– Det kan virke befriende for både barn og pedagoger å møte verden og hverandre gjennom skapende prosesser, sier Lise Hovik som leder det kunstneriske forskningsprosjektet Lydhør i Kongsgården.
– Det kan virke befriende for både barn og pedagoger å møte verden og hverandre gjennom skapende prosesser, sier Lise Hovik som leder det kunstneriske forskningsprosjektet Lydhør i Kongsgården.

– En perfekt kombinasjon at barn og kunstnere kan utforske sammen

– I Reggio Emilia-filosofien snakker man om at barn har hundre språk. Vi ønsker å åpne for at vi kan bruke alle disse språkene i samspill med hverandre, sier Lise Hovik, en av forskerne bak prosjektet Lydhør i Kongsgården.

Publisert Sist oppdatert

– Vi lytter ikke bare med ørene, men med hele kroppen og sanseapparatet vårt, sier Hovik som er professor i drama og teater ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

Hun er leder for forskningsprosjektet Lydhør i Kongsgården.

Hovik beskriver prosjektet som et laboratorium for kunstnerisk forskning og samspill mellom barnehagebarn, sted, natur, kunst, gjenbruksmaterialer, pedagoger, kunstnere, og forskere.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Prosjektet har base i tidligere Kongsgården barnehage. I hagen har ReMida-senteret installert ulike lekerom til barna.</span><span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic"></span>
Prosjektet har base i tidligere Kongsgården barnehage. I hagen har ReMida-senteret installert ulike lekerom til barna.

Arrangerer kunstverksteder

Prosjektet startet opp i 2019 og har sin base i det som tidligere var Kongsgården barnehage i Trondheim – en fredet bygning med historie helt tilbake til 1600-tallet.

Etter omtrent 50 år som barnehage ble den ordinære barnehagedriften lagt ned i 2016, men Kongsgården er fortsatt et sted for små barn i byen. De siste årene har barnehagebarn kommet hit for å delta på kunstverksteder med kunstnere og forskere som er tilknyttet Lydhør-prosjektet.

– Gjennom disse verkstedene ønsker vi å utvikle måter å jobbe på, på tvers av kunst og pedagogikk for å utvikle kunstpedagogisk kompetanse både i barnehagene og blant kunstnere. Målet vårt er todelt; at barna skal få erfaring med kunstneriske og skapende prosesser, og at kunstnerne skal få erfaring med å jobbe med små barn. Verkstedene danner også utgangspunktet for ulike forskningsprosjekter, forteller Hovik.

Hundre språk

Lydhør-prosjektet er et samarbeid mellom ReMida – senter for kreativ gjenbruk i Trondheim kommune, Teater Fot og DMMH. Totalt ni barnehager i Trondheim har deltatt.

– Vi har vært opptatt av å binde ulike kunstfag sammen: Musikk, bevegelse, dans og drama, tegning og forming. Noen av prosjektene jobber også med lukt og smak. Målet er å aktivisere alle sansene til barna. Kunstnere jobber ofte med å aktivere våre sanser, derfor mener vi det er en perfekt kombinasjon at barn og kunstnere kan utforske sammen, sier Hovik.

I alt 18 kunstfaglige forskere fra DMMH og NTNU har de siste to årene vært involvert i ulike kunstverksteder i Kongsgården, opplyser prosjektlederen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Vi har arbeidet med temaet frø gjennom det siste året, forteller prosjektleder Lise Hovik. </span>
– Vi har arbeidet med temaet frø gjennom det siste året, forteller prosjektleder Lise Hovik.

– Vi har arbeidet med temaet frø gjennom det siste året. Barna har lyttet til lyden av frø, de har formet bilder med frø, de har lekt at de er frø, dusjet i frø, laget eliksir med frø, smakt på frø og plantet frø, forteller Hovik.

– I Reggio Emilia-filosofien snakker man om at barn har hundre språk. Vi ønsker å åpne for at vi kan bruke alle disse språkene i samspill med hverandre. Vi prøver å finne frem til uttrykksformer i møtet mellom voksne og barn som er sanselige, sier hun.

– Lyser av glede

– Hva slags erfaringer har dere gjort dere under prosjektet?

– En viktig erfaring er gleden som ofte lyser av barn som får holde på med kunstneriske prosesser. Vi opplever at dette er deres språk, språk de forstår på en direkte og kroppslig måte, og at det kan virke befriende for både barn og pedagoger å møte verden og hverandre gjennom skapende prosesser. Leken står sentralt i alle prosjektene, og dersom barn finner inspirasjon til leken, da er det mye som går av seg selv. Barnas fantasi spiller tilbake til kunstnerne og pedagogene, som finner ny inspirasjon til eget arbeid, sier Hovik.

– En annen viktig erfaring er hvordan naturen også spiller inn på avgjørende måter, og gir gode rammer og rom for både undring og samskaping.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Papirverksted med 2- og 3-åringer.</span>
Papirverksted med 2- og 3-åringer.

Magre kår

Hovik mener estetiske fag ofte har magre kår i barnehagen.

– Dette ble synliggjort gjennom forskningsprosjektet Blikk for barn. Da forskerne undersøkte hvor mye plass de ulike fagområdene fikk i barnehagene, kom de estetiske fagene klart dårligst ut. Man ser at det er lite fokus på dette fagområdet og at det i tillegg har blitt mindre timer til det i utdanningene. Resultatet av det ser man ved at det er lite kunstfaglige prosjekter og kompetanse på dette området i barnehagene, sier Hovik som har jobbet i barnehagelærerutdanningen siden 1996.

– Det er jo en villet politikk som ligger bak, å prioritere nyttefag som språkutvikling og basiskunnskaper for skolen fremfor kunst- og estetiske fag. Vi mener det er galt fordi vi mener barns språk først og fremst er estetiske, sier hun.

Små barn lærer verden å kjenne gjennom kroppslige erfaringer og sansninger, påpeker Hovik.

– Estetisk kunnskap danner basis for all annen kunnskap, og er så grunnleggende for barna, at det er underlig at de estetiske fagene ikke har en større plass i barnehagelærerutdanningen. Musikk, dans, drama og tegning burde være kjernevirksomhet i både barnehage og småskole, sier hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Barnehagebarna har blant annet fått utforske og leke i et utformet rom/installasjon.</span>
Barnehagebarna har blant annet fått utforske og leke i et utformet rom/installasjon.

Fortsetter arbeidet

Forskingsprosjektet Lydhør i Kongsgården ble formelt avsluttet i midten av juni med en egen Lydhør-festival. Hovik forteller at de i tiden fremover kommer til å presentere resultater fra prosjektet gjennom blant annet forskningsartikler, filmer og lydfiler.

– Vi håper at dette kan bli en ressurs for barnehagene i det kunstpedagogiske arbeidet.

Samarbeidspartnerne i Lydhør-prosjektet kommer til å fortsette med å arrangere kunstverksteder for barnehagebarn på ukedager og for barnefamilier i helgene, opplyser Hovik.

– Vi har fått fornyet støtte fra Kulturrådet for å jobbe videre med dette i det kommende året, forteller hun.

Lydhør-ledelsen er også i dialog med kulturavdelingen og oppvekstavdelingen i Trondheim kommune om muligheten for å etablere Kongsgården barnehage som en fast kunst- og kulturarena for byens yngste innbyggere.

Powered by Labrador CMS