– Barns kunnskap om kropp og seksualitet forebygger overgrep

– Vi kunne sikkert valgt mange tema, men synes dette er noe av det viktigste. Det er vi ikke alene om: Det ligger solid forankret i regjeringsplattformen at man i større grad skal sikre forebyggende tiltak når det gjelder vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er også kommet inn som et eget punkt i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Vi trenger ikke å argumentere for at dette er viktig, sier daglig leder Robert Ullmann. 

Nå har stiftelsen fått midler fra Helsedirektoratet for å utvikle et prosjekt som handler om forebygging. 

– Det gir oss mulighet til å jobbe enda grundigere med tematikken. Vi har lenge hatt barns rettssikkerhet som en overskrift. Det handler om at barn skal vokse opp under trygge rammer og gode oppvekstvilkår. I det temaet ligger blant annet gode rutiner på hvordan man jobber hvis man er usikre på om barn er utsatt for noe, sier Ullmann. 

Han legger til at det ikke er nok. 

– Under Arendalsuka tar vi det lenger. Man skal ha rutiner for å samarbeide blant annet med barnevern og politi, men det i seg selv er ikke godt nok når det handler om å forebygge. Og her kommer vi til kjernen i det: Vi skal ikke bare være i stand til å avdekke, men vi skal også gjøre barna i stand til å forstå og si fra når det er noe som ikke er greit. 

Ullmann er klar på at da må man også gå inn i et område som fremdeles er tabubelagt. 

– Vi vil hjelpe de ansatte til å lære barna om gode og vonde følelser, berøringer og hemmeligheter. Det handler om å gi kunnskap om kropp og seksualitet, tilpasset barnas alder. Det er et område der det er mye å ta tak i, sier han. 

Ansatte er usikre

Kanvas bruker både egne og eksterne krefter når det tabubelagte temaet skal opp i lyset i Arendal.

Pia Friis er fagkonsulent i Kanvas, og har jobbet mye med temaet i en årrekke. 

– Jeg er mye rundt i barnehagene og snakker med mange. Det jeg merker meg, er at barnehageansatte er usikre. De er usikre på barns seksuelle leker, hva som er normalt, hva som er overskridende adferd. Med de mange overgrepssakene som har blitt avdekket den siste tiden, blir bekymringene og usikkerheten større, sier hun. 

Har ikke kunnskap

Friis forteller at gjennomsnittlig tid fra et overgrep blir gjort, til det blir snakket om, er sytten år. 

– Veldig ofte er det fordi de som ble utsatt for dette ikke selv har vært klar over at de ble misbrukt. Fordi det foregår med nærstående personer de har tillit til. Når barna ikke har begrepene, ikke vet hva som er normalt, blir det vanskeligere å få det fram i lyset, sier hun. 

– Hvorfor er dette så vanskelig? 

– Det handler blant annet om manglende kunnskap. Det er få bøker om barns seksuelle helse, det er lite snakk om det, og begrepet er ikke nevnt i rammeplanen. Det er en mangel. Det handler også om frykten for å bli beskyldt for overgrep. Det styrer mange av følelsene og dermed handlingene, og denne usikkerheten fører ofte til at det blir gjort lite eller i verste fall feil tiltak.

Felles ansvar

Friis får følge av Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning, terapeut og forfatter, Øivind Aschjem, tidligere familieterapeut i Alternativ til Vold og initiativtaker til reddesmå.no, Sindre Borgund, barnehagelærer, Kjekstadmarka Kanvas-barnehage og 
Mathilde Tybring-Gjedde, stortingsrepresentant for Høyre. 

– Hvem bør få med seg dette? 

– Jeg tenker at det er et veldig viktig tema for alle som har noe med barn og samfunnet forøvrig å gjøre. Barna er framtiden vår, og å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt er noe vi alle har et ansvar for.