DEBATT

«Jeg vil ha en barnehage hvor alle barn blir sett, hørt og anerkjent for de unike, verdifulle menneskene de er, og ikke bare som tall på et Excel-ark eller hoder som må telles i en for stor barnegruppe,» skriver artikkelforfatteren.

«Jeg vil ha en barnehage hvor alle barn blir sett, hørt og anerkjent for de unike, verdifulle menneskene de er, og ikke bare som tall på et Excel-ark eller hoder som må telles i en for stor barnegruppe,» skriver artikkelforfatteren.

«Jeg vil ha en barnehage hvor de ansatte kan føle mestring og glede i arbeidet sitt, ikke utilstrekkelighet og dårlig samvittighet»

«Kampen om økt grunnbemanning i barnehagene er tung og langdryg. Når skal regjeringen innse alvoret i bemanningssituasjonen?» spør Renate Severinsen.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barna i barnehagen blir stadig yngre, men en økning i ansatte og slik økt kvalitet i mottakelsen og trygging av disse barna, skjer ikke. Barna i barnehagen viser til stadig økt nivå av stress, men en økning av ansatte og slik mulighet for å skape roligere og mer forutsigbare barnehagehverdager, skjer ikke. Barn dør i ulykker i barnehagen, men en økning av ansatte som kunne ha vært til stede og kanskje reddet liv, skjer ikke.

Barnehagefolk er unike folk. De er varme, rause, lekne, kunnskapsrike og profesjonelle. De støtter, trøster og er der for barna i den kanskje viktigste delen av livet. For det er ingen tvil om at en god barndom varer livet ut. Barnehagelærere er spesialister i barn og barndom. De har bred kunnskap som favner alt fra barns språkutvikling, ulike former og forutsetninger for tilknytning, relasjonsbygging, og de spiller en avgjørende rolle når det gjelder å oppdage barn som blir utsatt for vold og overgrep.

Likevel blir de avfeid gang på gang når de roper varsko om bemanningssituasjonen, fordi den blant annet bidrar til at barnas sikkerhet ikke kan ivaretas på en tilstrekkelig måte.

Bes svare på noe de ikke har kunnskap om

Istedenfor å høre på alle som roper klart og tydelig at det må endring til, så gir barnehageeiere, på oppfordring fra Utdanningsdirektoratet, heller ut en foreldreundersøkelse som ber foreldre ta stilling til om de synes personaltettheten i barnehagen er tilstrekkelig. Foreldre bes svare på noe som de fleste ikke har kunnskap om. Det er umulig for foreldre å få et reelt innblikk i hvordan personaltettheten er i deres barnehage i løpet av de få minuttene de er til stede i løpet av en dag. Foreldrene ser ikke at avdelinger må passe hverandres barn for å få gjennomført møter, og slik ender opp med å være tre ansatte på 36 barn. De ser ikke at pedagogisk leder forsvinner på planleggingstid og det da bare er to ansatte igjen på 18 barn.

Når foreldrene så blir opplyst om de reelle forholdene gjennom ulike modige grupper som blant annet Foreldreopprøret og Barnehageopprøret, holder mange barnehageeiere opp foreldreundersøkelsen som et skjold og sier at «nei, dere sa i foreldreundersøkelsen at dere er fornøyde, så vi kommer ikke til å øke grunnbemanningen».

Det er et hån ikke bare mot de barnehageansatte, men også mot foreldre og barn, hvordan enkelte barnehageeiere gjemmer seg bak resultatene av en undersøkelse som gang på gang kritiseres av fagfolk for å ikke være verken statistisk representativ, egnet for sammenligning eller forskningsmessig valid. Likevel brukes resultatene ukritisk av mange barnehageeiere for å skryte av den gode kvaliteten barnehagene deres holder.

Under koronapandemien har vi for første gang fått se hvordan barnehagene kunne vært dersom bemanningsnormen var reell, og tilbakemeldingene fra barnehageansatte er klokkeklare. Barna trivdes bedre, de var mindre stresset, det var mindre gråt på de yngste barna, utrygge barn ble trygge, og de ansatte kunne endelig gjøre den jobben de ønsket å gjøre, nemlig å være til stede i relasjon med alle barn istedenfor å bare måtte holde oppsyn med en altfor stor barnegruppe.

Det er uholdbart at mange ansatte ønsker seg tilbake til den røde perioden, fordi de opplevde at da var de i det minste godt nok bemannet.

En barnehage hvor alle blir sett, hørt og anerkjent

Jeg vil ha en barnehage hvor alle barn blir sett, hørt og anerkjent for de unike, verdifulle menneskene de er, og ikke bare som tall på et Excel-ark eller hoder som må telles i en for stor barnegruppe.

Jeg vil ha en barnehage hvor de ansatte har tid til å delta i lek sammen med barna, ikke en barnehage hvor barn stadig blir avvist fordi de ansatte ikke har tid til å leke med bare én, fordi de samtidig har eneansvar for 13 andre.

Jeg vil ha en barnehage hvor alle barn blir sett, hørt, respektert og anerkjent som subjekter med rett til medvirkning i eget liv og barnehagehverdag, fremfor en barnehage hvor barnas initiativ og forslag må vente eller utgå fordi det ikke er nok ansatte til å følge dem opp.

Jeg vil ha en barnehage hvor de ansatte kan føle mestring og glede i arbeidet sitt, ikke hvor de må gå hjem med en følelse av utilstrekkelighet og dårlig samvittighet.

Jeg vil ha en barnehage hvor alle barn som blir utsatt for vold og overgrep blir oppdaget og får hjelp, fordi barna har trygge rammer og tilstedeværende ansatte rundt seg som klarer å oppfatte de små tegnene om at noe ikke er som det skal.

Jeg vil ha en barnehage hvor foreldreundersøkelsen i det minste blir brukt slik den var ment, hvor den bidrar til å heve kvaliteten, og ikke brukes som en unnskyldning for å fortsette å ha utilstrekkelig personaltetthet.

Hva slags barnehage vil regjeringen ha?

Det kan umulig være den samme barnehagen som jeg vil ha, for da hadde tilskuddene til barnehage økt, og barnehagene hadde blitt sikret en forsvarlig grunnbemanning gjennom en lovfestet bemanningsnorm som gjelder både avdelingsvis og i hele barnehagens åpningstid.

Powered by Labrador CMS