Tønsberg kommunes satsing på økt grunnbemanning i
barnehagene, har vakt oppsikt ut over kommunens grenser. Etter at en prøveordning først så dagens lys i budsjettet for 2021, har resultatene vært så gode at
prosjektet gikk over til ordinær drift i 2023.
Et lokalpolitisk maktskifte i høst, har ikke satt noen
stopper for viljen til å prioritere tiltaket. Forankret i følgeforskningen som
Universitetet i Sørøst-Norge har utført, har den tverrpolitiske enigheten vært bred.
Gjennom trinnvise utvidelser underveis, er man nå kommet opp
i 21 stillinger som går ut over det bemanningsnormen strengt tatt krever, i til
sammen 10 av 27 kommunale barnehager.
Foreslått kuttet i spareplan
Men det koster. I kommunedirektørens forslag til spareplanen «Sunn kommuneøkonomi», var det foreslått å redusere den økte grunnbemanningen
med 7 millioner kroner.
Politikerne ville det annerledes, og i mai fremmet posisjonen,
bestående av Høyre, KrF, FrP og Venstre forslag om at satsingen skulle fjernes fra
innsparingsprosjektet. Et forslag som ble banket gjennom av kommunestyret denne
uka.
– Det betyr at vi har vernet den økte grunnbemanningen i
barnehagene i Tønsberg, bekrefter Mathias Willassen Hanssen (H), leder for
Utvalg for oppvekst og opplæring til barnehage.no.
Han er imidlertid klar på at denne typen satsninger er tøft
for kommunen å finne penger til på egen hånd. Noe han også har tatt opp direkte
med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
I Tønsberg har man tilsatt både assistenter/fagarbeidere og
barnehagelærere, og gått fra 420 til 441 ansatte i kommunens barnehager. Det
tilsvarer en økning på 4,8 prosent. Å videreføre ordningen til alle kommunale
barnehager, krever 35 nye årsverk, påpekte Hanssen i et brev til Nordtun 1.
februar.
35 årsverk til 23,8 millioner
Henvendelsen førte til at han sammen med virksomhetsleder
for Tønsbergs kommunale barnehager, Anita Schjelderup, ble invitert til å dele
erfaringer, i Nasjonalt forum for barnehagekvalitet.
Da regjeringen noe senere la fram sitt forslag til revidert
nasjonalbudsjett, og kommuneproposisjonen 2025, var det satt av 250 millioner
kroner til «bemanning i barnehage».
Hanssen har grunn til å tro at Tønsberg vil få cirka 2,5
millioner av dette, gjennom fordelingsnøkkelen i kommunenes inntektssystem.
– Ikke i nærheten av nok til det vi trenger til å fortsette
å bemanne opp, medgir han.
– Bare for å ta det som gjenstår i kommunale barnehager,
trengs 35 årsverk til en årlig lønnskostnad på 23,8 millioner kroner. Og så
kommer et tilsvarende beløp for å sørge for at også de private barnehagene får styrket
sin bemanning. Så totalt nær 50 millioner, sier Hanssen.
Tønsberg har nemlig cirka halvt om halvt med private og kommunale
barnehager.
Funnene fra forskningen
Store beløp er allerede investert. En fortsatt opptrapping vil
kreve enda mer. Men i Tønsberg mener altså lokalpolitikerne på at de får igjen
for satsingen.
– Helt klart basert på det som har kommet fram i
følgeforskningen, sier Hanssen.
Han trekker fram ansattes opplevelse av å ha mer tid med
barna, som den tydeligste kvalitetsmessige effekten. Funn fra følgeforskningen oppsummerer han ellers slik:
- Barna får mer mulighet til å være i lek over tid
og fullføre leken, og det er mer lek på tvers av alder og kjønn
- Personalet opplever at det er mer ro og tid på
avdelingene og at det er mer tid til å lytte og samtale med barna.
- Både personalet på avdelingene og styrerne opplever
at de er mer tilgjengelige for foreldrene, og har tid til ro og samtaler. Både
i daglige møter, og ved henvendelser.
- Selv med økt grunnbemanning oppfylles
personalnormer per barn kun i korte perioder.
- Man ser spor av at økt barnehagelærertetthet gir
økt kvalitet.
Hele rapporten kan
leses her.
– Kun merket, ikke øremerket
«Tønsberg kommune vil, så lenge det er økonomisk
handlingsrom fortsette å satse på økt grunnbemanning i barnehagene våre, men vi
ser det som utfordrende å fortsette satsingen slik de økonomiske rammene våre
er i årene framover», står det i brevet Hansen sendte til Nordtun.
På spørsmål om det nye inntektssystemet for kommunene som
regjeringen nylig har lansert, vil bedre den helhetlige økonomiske situasjonen
for Tønsberg, svarer oppvekstutvalgets leder «heller tvert imot».
Likevel gir han uttrykk for at regjeringens bemanningsmidler er et steg
i riktig retning.
Han setter pris på bidraget. Men påpeker at det strengt tatt gis uten forpliktelser
for kommunene.
– Pengene er bare merket, de er ikke øremerket. Det bekymrer
meg. Jeg tviler ikke på at mange kommuner vil bruke disse pengene på å styrke
bemanningen, men kommunene har tøffe økonomiske prioriteringer. Vi må for
eksempel velge mellom å kutte i eldreomsorg eller annet, for å kunne prioritere
dette, sier Hanssen.
Vil ikke love for mye
Lokalt har opposisjonen på et tidligere tidspunkt vært
kritisk til at posisjonen, som utvalgslederen representerer, ikke har vært
villige til å garantere for fortsatt opptrapping av bemanningsprosjektet.
Det synes Hanssen er rart, siden han opplever at det
lenge har vært tverrpolitisk enighet om satsingen. Helt fra Frp til Rødt lokalt.
– Posisjonen har en politisk plattform der det står at vi
skal fortsette å styrke bemanningstettheten. Men vi har helt klart begrensninger
i den økonomiske rammen. Da kommer de 2,5 millionene godt med. Det bidrar til
at vi kan styrke gradvis, men det går for sakte. Vi ønsker ikke å kaste blår i
øynene på noen, hvis dette viser seg å være umulig. Men det er ingen tvil om at
vi har lyst til å fortsette å øke bemanningen, sier han.
Budskapet er ikke til å ta feil av:
– I den økonomiske situasjonen kommunene står i nå, med lite
handlingsrom, trengs det mer midler fra staten. I hvert fall hvis staten mener
noe med signalene som har blitt gitt om kvalitet og bemanning i barnehagene.
