KRONIKK

Frå venstre: Hilde Hjertager Lund, Anne Grethe Sønsthagen og Hege Fimreite.

Framtidas leiing for ein barnehagesektor under press

Tenk deg at du vaknar opp ein dag og alle dine utfordringar knytt til leiing i barnehagefeltet er løyst. Kva er det første du vil legge merke til? Korleis vil dette komme til uttrykk? Dette har vi utforska i to drøymeverkstadar saman med ulike aktørar frå barnehagesektoren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagesektoren står ovanfor ei alvorleg krise som trugar kvaliteten og rekrutteringa av barnehagelærarar. Tal søkjarar til barnehagelærarutdanninga (BLU) nasjonalt har falle dramatisk frå 4500 i 2019 til 2500 i 2024 (Molnes & Grimstad, 2025). Denne nedgangen gjer det vanskelegare å rekruttere framtidige barnehagelærarar i ein sektor som allereie slit med rekruttering.

Heile éin av tre barnehagelærarar sluttar innan ti år etter å ha fullført utdanninga (SSB, 2022). Forsking syner at auka arbeidspress, manglande samsvar mellom oppgåver og bemanning, samt låg anerkjenning av yrket, er sentrale årsaker til denne utviklinga (Gjerustad et al., 2020; Rognerød, 2022).

Leiarar i barnehagesektoren spelar ei avgjerande rolle i å møte desse utfordringane. Konsekvensane ved å ikkje ta tak i dette er eit potensielt stort kompetansetap som går utover både kvaliteten og stabiliteten i barnehagetilbodet.

Trendar innan leiing i barnehagesektoren

Utviklingstrendar innan leiing syner at det generelt er ei auka forventning til at styrarar og pedagogiske leiarar skal initiere og leie utviklings- og endringsprosessar og at dette skal skje gjennom ei kollektiv kompetanseutvikling. Nasjonale satsingar som Regional kompetanseutvikling (REKOMP) og den nye satsinga for kompetanse og karriereutvikling prioriterer målretta leiarutvikling og læring i profesjonelle læringsfellesskap for å sikre auka kvalitet på det pedagogiske tilbodet (Kunnskapsdepartementet, 2022; 2025).

Samtidig syner trendar innan leiing ei framvekst av nye leiarroller som har ført til ny maktfordeling og nye kommunikasjons- og informasjonsstrukturar. Behovet for distribuert leiing, tydelege ansvarslinjer og faste arenaer for samhandling er dermed stort. Meir fokus på ansvar, distribuert leiing og tid til samarbeid vil kunne bidra til å styrke den pedagogiske kvaliteten og redusere stress ved at ansvar, oppgåver og forventningar blir tydeleg fordelte. Samtidig må dette stå i forhold til ressursar og kapasitet i den enkelte barnehage (Kunnskapsdepartement, 2022;2025; Lund, 2021; Moen, 2025). Å sjå nærare på fordeling av arbeidsoppgåver, roller og ansvar mellom ulike grupper arbeidstakarar, kan bidra til å sikre høgare trivsel og redusere stress mellom alle grupper tilsette også framover (Lund, 2021).

Vår eiga forsking frå barnehagefeltet syner mellom anna att leiinga spelar ei avgjerande rolle for å lukkast med kompetanseheving (Sønsthagen, 2021), at strukturar og system dominerer heller enn utvikling av profesjonelle læringsfellesskap (Fimreite, 2022) og at leiing i barnehagen utøvast og forståast på ulike måtar i ulike barnehagar (Lund, 2021). Ei produktiv leiarrolle for organisatorisk læring ser ut til å vere kopla til ansvar på fleire nivå. Styrar står ikkje åleine med ansvaret, men er synleg som ein som legg til rette samtidig som dei pedagogiske leiarane og resten av personalet blir gjort ansvarlege for oppgåver og problemløysing (Sønsthagen, 2021). For å kunne utvikle varige profesjonelle læringsfellesskap er det nødvendig at leiinga legg til rette for aktivitetar over tid og tilpassar aktivitetane til kompetansen i gruppa, retta mot det spesifikke læringsfellesskapet. Eit aktivt profesjonelt læringsfellesskap er viktig for å hindre at systemet får for stor inngripen i barnehagekvardagen (Fimreite, 2022).

Vidare kan leiing i barnehagen delast inn i tre typologiar (Lund, 2021). «Administrasjonsleiaren» fokuserer på daglege, administrative oppgåver. «Fellesskapsleiaren» legg vekt på samarbeid og likskap, men underkommuniserer ofte ulikskap. «Refleksjonsleiaren» prioriterer fagleg utvikling og kritisk tenking, med anerkjenning som norm. Desse typologiane viser kva som er fokus i profesjonsutøvinga, og korleis leiarrolla kjem til syne i praksis. Kva de ulike leiarane prioriterer får dermed betydning for kompetanseutvikling og den pedagogiske kvaliteten i barnehagen.

Når vi drøymer fritt kan nye moglegheiter opne seg

Hausten 2024 gjennomførte vi eit drøymeverkstad der vi etablerte eit drøymelag om framtidas leiing i barnehagesektoren under Norsk barnehageforskingskonferanse. Vi prøvde ut den same verkstaden på 50-årsmarkeringa for BLU i Sogndal, hausten 2025. Studentar, barnehagelærarar, styrarar, forskarar, BLU-leiing og administrasjon, representantar frå kommune og region har vore blant deltakarane. 

Vi starta verkstaden med følgande instruks: I dag etablerer vi eit visjonært drøymelag som saman utforskar framtidas leiing i barnehagesektoren og arbeidar fram konkrete forslag til leiarutvikling i sektoren.

Etter å ha presentert kort om relevante trendar knytt til leiing i sektoren, delte vi deltakarane inn i grupper og gjennomførte følgande aktivitet:

Individuelt: Tenk deg at du vaknar opp ein dag og alle dine utfordringar knytt til leiing i barnehagefeltet er løyst. Kva er det første du vil legge merke? Korleis vil dette komme til uttrykk? Skriv ned på post-it lappar.

Gruppe: Sei kort til resten av gruppa kva som står på dine post-it lappar. Diskuter dykk fram til tre anbefalingar til politisk mynde, eigar, styrar eller BLU om korleis ein kan realisere framtidas drøymeleiing.

Deretter utfordra og diskuterte vi drøymeleiinga for sektoren i ein paneldebatt, der representantar frå kvar gruppe deltok.

Ved å legge vekk tankar om manglande ressursar og bemanningskrise, kan ein bidra til meir visjonær tenking og sjå løysingar ein kanskje ikkje hadde sett viss utfordringane sektoren står i, var i førarsetet.

Resultata frå drøymelaga støttar opp om nyare forsking i barnehagesektoren (Fimreite, 2022; Lund, 2021; Sønsthagen, 2021). Drøymelaga la vekt på at sektoren må vurdere kva vi ønskjer å oppnå med framtidas leiing. Politisk mynde bør fokusere på demokrati og autonomi, noko som inneber mindre overstyring og standardisering. Det er viktig å anerkjenne prosessar framfor resultat, samt legge til rette for kontekstsbasert leiing som gir meir ro i arbeidsoppgåvene.

For eigarar av barnehagar er det viktig å fremje mangfald i type barnehagar og gi tillit og fagleg fridom til tilsette. Barnehagane må arbeide ut frå det indre livet, i staden for å fokusere på standardisering. Tid til kompetanseheving og utviklingsarbeid er nødvendig for å kunne samarbeide godt.

BLU treng leiarar som er synlege og viser genuin interesse for arbeidsoppgåvene til dei fagtilsette og studieadministrasjon. Det er avgjerande å inkludere dei som utfører kjerneoppgåvene i avgjersler og la faglærarar bruke sitt faglege skjønn for å definere kvalitet i utdanninga.

Styrarar i barnehagar må tilpasse leiinga til den mangfaldige personalgruppa og sørge for fagleg utvikling i kvardagssituasjonar. Å løfte fram ulike stemmer og kunnskapar, samt å forstå at individa må lære for at det kollektive skal fungere, er viktig i denne samanhengen.

Vidare løftar drøymelaga fram at det er nødvendig å sjå på kva det betyr å vere tydeleg eller utydeleg som leiar. Ein tydeleg leiar kan gi retning og tryggleik for tilsette, men det er samtidig viktig å involvere personalet for å skape felles eigarskap til prosessar. Utydelegheit kan gi rom for fridom og eigarskap, men kan også føre til konfliktar og manglande samarbeid. Det er viktig å skape eit godt samarbeid mellom praksisfeltet og BLU, og sikre at alle aktørar i sektoren arbeider på lag. Leiarar på alle nivå og i alle institusjonar i barnehagesektoren, bør ha eit heilskapleg samarbeid med andre aktørar. Det er nødvendig med kollektiv kompetanseutvikling i alle ledd for å møte framtidas utfordringar.

Leiing for ei ny tid

Barnehagesektoren står i ei krise, ein sektor som har ansvaret for våre aller yngste og Noregs framtid. Utfordringane er store, men i staden for å grave oss ned i bekymringar, kan vi også sjå moglegheiter for å utvikle framtidas leiing i barnehagesektoren. Ved å etablere drøymelag med ulike aktørar frå sektoren, har vi saman kome fram til kva som kan vere nødvendig for leiing for ei ny tid.

Framtidas leiing må vere prega av demokrati, autonomi og tillit til dei som arbeider i sektoren. La oss ikkje la utfordringane definere oss og vår sektor. Ved å omfamne ei visjonær tilnærming kan vi saman skape eit trygt og dynamisk læringsmiljø for både tilsette, studentar og barn. Tida for handling er no! Drøymelaga understrekar behovet for å revidere leiinga i sektoren ved å fremje demokrati, autonomi og fagleg fridom.

Referansar:

Fimreite, H. (2022). Kollegarettleiing og endring av den kollektive kunnskapen i barnehagen [Doktorgradsavhandling]. Høgskulen på Vestlandet. https://hdl.handle.net/11250/2984231

Gjerustad, C., Opheim, V., Næss Hjetland, H., Rogde, K., Bergene, A. C., & Gulbrandsen, L. (2020). Trivsel, læring og utvikling i barnehagen: Resultater fra TALIS Starting Strong Survey, Foreldreundersøkelsen i barnehage (FUBA) og BASIL. NIFU.

Kunnskapsdepartement. (2022). Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2023-2025. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/kompetansestrategi-barnehage/

Kunnskapsdepartementet. (2025). System for kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i barnehage og skole. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/system-for-kompetanse-og-karriereutvikling-for-ansatte-i-barnehage-og-skole/id3098922/?ch=1

Lund, H. H. (2021). ‘We are equal, but I am the leader’: leadership enactment in early childhood education in Norway. International Journal of Leadership in Education, 27(6), 1228–1253. https://doi.org/10.1080/13603124.2021.1969039

Moen, I. (2025). Pedagogisk ledelse i en ny tid? - Pedagogiske lederes erfaringer med å lede barnehagebasert kompetanseutvikling . Nordisk barnehageforskning, 22(2), 260–280. https://doi.org/10.23865/nbf.v22.67

Molnes, G., & Grimstad, B. A. (2025). Kraftig fall for barnehagelærerutdanningen. https://www.utdanningsnytt.no/innenriks-ntb-skole/kraftig-fall-for-barnehagelaererutdanningen/440014

Rognerød, E. T. (2022). En av tre barnehagelærere slutter i løpet av ti år. Utdanningsforbundet. https://www.utdanningsforbundet.no/nyheter/2022/en-av-tre-barnehagelarere-har-forlatt-yrket/

SSB. (2022, 21.12.2022). 2 av 3 barnehagelærere jobber i barnehage etter 10 år. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/2-av-3-barnehagelaerere-jobber-i-barnehage-etter-10-ar

Sønsthagen, A. G. (2021). Leadership and responsibility: a study of early childcare institutions as inclusion arenas for parents with refugee backgrounds (Faculty of Humanities, Sports and Educational Sciences, University of South-Eastern Norway). Horten. https://hdl.handle.net/11250/2838377

Powered by Labrador CMS