– Det er viktig at de ansatte vet hvordan maten som serveres påvirker barna

Hun hadde fagbrev som kokk da hun begynte i barnehagen. Etter hvert har hun videreutdannet seg innen kost og ernæring rettet mot barn og unge.

– Jeg hadde lyst til å jobbe med både barn og mat, og slik kunne jeg gjøre begge deler. Jeg var veldig kresen da jeg selv var barn. Nå handler jobben min om å lære barna å utvikle matmot. Det er artig å se hvordan de utvikler seg, til å spise alt mulig, og at de også har kunnskap om hvor maten kommer fra.

Det sier Cassandra Duesund, som de siste årene har vært matansvarlig i Espira Rå barnehage i Rådal i Bergen kommune. En barnehage med plass til 255 barn fordelt på 11 avdelinger.

– Det er en jobb som gir utrolig mye glede, og der jeg også har sett hvor lite som skal til for å få barna til å spise ulike ting - men også hvor mye vi voksne har å si.

Litt motstand

Hun er ikke i tvil om at holdningene til de som jobber med barna har stor betydning - og forteller om en viss skepsis blant enkelte av de ansatte noen ganger. Mot fisk, blant annet - som tradisjonelt kanskje ikke er det enkleste å få barn til å like.

– I slike tilfeller må man legge private holdninger og meninger hjemme. Vi kunne nok sikkert servert makaroni og pølse hver dag, og det ville vært en hit blant mange, legger styrer Ingrid Christina Matre til med et smil.

Men i stedet serveres det både fisk, frukt, grønnsaker og grove rundstykker. I tråd med Helsedirektoratets Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, Espiras egen matsatsing og med inspirasjon blant annet fra Matjungelen. Ingredienser forskning viser at det spises jevnt over for lite av i barnehagene.

Duesund er klar på at ressursene som finnes der ute er til god nytte.

– Jeg kan vise til forskning og kunnskap om hva som er sunt. Da blir det enklere å argumentere for hvorfor man serverer ulike typer mat. Og det blir enklere å «stå på sitt» når det kommer til å prøve ut nye ting. Selv om enkelte kanskje er skeptiske i starten, så fungerer det gjerne etter hvert.

Krever kompetanse

I den nye Folkehelsemeldinga pekes det på at hvis barnehagene skal være i stand til å gi et mattilbud i tråd med kostrådene, og til en rimelig pris, krever det god kompetanse hos de ansatte i barnehagene.

Styrer Ingrid Christina Matre sier det er kompetanse de ansatte i Espira Rå ikke nødvendigvis har.

– De har ikke kunnskapen om næringsinnhold i de ulike matvarene, eller hvilke sammensetninger som fungerer, på lik linje med det Cassandra har. Det er heller ikke påkrevd: Vi har ansatt den kompetansen. De som jobber på avdeling gjør det de er gode på, nemlig å jobbe med barn.

Samtidig er det krav i Rammeplanen om at barnehageansatte skal ha kunnskap om mat og kosthold.

– Så vi kan ikke velge det bort. Vi har ekspertisen på huset, så vi trenger ikke å gå så langt for å finne kunnskap. Det er viktig at de ansatte vet hvordan maten påvirker barnas helse og hvilket utgangspunkt de har for å mestre og lære. Den forståelsen er det viktig at alle de ansatte har. Og at de skjønner at et måltid handler om mer enn å spise, sier styreren, og fortsetter:

– Men så kommer neste steg på stigen: Å vite mer om matens næringsinnhold og sammensetning. Det er et eget fag, og det er det en grunn til. Å ha ansatt kokk er bare fordeler, og en stor hjelp når vi skal legge til rette for å gi barna gode vaner, som de kan ta med seg videre i livet.

Pedagogisk arena

Matre forteller at barnehagen tar 600 kroner i kostpenger, og har et tilbud om fullkost. Det vil si at barna ikke tar med seg noe hjemmefra, men får servert frokost, lunsj og et ettermiddagsmåltid i barnehagen.

Men de første årene etter at barnehagen åpnet praktiserte de matpakker.

– Hva barna hadde i matpakka var veldig ulikt. Nå får alle servert det samme, noe som legger helt andre forutsetninger for å snakke om maten. Barna tør å smake, det er sunt og næringsrikt. Det er viktig for oss å få fram at måltidet er en pedagogisk arena, der vi skal bruke tid, der barna skal lære og der vi skal snakke sammen. Foreldrene får også tilgang til oppskriftene, slik at de kan lage den samme maten hjemme om de ønsker det.

– Vi opplever at foreldrene er udelt positive, og jeg har ikke opplevd noen som har reagert på prisen. Tvert imot: Tilbakemeldingene vi får tyder på at de setter pris på tilbudet.

En del av kostpengene blir brukt til å finansiere stillingen på kjøkkenet.

– Ved å ha en matansvarlig betyr det at vi slipper å ta personalet vekk fra arbeidet med barna. Måltidet er en pedagogisk arena der fagområder som språk og matematikk også er representert når barna er med på aktiviteter som å dekke bordet eller bake rundstykker. Der ligger det masse læring. At de ansatte kan dedikere tiden sin til barna, har stor betydning - og det gir et godt utgangspunkt for å jobbe pedagogisk rundt måltidssituasjonen.

Matre forteller videre at et godt mattilbud er en viktig satsing for barnehagen - og dermed noe de har valgt å investere i.

– Vi har hatt ansatt kokk i mange år, og siden vi er så stor en barnehage har vi storkjøkken. Vi fikk helt nytt kjøkken for halvannet år siden, noe som var en stor investering for oss, sier Matre.

Kostpenger fungerer etter selvkostprinsippet. Det vil si at alt som kommer inn fra foreldrene skal brukes på mat og drikke til barna, eller på å ansette personell med matansvar. Ifølge fersk statistikk fra SSB krevde 98 prosent av barnehagene inn kostpenger i januar i år.

Dyrere mat

600 kroner i måneden betyr at foreldrene betaler 10 kroner per måltid, inkludert kokk.

– Det merkes at det er blitt mer krevende nå når maten er blitt dyrere. Men det gjør også at man blir mer bevisst på å ta vare på svinn, og å utnytte de råvarene man har tilgjengelig. Nå tar vi vare på absolutt alt, og personalet er blitt mer bevisst på å ikke laste opp for mye på barnas tallerkener, sier Cassandra Duesund.

Nettopp å forhindre matsvinn kan man finne mye om hos blant annet Matjungelen. Der kan man lære å bli en brødredder, matredder, eller invitere til restefest. Det er også flere artikler om søppel. Samtlige utstyrt med informasjon om bakgrunn for aktiviteten, tips til forberedelse og gjennomføring, hvordan man kan snakke med barna - og tips til hvordan man kan variere og videreføre aktiviteten. De ulike aktivitetene har også råd om alder på de som deltar, utstyrsliste, samt gode tips i form av blant annet andre nettressurser.

– Da jeg begynte å bruke Matjungelen, saumfarte jeg nettsidene og fant det som var relevant for oss. Blant annet tips om smakssamling. Og spirejungel, der barna kan være med og dyrke egne grønnsaker. Vi har skrevet ut bilder av sopp og tatt med oss på tur. Det ligger også videoer der, med tips om at barn må smake flere ganger, sier hun, og legger til:

– Vi har nok brukt litt av alt mulig, men jeg er særlig glad i de ulike aktivitetene.

Matre skryter av måten Duesund blant annet har jobbet konkret med de barna som ofte «ikke liker».

– Hun inviterte barna til kjøkkenet hvor hun lærte dem om de ulike smakssansene, og presenterte nye smaker for hver smakssamling. Hun snakket om smaksløkene på tunga, om supersmakere og de ulike smakene. Vi lærte ting, vi voksne også. Så fikk barna med seg et bilde av det de hadde smakt den dagen, slik at de kunne fortsette samtalen på avdelingen eller hjemme.

– Det er lettere når det man gjør er forankret i helt konkrete ting fra forskningen. Mange ser på mat som bare en del av hverdagen, men det er så mye man kan bruke mat- og måltidssituasjonen til pedagogisk, avslutter Duesund.

LES OGSÅ:

– Drømmen er at Matjungelen kan støtte barnehagene i å løfte folkehelsen over hele landet