Fysisk aktivitet: «Vi får ikke gjort så mye som jeg ønsker. Kulturen i barnehagen bestemmer»

I en fersk studie publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning undersøker hun og kollegene Anne Holla Sivertsen og Karin Kippe hvordan barnehagelærere jobber med fysisk aktivitet på avdelingen, hva de erfarer av utfordringer og muligheter, og hvilken kunnskap de savner i sitt arbeid med fysisk aktivitet.

– Dette er fagområdet vårt i utdanningen, og vi er veldig nysgjerrige på hva som foregår ute i barnehagene og hvordan de ansatte både oppfatter, erfarer og forstår betydningen fysisk aktivitet har for barn i barnehagealder, sier Kathrine Bjørgen som er professor i fysisk aktivitet og helse ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH).

Bevegelsesglede

Rammeplanen vektlegger at barnehagen skal være en daglig arena for fysisk aktivitet, legge til rette for at alle barn får oppleve bevegelsesglede og fremme fysisk og psykisk helse.

Det er svært viktig for barns utvikling at de får brukt kroppen sin og utfordret sansene og motorikken, påpeker Bjørgen.

– Vi vet at det er forskjeller mellom barnehager i hvor fysisk aktive barna er. Vi var derfor nysgjerrige på hvilke praktiske og teoretiske kunnskaper barnehagelærerne bruker fra utdanningen sin når de tilrettelegger for fysisk aktivitet, og om det er behov for ny kompetanse innenfor dette feltet som vi ikke dekker i utdanningen i dag.

– Hvilket kompetansebehov kjenner barnehagelærere på i hverdagen? Og hvordan påvirker samfunnsendringer som økt digitalisering og mer stillesittende atferd profesjonen i arbeidet med barns fysiske aktivitet? Dette har vært lite belyst i tidligere forskning, sier professoren.

Erfarne pedagoger

Forskerne intervjuet ti barnehagelærere fra ti ulike barnehager. Disse hadde 4 til 18 års arbeidserfaring fra barnehage.

– Vi valgte informanter uteksaminert fra én institusjon, for da visste vi at de hadde vært igjennom mye av det samme i utdanningen av teoretiske og praktiske aktiviteter, forteller Bjørgen.

Fem av informantene jobbet i barnehager med natur- og friluftslivprofil, mens resten jobbet i barnehager uten noen spesifikk profil.

Kultur og holdninger

I intervjuene delte barnehagelærerne erfaringer fra arbeidet sitt med fysisk aktivitet i barnehagen.

Flere av informantene hevdet at å jobbe med tematikken krever engasjerte ansatte som jobber mot et felles mål, fordi det smitter over på barna. Noen vektla også betydningen av å være aktive rollemodeller selv for å fremme barns fysiske aktivitet.

Ifølge en av pedagogene som jobbet i en barnehage uten en spesifikk profil, er kulturen blant de ansatte avgjørende:

Vi får ikke gjort så mye som jeg ønsker. Kulturen i barnehagen bestemmer, noen er mer opptatt av tegning inne enn fysisk aktivitet ute. Alt avhenger av personalets interesse, og kulturen i personalgruppen er avgjørende for valg av aktiviteter og turvirksomhet.

Flere av informantene erfarte kollegers holdninger og kulturen i personalgruppa som begrensninger for barns fysiske aktivitet:

– Man kunne selv ha interesse for å ta med barna på skitur eller sette i gang aktiviteter ute, men det blir tungt hvis man alltid er alene om å drive disse prosessene, sier Bjørgen.

– Studien viser hvor viktig det er å jobbe kollektivt på en avdeling, og at man har en felles forståelse av hva fysisk aktivitet er i barnehagen og hva som er viktig for barn i dag når det kommer til fysisk aktivitet. Flere av informantene sa at de savnet litt denne fellestenkningen.

Naturens og utemiljøets betydning

Barnehagelærerne tilla både det fysiske miljøets utforming og egenskaper, tilgang til utstyr og kort avstand til ute- og naturmiljø til alle årstider stor betydning for barns fysiske aktivitet.

Alle informantene hevdet at turer i natur og nærmiljøet bidrar til et høyt nivå av aktivitet. De erfarte at naturen kunne tilby større variasjon i fysiske utfordringer for barna sammenlignet med barnehagens miljø.

En av barnehagelærerne som jobbet i friluftsbarnehage pekte på at ansatte trenger kunnskap og kompetanse om fysiske miljø som fremmer barns aktivitet. Pedagogen trakk frem kort avstand til turmål, erfaring i pakking og tidsbruk som særlig viktig for arbeid med fagområdet, i tillegg til at fysisk aktivitet må etableres i barnehagens grunnverdier.

Ytre faktorer

I intervjuene nevnte barnehagelærerne ytre faktorer som kostnader til buss for å komme seg til naturmiljø, barns manglende bekledning og utstyr, tidspress og sykefravær hos ansatte samt været og årstider, som begrensende i arbeidet med fagområdet.

Foresatte som anser været som for kaldt eller dårlig for turvirksomhet, eller som uttrykker bekymring for at barn kan skade seg, ble også trukket frem som en begrensende faktor.

Mens to av informantene i barnehager uten spesifikk profil erfarte at lokale værforhold kunne være utfordrende, særlig vinterstid med kalde dager, hevdet noen av informantene som jobbet i friluftsbarnehage derimot at været og årstidene ikke er utfordrende, men en mulighet til å være kreative sammen. De trakk frem at det å bruke årstider er en styrke i det pedagogiske arbeidet, og fortalte at de jobbet målrettet mot foresatte om å ha riktig bekledning og utstyr.

Flere pedagoger fra ordinære barnehager enn fra friluftsbarnehager erfarte at barns bekledning, transport til turmål, været, årstider og foresattes bekymringer var begrensende faktorer for arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagen, opplyser Bjørgen.

– Informantene fra friluftsbarnehager syntes i større grad at de jobbet godt med barns fysiske aktivitet. De hadde andre rutiner, bedre utstyr og kanskje også mer kompetanse i å lede prosesser ute i naturen og med tilrettelegging av fysiske aktiviteter enn man hadde i de andre barnehagene, forteller forskeren.

Samtlige barnehagelærere erfarte imidlertid at sykefravær og bruk av vikarer hadde negativ innvirkning på muligheten til å gjennomføre aktiviteter med barna.

– De følte at de sjelden fikk realisert sine ideer og prosjekter til det fulle fordi det var mye utskifting av ansatte på grunn av sykefravær. Det er tungt å holde på med prosjekter hvis det stadig kommer nye vikarer inn, det blir lite kontinuitet.

Nytt kunnskapsbehov

Alle informantene følte på et behov for ny praktisk og teoretisk kunnskap som følge av samfunnsendringer og barns behov for fysisk aktivitet, forteller Bjørgen.

«De ønsker mer kunnskap om hvordan ansatte kan imøtekomme samfunnets organisering av en barndom der barn er mer stillesittende og tilbringer stadig mindre tid i naturen, og om hvordan dette har sammenheng med psykisk helse» skriver forskerne i artikkelen publisert i Nordisk barnehageforskning.

Samtlige barnehagelærere nevnte dessuten et behov for mer kunnskap om hvordan de kan lede og gjennomføre endrings- og utviklingsarbeid innenfor fysisk aktivitet, spesielt med tanke på holdninger og kultur i personalgruppa.

– Informantene savnet et fokus på ledelsesteknikker i utdanningen, både for å kunne motivere medarbeidere og drive holdningsskapende arbeid, forteller Bjørgen.

Dette er noe barnehagelærerutdanningen må ta tak i, påpeker hun:

– Vi må ruste kommende barnehagelærere til å forstå hvordan man kan jobbe kollektivt på en avdeling for å løfte opp en tematikk som fysisk aktivitet.

– Et felles fagspråk som angår barns fysiske aktivitet, kan bidra til kollektive prosesser som motiverer ansatte i arbeidet med å fremme barns fysiske aktivitet, sier Bjørgen.

Praktisk undervisning

I intervjuene fikk barnehagelærerne spørsmål om hvilke praktiske og teoretiske kunnskaper de anvender fra utdanningen sin i arbeidet med fysisk aktivitet i barnehagen.

Flertallet av informantene hevdet å ha lært aller mest av den praktiske undervisningen, som for eksempel turvirksomhet, bygging av naturlekeplass og matlaging ute.

En av informantene fortalte flere historier om nytten av praktisk kunnskap, og mente at det handler om å få ting til å flyte og å få gjort ting relativt hurtig.

«Det kan handle om å tenne opp et bål, bruk av tau for å skape fysiske utfordringer for barna, sette opp en lavvo og lære barna om påkledning, som for eksempel å brette sokkene over stillongsen før de tar på sko» utdyper forskerne i sin artikkel.

– Her er det viktig å påpeke at barnehagelærerutdanningene har fått mindre ressurser de siste årene. Ofte har dette gått utover de praktiske aktivitetene i utdanningen, som informantene sa at man trenger mer av. Vi er mindre i gymsal og det er mindre av aktivitetene som følger årstidene nå enn for kanskje ti år tilbake, sier Bjørgen.

– Hva kan utdanningene gjøre for å styrke den praktiske kunnskapen til kommende barnehagelærere?

– Utdanningen kan i større grad integrere teori i praktiske undervisningsøkter for å skape en helhetlig forståelse av barns fysiske aktivitet og helse. Studentene bør få relevante og dagsaktuelle caser fra barnehagehverdagen som utfordrer til faglig drøfting. Praktiske oppgaver som skal utøves og reflekteres over, sammen med barn og ansatte i barnehagen.

Aktivitet i innemiljøet

Studiens funn tyder også på at personalet i større grad kan tilrettelegge for fysisk aktivitet inne i barnehagen, ifølge forskeren.

– I intervjuene snakket informantene enten om fysisk aktivitet i barnehagens utemiljø eller når de var på tur. De snakket veldig varmt om naturen og at den fremmer den fysisk-motoriske utviklingen til barn. Vi savnet litt tanken om at det også er mye man kan gjøre for å fremme fysisk aktivitet inne – som igjen fremmer barns motoriske utvikling og koordinasjon.

Med god tilrettelegging kan innemiljøet være en stor inspirasjon til bevegelse for veldig mange barn, påpeker Bjørgen.

– Kanskje kan man lage en liten hinderløype i gangen? foreslår hun.

– Vi mener det er rom for å tenke bevegelse inne i mye større grad enn det informantene nevnte i intervjuene. Men da må alle ansatte være innstilte på å skape muligheter for fysisk aktivitet innendørs.

Barns fysiske aktivitetsnivå er avhengig av hvordan ansatte tilrettelegger og er rollemodeller for barna, både ute og inne, påpeker forskeren.

Variasjoner i aktivitetsgrad

Rådet fra Helsedirektoratet er at barn i alderen 1–5 år bør være allsidig fysisk aktive gjennom varierte bevegelser, aktiviteter og lek i minst 180 minutter fordelt utover dagen. For barn over 3 år er anbefalingene minimum 60 minutter med moderat til hard intensitet daglig.

I en studie fra 2019 – som omfattet 240 barn i 13 barnehager – fant Bjørgens forskerkollega, Karin Kippe, store forskjeller mellom barnehagene når det gjaldt fysisk aktivitet. I barnehagen med lavest aktivitetsgrad hadde barna 44 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå, mot 77 minutter i barnehagen med høyest aktivitetsgrad.

– Det er bekymringsfullt hvis det blir store ulikheter i hvor fysisk aktive barna har mulighet til å være i løpet av barnehagehverdagen sin. Det vil kunne bidra til ulik utvikling. Så det å ha bevissthet rundt dette, og involvere både ansatte og barn i diskusjonene rundt hva man kan gjøre for å bli glad i å bevege seg og bruke kroppen på en god måte – er viktig, sier Bjørgen.

– Vi vet at flere barn og unge sitter mer i ro i dag som følge av den teknologiske utviklingen. Gode vaner bør etableres tidlig, og barnehagen har en unik mulighet til å gi alle barn muligheter til å kjenne på kroppslige utfordringer og bevegelsesglede i en tidlig fase av livet, legger hun til.

Felles holdninger

Forskerne mener funnene i studien indikerer et behov for økt faglig kunnskap og et felles fagspråk i barnehagen om barns fysiske aktivitet, samt kompetanse i å lede utviklingsarbeid for kollektive holdninger, verdier og kultur blant kolleger i fagområdet.

«Felles holdninger blant ansatte, kollektiv bevissthet og forståelse for egenverdien av fysisk aktivitet er sentrale faktorer for å fremme barns bevegelsesglede» påpeker de i forskningsartikkelen.

– Barnehagene kan for eksempel samarbeide med eksterne fagpersoner for å få hjelp og innspill til hvordan man kan fremme god kultur for fysisk aktivitet, sier Bjørgen.

– Styrere og pedagogiske ledere har også en viktig rolle i å motivere alle ansatte til å reflektere over: «Hva er mine styrker? Hva kan jeg bidra med inn i fellesskapet?». Ikke alle er like glade i å dra på skitur eller spille fotball, men alle kan bidra på sitt vis. Man kan også spørre barna om hva de synes er interessante aktiviteter, avslutter forskeren.