DEBATT

Rammeplanen for barnehagen vektlegger bruken av digitale verktøy som en viktig del av barnehagens virksomhet. Bruk av skjerm skal ikke dominere som arbeidsmåte, og den digitale praksisen skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring utvikles, skriver artikkelforfatterne.
Rammeplanen for barnehagen vektlegger bruken av digitale verktøy som en viktig del av barnehagens virksomhet. Bruk av skjerm skal ikke dominere som arbeidsmåte, og den digitale praksisen skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring utvikles, skriver artikkelforfatterne.

Fysisk aktivitet og skjermbruk i barnehagen – en motsetning?

9. mai 2022 presenterte Helsedirektoratet nye anbefalinger om fysisk aktivitet. For barn under fem år har anbefalingene økt fra 60 minutter til 180 minutter daglig aktivitet og begrensning av skjermtid er tatt med.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Anbefalingene har skapt flere medieoppslag.

Skjermtid er fokus i overskriftene, mens økningen av fysisk aktivitet knapt nevnes. Spørsmålet er om det trenger å være enten eller, eller om det er tilrettelegging og bruk som må løftes opp og drøftes.

Ved barnehagelærerutdanningen på UiT Norges Arktiske Universitet forsker og formidler vi om fysisk aktivitet og digital praksis i barnehagen. Våre funn viser at aktiviteter med skjerm brukes i begrenset grad, og aktivitetsnivået er lavere enn anbefalingene. Vi stiller oss derfor undrende til det ensidige fokus media har på skjermtid.

Digital teknologi i barnehagen

Apparater med skjerm omtales ofte som digitale verktøy i faglitteraturen. Dette er en samlebetegnelse som kommer av de mange bruksområdene det er mulig å bruke disse innenfor. Ulik bruk nyanseres også av Helsedirektoratet som poengterer at skjermtid ikke er negativt når det brukes i «læringsøyemed».

Rammeplanen for barnehagen vektlegger bruken av digitale verktøy som en viktig del av barnehagens virksomhet. Bruk av skjerm skal ikke dominere som arbeidsmåte, og den digitale praksisen skal bidra til barnas lek, kreativitet og læring utvikles. Det trekkes frem at personalet skal være aktive sammen med barna, og barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til barna utvikler en begynnende forståelse for bruk av digitale medier (KD, 2017).

Ifølge Helsedirektoratet (2022) frarådes det bruk av skjerm for barn under ett år. For barn mellom 1 og 5 år bør tiden barna sitter i ro eller fastspent i våken tilstand reduseres. Bruk av skjerm og andre stillesittende aktiviteter bør begrenses og balanseres med fysisk lek og aktiviteter.

For barnehagen vil intensjonene med digital praksis få større betydning, hvor bruken bør planlegges og begrunnes. En fallgruve man må se opp for er å sette skjerm opp som en motsats til fysisk aktivitet. Digitale verktøy kan like gjerne fremme fysisk aktivitet, lek og kreativitet. Intensjonen vil derfor være avgjørende for om skjermtid er positiv eller negativ (Bølgan, 2018).

Barnehagene skal utnytte mulighetene som ligger i teknologien til å initiere og støtte opp om rammeplanens intensjoner. Vi ser flere gode eksempler på dette gjennom samarbeid med barnehager og barnehagelærerstudenter i praksis. Eksempler kan være bruk av kart-app på tur som kan gi barna nye opplevelser og økt turglede. Bruk av digitalt mikroskop og apper som indentifiser arter kan gjøre turen mer spennende og støtter opp om personalets kompetanse. Flere eksempler kan være produksjon av digitale bildebøker eller animasjonsfilm med objekter fra nærmiljøet. I tillegg finnes det stort potensiale i andre digitale verktøy uten skjerm.

Fysisk aktivitet i barnehagen

Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Personalet skal være aktive, og bidra med tilrettelegging av fysisk aktivitet og kroppslig lek ut fra nasjonale føringer. De skal med andre ord bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner og holdninger (KD, 2017).

De nye anbefalingene for fysisk aktivitet for aldersgruppen ett til fem år er økt fra 60 til 180 minutter hver dag. Aktivitetene skal være fordelt utover dagen, være varierte og ha ulik selvstyrt intensitet. Minst 60 minutter bør være med moderat eller høy intensitet. Anbefalingene trekker frem at personer som i sitt virke er i kontakt med barn må involvere dem i planlegging, samt tilrettelegge for gleden av å være i bevegelse (H-dir, 2022).

Karin Helene Danielsen, førstelektor i kroppsøving, UiT Norges Arktiske Universitet.
Karin Helene Danielsen, førstelektor i kroppsøving, UiT Norges Arktiske Universitet.

Vår kartlegging av fysisk aktivitet blant barn mellom tre og fem år i utvalgte barnehager i Tromsø viser at 64 prosent av barna om vinteren og 50 prosent om sommeren klarte å oppnå anbefalinger om 60 minutter med moderat til hard aktivitet. Guttene var flere minutter i aktivitet enn jentene, og det var stor variasjon mellom barnehagene. Disse funnene stemmer med andre nasjonale og internasjonale funn og tyder på at det kan være vanskelig å oppnå tilstrekkelig fysisk aktivitet i barnehagetiden. Årsaken kan være at barnehagene ikke har gode nok rutiner for tilrettelegging av fysisk aktivitet (Danielsen m. fl 2019).

Nils Christian Tveiterås, stipendiat, teknologi i barnehagelærerutdanningen, UiT Norges Arktiske Universitet.
Nils Christian Tveiterås, stipendiat, teknologi i barnehagelærerutdanningen, UiT Norges Arktiske Universitet.

De fleste barn i barnehagen har en gjennomsnittlig barnehageuke på rundt 41 timer (SSB, 2019?). Dette betyr at en barnehagehverdag er på rundt 8 timer, og utgjør mesteparten av barnas våkentid. Slik vi tolker de nye anbefalingene vil dette medføre at barnehagen har fått et større ansvar for å tilrettelegge og aktivisere barn slik at de når anbefalingene. Skal barna oppnå 180 minutter med daglig fysisk aktivitet må personalet ta grep og legge om rutinene for innholdet i barnehagehverdagen.

Hvordan kan vi jobbe med dette i barnehagen?

For det første, bevegelse må settes på dagsorden, personalet må drøfte hvorfor det er viktig at barn beveger seg og hva som faktisk får barn i aktivitet. Holdninger blant personalet har mye å si for utvikling av praksis. Dette gjelder i planarbeid, dagsrutiner, kurs og spontane aktiviteter. Målet må være mindre stillesitting i hverdagen og verktøyene man bruker for å oppnå det spiller mindre rolle så lenge fokuset er på å tilrettelegge for barnas bevegelsesglede.

For det andre er det viktig å ikke se seg blind kun på enkelte utfordringer. Skjerm trenger ikke være en passiviserende aktivitet slik media fremstiller det, men er populært og engasjerer barn. Engasjementet kan man bruke til å motivere til lek og læring i bevegelse. Det handler om å ta barna på alvor og bruke deres interesser i både planlagte og spontane aktiviteter. Ansatte bør være bevisst hvilke aktiviteter de tilbyr i løpet av en dag og om disse oppfordrer barna til å bruke kroppen tilstrekkelig. Et barn som leser eller perler i timevis hver dag blir for eksempel sjeldent betraktet med bekymrede øyne, selv om det både påvirker øyne, nakke og aktivitetsnivå.

Torstein Unstad, Universitetslektor i pedagogikk, UiT Norges Arktiske Universitet.
Torstein Unstad, Universitetslektor i pedagogikk, UiT Norges Arktiske Universitet.

Videre er det viktig å øke kompetansen, noe som i like stor grad gjelder teknologi som fysisk aktivitet. Inspirasjon utenfra bør kombineres med kreativitet og lokale tilpasninger. Tilrettelegging for fysisk aktivitet som utfordrer hele bevegelsesapparatet er viktig og må prioriteres i lek og aktivitet gjennom hele dagen, både ute og inne. Vi vil understreke at å være ute ikke er det samme som at alle barn er i bevegelse. Ansatte må ta aktiv del i tilrettelegging og aktivitet. Utformingen av rom og uteområder påvirker også barnas lek og aktivitetsnivå og må derfor innby til variert bevegelse, uansett årstid.

Til sist, barnehageansatte er i en unik posisjon og har store muligheter og plikt til å påvirke barnas levevaner da disse etableres tidlig. Ved å fremme fysisk aktivitet og helsefremmende vaner øker sannsynligheten for varig livsstilsendring hos de fleste barn. En sunn livsstil både med og uten skjerm.

Litteratur

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Danielsen, K.H.; Mathisen, G.; Stålesen, J.H. (2019). Målt fysisk aktivitetsnivå i tre barnehager sommer og vinter. Fysioterapeuten 2019; Volum 86 (1)

Helsedirektoratet. (2022). Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet, hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling

Kunnskapsdepartementet (KD). (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Statistisk sentralbyrå (SSB). (2019). Fakta om barnehager. SSB, hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/faktaside/barnehager



Powered by Labrador CMS