Forteller om sine første møter med norsk barnehage

Å være forelder til et barn som skal begynne i barnehage, medfører for de fleste foreldre mange forventninger og mye usikkerhet, påpekes det i en artikkel på hjemmesiden til kommunen.

Har man nettopp kommet til landet, uten å kunne språket eller ha god kjennskap til den norske kulturen, kan kanskje møtet med barnehagen oppleves ekstra utfordrende.

I en fersk film laget av Bergen kommune, forteller foreldre med ulik kulturell bakgrunn om sitt første møte med norsk barnehage.

Filmen er først og fremst rettet mot barnehageansatte, opplyser Gunnbjørg Aase. Hun er leder av barnehagemyndigheten i Bergen.

– Vi ønsker å gi barnehageansatte økt kompetanse om kulturelt mangfold, og håper at videoen kan bidra til refleksjon og ettertanke i møte med foreldre med flerkulturell bakgrunn. Foreldre som nettopp har flyttet til Norge har gjerne lite kjennskap til norsk barnehage. Vi håper derfor at videoen kan hjelpe barnehagene våre til å gi foreldre og barn et godt første møte med barnehagen, sier hun.

I filmen svarer foreldrene på følgende spørsmål:

• Hvilken informasjon er særlig viktig å få fra de ansatte?
• Hvordan kan barnehagen inkludere ulike kulturer og språk?
• Hva bidro til at du som forelder følte deg trygg på å ha barn i norsk barnehage?
• Hvis du skulle gitt ett råd til barnehageansatte, hva ville det vært?

«Kle deg etter været»

I videoen understreker foreldrene viktigheten av god og tydelig informasjon. For eksempel når det gjelder bekledning og barnehagens rutiner for soving ute.

– Informasjonen må være lett å forstå, sier en av mødrene.

Hun forteller om en gang barnet hennes skulle på tur med barnehagen og det sto «kle deg etter været» på ukeplanen.

«Da tenkte jeg: Hva betyr det?»

– Kan oppstå misforståelser

– Det er mye vi tar for gitt at alle vet, og da kan det fort oppstå misforståelser. Noen foreldre kommer fra kulturer med et annet syn på oppvekst og læring enn her. Vi må derfor være bevisst på forventningene vi har med oss inn i samarbeidet med foreldrene, sier Kjersti Nøvik som er leder for prosjektet «Økt barnehagedeltakelse for minoritetsspråklige barn» i Bergen kommune.

Bergen er en av flere kommuner som får midler fra Utdanningsdirektoratet til tiltak for å øke barnehagedeltakelsen blant minoritetsspråklige familier.

Prosjekt startet opp i 2019 og har fire delmål.

– Det første er å styrke Åpen barnehage-tilbudet i kommunen. Åpen barnehage er en god brobygger til ordinær barnehage, sier Nøvik.

Et annet fokusområde i prosjektet er å etablere samarbeid med aktører som på ulike arenaer møter minoritetsspråklige foreldre, opplyser prosjektlederen.

– Vi har jobbet mye med å etablere samarbeid både internt i Bergen kommune med for eksempel Introduksjonssenteret for flyktninger og helsestasjonene, men særlig eksternt med ulike frivillige og religiøse organisasjoner. Vi har blant annet et tett samarbeid med Bergen moské. Her har vi arrangert ICDP foreldreveiledning med sertifiserte veiledere på både somali og arabisk, sier hun.

– Etterspør kunnskap

Et tredje delmål er å inkludere minoritetsspråklige foreldres erfaringer i tiltak for å øke barnehagedeltakelsen.

– Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har rett til å bli hørt og ivaretatt i like stor grad som andre. Samtidig vet vi at det fort kan oppstå misforståelser når flere kulturer møtes.

– Gjennom tett dialog med foreldre selv og med talspersoner for foreldre med minoritetsbakgrunn som har deltatt på dialogsamlinger om barnehage, har vi fått mange fortellinger om utrygghet og frykt i forbindelse med det å la barna begynne i barnehage. Det er særlig stor frykt for barnevernet. Filmen vi har laget handler derfor om viktigheten av å trygge foreldrene og gi dem en stemme, sier Nøvik.

Siste delmål i prosjektet er å bidra til kompetanseheving i barnehagesektoren, opplyser hun.

– Vi erfarer at sektoren etterspør mer kunnskap om hvordan ta imot familier som er nye i Norge på en best mulig måte. Barnehagene gjør enormt mye bra arbeid her, men de er også veldig ulike. Noen barnehager har stort kulturelt mangfold og har lang erfaring med det, mens andre har mer homogene barnegrupper.

– Vi laget denne filmen fordi vi har innhentet veldig mye kunnskap fra foreldre som vi ønsket å gi tilbake til barnehagene, forteller Nøvik.

Forsker på foreldresamarbeid

– At samarbeidet mellom barnehage og hjem er viktig, det vet man. Det er viktig for barns muligheter for å utvikle seg, lære og kjenne seg trygg i barnehagen. Samtidig opplever en del barnehageansatte det som litt ekstra utfordrende å jobbe med foreldre som har en annen språklig eller kulturell bakgrunn enn dem selv. Hva kan man da gjøre for at samarbeidet skal fungere godt? sier Maria Fredriksson.

Hun er postdoktor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS).

I et pågående forskningsprosjekt undersøker hun og UiS-kollegene Trude Hoel og Margrethe Jernes hvilke faktorer som legger til rette for et godt samarbeid mellom barnehagen og flerspråklige foreldre.

Forskningsprosjektet skal resultere i en systematisk litteraturoversikt over nyere forskning på området, opplyser Fredriksson.

– Det har blitt laget noen slike kunnskapsoversikter tidligere, men forskningen går veldig fort fremover. Vi har også hatt store menneskeforflytninger globalt de siste årene. Antall familier med flerkulturell bakgrunn har økt, både i Norge og resten av Skandinavia. Vi ser derfor et behov for å lage en oppdatert gjennomgang av hva som finnes av forskning på foreldresamarbeid i flerkulturell kontekst – fra 2018 og frem til i dag.

Fredriksson forteller at de søker i ulike databaser for å finne frem til relevante forskningsartikler fra hele verden.

– Ett kriterium når vi velger ut hvilke studier som skal være med i litteraturoversikten, er at de skal være fagfellevurdert. Vi gransker kvaliteten på artiklene og løfter deretter ut de positive faktorene som legger til rette for samarbeid mellom barnehagen og flerspråklige foreldre, forteller hun.

– Mange kreative løsninger

Fredriksson og kollegene er også i gang med et annet prosjekt som omhandler foreldresamarbeid. En studie basert på kvalitative data.

– Her gjennomfører vi fokusgruppeintervjuer med to grupper av barnehagelærere. Tema for samtalene er samarbeid med foreldre som har en annen kulturell og språklig bakgrunn enn en selv. Hva fungerer? Er det noe man opplever som utfordrende? Hva kan man lære av hverandre?

– Vi ser at det er mange gode strategier der ute. Man kommuniserer på alle mulige kreative måter. Med kroppen, med øyekontakt, med gester. Man peker og anvender digitale verktøy, sier Fredriksson.

Begge studiene er del av et større forskningsprosjekt kalt SPrELL som er finansiert av Norges forskningsråd. Siden prosjektene fortsatt pågår, og ingenting er publisert, kan hun ikke røpe så mye om hva de har funnet til nå.

– Det jeg kan si, er at de mellommenneskelige relasjonene er avgjørende for å få til gode samarbeid, sier forskeren.

– I en av studiene jeg har lest i forbindelse med litteraturoversikten, som er gjennomført i Hellas og handler om å være migrantforelder, uttaler en far fra Albania så fint: «Alle er ulike og alle er like, men vi er jo bare mennesker». Han peker altså på viktigheten av å akseptere hverandre som man er.

– Møt hverandre med et smil

I filmen som er laget av Bergen kommune blir de ni foreldrene avslutningsvis spurt om hvilke råd de vil gi til barnehageansatte.

«Du kan for eksempel si til foreldrene: «Ja, vi forstår at dere kommer fra et annet land og en annen kultur. Hva kan vi gjøre som ansatte? Hvordan kan vi samarbeide? Hva tenker dere om vår plan?». Da blir det kanskje lettere for foreldrene å åpne seg» sier en av mødrene.

– Det foreldrene etterspør aller mest er det mellommenneskelige. Foreldresamarbeidet handler om å være likeverdige og ha respekt for hverandre. For uansett hvor man kommer fra, så ønsker man jo å bli møtt med et smil, sier prosjektleder Kjersti Nøvik.

Dette er også et tydelig budskap fra foreldrene. En av dem uttrykker følgende:

«Det viktigste er å smile. Smil og si velkommen. Det betyr alt!»

– En støtte

Filmen ligger nå ute på kommunens hjemmeside. Her finnes det også refleksjonsspørsmål relatert til filmens innhold og diverse informasjonsmateriell til foreldre på 25 språk.

– Det er opp til barnehagene selv om de vil ta materiellet i bruk. Informasjonsfilmen er ment å være en støtte i kompetansehevende arbeid, sier Nøvik.

Hun forteller at Avdeling barnehagemyndighet og Seksjon for kommunikasjon i Bergen kommune har samarbeidet om filmen.

– Kirkens bymisjon åpen barnehage har bidratt med rekruttering av foreldre. Vi kunne ikke laget denne filmen uten foreldre, og er veldige takknemlig for at de ville bidra med sine erfaringer, sier Nøvik.