Marit Frimannslund (til venstre) og Maritha Nylund har analysert månedsbrevene fra barnehagen til foreldrene.
Marit Frimannslund (til venstre) og Maritha Nylund har analysert månedsbrevene fra barnehagen til foreldrene.

Analyserte månedsbrevene til foreldrene: Fant både makt og anerkjennelse

Hva kjennetegner pedagogens rolle i barnehagens månedsbrev til foreldrene? Det har Maritha Nylund og Marit Frimannslund sett nærmere på.

Publisert

– Utgangspunktet var egentlig å se på hvordan man kan skape gode øyeblikk for barna gjennom enveiskommunikasjon med foreldrene, sier Maritha Berger Nylund.

Sammen med Marit Frimannslund presenterte hun prosjektet Makt og anerkjennelse i månedsbrev til foreldre i barnehagen. Hvordan trer pedagogens rolle frem i skriftlige månedsbrev til foreldre? under Norsk barnehageforskningskonferanse denne uken. Begge jobber ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet.

Målet med studien er å skape større forståelse for enveiskommunikasjon rettet mot foreldregruppen man møter i barnehagen. Utgangspunktet var at det fantes lite eller ingen forskning på tematikken fra før. Selv om man vet en del om barnehagens samarbeid og kommunikasjon med foreldrene.

– Hovedtyngden av det vi fant av tidligere forskning var om foreldremøter, foreldresamtaler og de uformelle møtene i hente- og bringesituasjonen. Vi fant ingen ting om enveiskommunikasjon, sier Frimannslund under foredraget.

I prosjektet har de analysert 14 månedsbrev fra barnehagen til Nylund. Hun startet friluftsbarnehage i 2004 og har i tillegg til å være eier hatt ansvar som pedagogisk leder og styrer fram til 2017. Hun er fremdeles deleier i barnehagen, samt at hun har videreutdanning i veiledning og kvalitetsutviklingsstudiet, samt en mastergrad i barnehagevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Brevene ble skrevet og sendt ut mellom 20013 og 2017.

– Det vi har gjort til nå, er en førstegangsanalyse. Vi har ikke tatt med pedagogens intensjon, og heller ikke foreldrenes faktiske oppfattelse av det som er sendt ut, understreker forskerne.

Informasjon og støtte

Men hvordan trer så barnehagens ansvar fram i brevene?

– Det første vi fant, handler om informasjon og støtte.

Nylund leser et utdrag fra det sikkert mange vil kjenne igjen som et typisk brev til foreldrene, med påminnelse om å sende riktige klær med barna:

no vert det ein periode med litt mindre kulde der regnvottane må tilbake i sekken og regnklede og støvlartørkast kveld etter kveld. Det er litt av ein jobb å ha barnet i barnehagen, er det bytteklede nok, har eg huska tørre vottar, korleis ser det ut på knaggen, er støvlane tilbake i barnehagen. De gjer ein strålande jobb alle saman og når de er litt «sløve» så bare masar me.

Andre typiske ting kan være oppfordring om å lese bøker hjemme:

Me oppfordrar alle til å bruke bøker og skape gode leseopplevingar saman med barn. Gjennom boklesing så skjønar barn språk og språklydar, det ligg stor verdi i barns møte med tekst.

Som friluftsbarnehage var det også fokus på turopplevelser også utenom barnehagens åpningstid:

Vi oppfordrer alle om å bruke naturen aktivt. Spør oss om turråd om dere trenger. Ring viss dere ikke finner frem. La ungene være ekspertene på tur.

Forskerne forteller at slike oppfordringer kan oppfattes ulikt av ulike foreldre. At det kan oppfattes belærende, ikke bare anerkjennende.

– Skriver man for eksempel at man oppfordrer alle om å bruke naturen på fritiden, vil det oppleves ulikt. Kanskje valgte foreldrene en friluftsbarnehage nettopp for å slippe å ta barna med på tur selv?

Forskerne peker på at dette synliggjør viktigheten av pedagogiske leders kunnskap om en mangfoldig og sammensatt foreldregruppe - og at det blir viktig å huske at brevet skal ut til alle, og ikke enkeltforeldre.

Videre forteller forskerne at analysen viser at pedagogen forsøker å synliggjøre sitt ansvar for å arbeide med barnehagens samfunnsmandat. Pedagogens arbeid med å begrunne sine vurderinger rundt barnehagens praksis og pedagogiske arbeid blir viktig for at foreldrene skal kunne bidra til å ivareta barnas behov gjennom forståelse og medvirkning.

Skal bidra til kompetanseutvikling

Samtidig:

– Vi sitter fremdeles med mange spørsmål, sier Nylund, som samtidig mener dette er nyttig forskning i møte med både studenter, profesjon og praksisfeltet. Et overordnet mål med prosjektet er å bidra til kompetanseutvikling i barnehagelærerutdanningen og praksisfeltet.

– Det kan synliggjøre hvordan man kan få til bedre samarbeid med foreldrene. Vi lever i en tid der digitale plattformer stadig får større plass, og man kan undres over hvordan foreldrene oppfatter enveiskommunikasjon – spesielt under pandemien. Og samtidig som en del andre arenaer forsvant, som fysiske foreldremøter og andre uformelle møter.

Et budskap er klart etter at forskerne har gjort en første analyse av månedsbrevene:

– Vi ønsker at barnehagelærere klarer å bli mer bevisst på at barnehagen favner bredere og at vi må utvikle oss i måten vi møter foreldrene. Førstegangsanalysen viser at det både er komplisert og sammensatt, men vi ønsker å synliggjøre dette og håper å kunne bidra til utdanningens og praksisfeltets forståelse for enveiskommunikasjonens verdier og utfordringer.

Skal jobbe videre

Nå er forskerne godt i gang med å skrive en artikkel om studien. Samtidig er lysten til å forske videre absolutt til stede:

– Et annet spennende perspektiv vi har lyst til å forske på, er foreldrenes opplevelser og bruk av slike skriv. Noe som kan bli aktuelt i en videreføring av prosjektet, sier Nylund til barnehage.no.

Under konferansen ble det også tid til spørsmål fra den digitale salen, noe flere grep muligheten til.

– Vi fikk flere spennende innspill, og særlig et spørsmål om hvordan de ulike fagområdene i rammeplanen ble synliggjort i månedsbrevene: Om alle fikk plass, og eventuelt hvor stor plass. Det tenker vi også kan være en spennende vei videre.

Powered by Labrador CMS