerede antatt
at mor eller far vet hva dette er. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Vi er
opptatt av at før man ber om noe, så bør man forklare: Hva en er fleecebukse? Hvorfor
bruker man det? Man kan for eksempel vise frem en slik bukse eller spørre om
barnet har en sånn, råder hun.
Et annet
eksempel Ahmed ofte henter frem når hun holder kurs for barnehager handler om
innholdet i matpakka.
– De fleste
barnehager ønsker ikke at barna skal ha søte pålegg på brødskiva. Istedenfor å bare
si: «Det hadde vært fint om du kunne velge et annet pålegg enn Nugatti i
morgen», bør man forklare mor eller far hvorfor de bør unngå søtt pålegg i
matpakka, sier hun.
– Man må
sette forventningene inn i en kontekst. Hvis man først forklarer hvorfor,
og deretter legger frem noen forventninger, så tror jeg man vil forstå
hverandre bedre.
Kultursensitivitet
handler mye om å se på seg selv og egne normer og sannheter med et nytt blikk,
forklarer Ahmed og Carlström.
Mye ute
En annen
«sannhet» i Norge, er at det er bra at barn leker mye ute, får grave i jorda og
blir skitne, påpeker de.
– Dette har
høy verdi i vår kultur. Vi blir glade hvis barna har leire over hele dressen
sin når de hentes om ettermiddagen. Det er ikke en selvfølge at dette er en
positiv ting i andre kulturer, sier Carlström.
Da bør
man forklare hvorfor man mener det er bra at barna er ute i all slags vær
– sommer som vinter.
Digitale
utfordringer
Mange
barnehager og skoler er i dag flinke til å bruke tolk i møte med foreldre som
ikke snakker norsk. Det er bra, mener Ahmed.
– Vi må også
være bevisst på at det i kontakten mellom barnehage og hjem kan oppstå digitale
utfordringer. Hvis det meste av informasjon sendes ut digitalt – på epost eller
app – kan det for noen være en like stor utfordring som språkbarrieren. Det kan
for eksempel handle om at man ikke er vant til å bruke digitale
kommunikasjonsmidler på denne måten, sier hun.
Dette kan
føre til at foreldre ikke får med seg viktige beskjeder. Noe som i verste fall
kan bli misoppfattet av barnehagens ansatte som ignoranse eller at man ikke er
interessert, påpeker Carlström.
– Opplever
man at foreldre ikke får med seg beskjedene barnehagen sender ut, bør man undersøke
årsaken til det. Har det noe å gjøre med informasjonskanalene man bruker? I så
fall kan mer kommunikasjon ansikt til ansikt være lurt. Eventuelt kan man gi opplæring
i appen barnehagen bruker.
Ressurser
Å være
nysgjerrige på hva familiene som kommer til barnehagen har med seg av
erfaringer og ressurser, er også viktig mener Ahmed og Carlström.
– Hvordan
var det der de bodde før? Enten de har flyttet fra et annet sted i Norge eller
et annet land. Gjennom disse samtalene vil du også kunne danne deg et bilde av
hva foreldrene kan trenge mer informasjon om, sier førstnevnte.
– Når det er
språkbarrierer eller kulturelle ulikheter, er det fort gjort å ikke legge merke
til hvilke ressurser man har med seg. Det blir kanskje ikke like åpenbart. Husk
derfor å se etter disse ressursene. Det kan også være lurt å skaffe seg
kunnskap om den kulturelle bakgrunnen til barnet og familien. Det er fint å
vite litt på forhånd, legger Carlström til.
I podkastens
syv episoder omtales ulike perspektiver som kan være viktige i kultursensitivt
arbeid med barnefamilier, avhengig av hvilke familier man møter på.
Ahmed
trekker blant annet frem postmigrasjonsvansker og levekårsutfordringer.
– Blant
familier som har innvandret til Norge finner man for eksempel en del familier med
levekårsutfordringer. Å være bevisst på hvordan dette kan påvirke en familie,
er også viktig, sier hun.
