Fosslia barnehage i Stjørdal var en av tre barnehager som ble hedret med Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2015. Fra venstre enhetsleder Listbeth Risvoll, Ida (5), Emilie (5), barne- og ungdomsarbeider Elvira Sisic, Ola (4) og Sara (5). I år skal prisen deles ut på nytt.
Fosslia barnehage i Stjørdal var en av tre barnehager som ble hedret med Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2015. Fra venstre enhetsleder Listbeth Risvoll, Ida (5), Emilie (5), barne- og ungdomsarbeider Elvira Sisic, Ola (4) og Sara (5). I år skal prisen deles ut på nytt.

– Kunst, kultur og kreativitet er et av områdene barnehagene jobber minst med

Gjennom Barnehageprisen vil Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) gjøre stas på tre barnehager som jobber spesielt godt med kunst og kultur.

Publisert Sist oppdatert

Første gang prisen ble delt ut, var i 2008.

Gjennom barnehageprisen ønsker KKS å synliggjøre gode eksempler på bruk av kunst, kultur og kreativitet i barnehagen. Dette til inspirasjon og læring for vinnerne, men også for sektoren som helhet. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) ønsker med prisen å løfte frem kunstfagene og de estetiske læringsprosessene i barnehagene. Barnehageprisen er forankret i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, spesifikt fagområdet kunst, kultur og kreativitet, beskrives prisens overordnete mål.

– Hvorfor er dette et viktig fagområde?

– Fordi det å oppleve og skape, undre seg, eksperimentere og leke med ulike uttrykk er helt grunnleggende for alle barn, sier Kathrine Pedersen, rådgiver ved KKS.

Hun fortsetter:

– I møtet med kunstfagene får barna oppdage verden på sin måte, gjennom sansene. Deltagelse i kunstfaglige prosesser vil både gi barna erfaringer med å oppleve og skape i fellesskap med andre og gi inspirasjon til egne kunstneriske uttrykk.

Prioriteres lavere enn andre fagområder

Samtidig viser Pedersen til en rapport fra Trøndelag forskning og utvikling (TFoU) fra 2019, som viser at fagområdet kunst, kultur og kreativitet er et av områdene barnehagene jobber minst med.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kathrine Pedersen er rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Hun gleder seg til å lese alle søknadene som kommer fra barnehagene fram mot fristen 26. august.</span>
Kathrine Pedersen er rådgiver ved Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS). Hun gleder seg til å lese alle søknadene som kommer fra barnehagene fram mot fristen 26. august.

– I rapporten kan vi lese at under halvparten av barnehagene sier de jobber med det, men heldigvis ser man at barnehagene har økt arbeidet med fagområdet fra 33 prosent i 2008 til 46 prosent i 2018 .

– Hvorfor er det slik?

– Det er det nok mange årsaker til. Både fagkompetansen og erfaringer med estetiske fag hos personalet, og at andre fagfelt som språk og realfag har blitt prioritert høyere opp enn kunstfagene, vil nok være avgjørende faktorer. Selv om rapporten viser oss at kunstfagene er lavt prioritert i mange barnehager, ser vi at flere barnehager i våre nettverk jobber helhetlig og godt med fagområdet over år og viser gode eksempler på godt kunstfaglig arbeid i barnehagen.

Kunstens kår i annerledesåret

– 2020 og -21 har vært helt spesielle år: Hvilke konsekvenser har pandemien hatt for mulighetene til å gjennomføre kunstfaglige prosjekter?

– Her har vi ikke gjort en systematisk innhenting av tilbakemeldinger fra barnehager, men de jeg har snakket med forteller om at mye av arbeidet har vært gjort som vanlig, bare at de store prosjektene på tvers av avdelinger måtte utgå og arbeidet ble gjort i mindre grupper.

Hun forteller om utviklingsprosjektet Kulturbarn, gjennomført i samarbeid med Kulturtanken og Norsk kulturskoleråd, der de planlagte kunstmøtene ble avlyst som en konsekvens av pandemien.

– Likevel fikk vi gjennomført digitale kompetansehevingstiltak for personalet hvor de fikk inspirasjon til videre arbeid med kunstfagene.

– Mitt inntrykk er at de barnehagene som har en god kultur for kunstfaglig arbeid, hvor personalet er engasjert, motivert og trygge på sin fagkompetanse, finner sine måter å drive prosjekter som en naturlig del av barnehagehverdagen. Denne tryggheten og driven til å drive kunstfaglige prosjekter kommer av et godt arbeid som har blitt lagt ned over år i personalgruppen, sier Pedersen.

Barnehageprisen for kunst og kultur

Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur skal deles ut i 2021 og søknadsfristen er 26. august 2021.

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ligger ved Nord universitet, campus Bodø, og er en del av fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU).

Les mer om Barnehageprisen her.

Sist i 2017

Sist gang Barnehageprisen ble utdelt var i 2017. Da var det Betha Thorsen Kanvas-barnehage, Bortigard barnehage og Kirkebakken kulturbarnehage som ble hedret for tre ulike prosjekter.

– Hva er bakgrunnen for at prisen deles ut såpass mye sjeldnere nå enn i starten?

– Vi er et nasjonalt kompetansesenter som har hele opplæringsløpet som målgruppe, derfor er det naturlig at prioriteringer knyttet til ressursbruk og fokusområder endres i perioder, sier Pedersen.

Hun forteller at gjennom Barnehageprisen har senteret fått muligheten til å komme tettere på praksisfeltet og løfte fram de gode eksemplene til videre inspirasjon for sektoren.

– Vi er nå inne i en større evalueringsprosess hvor vi ønsker å se på hvordan vi kan videreføre den på best mulig måte, både med tanke på innhold og de praktiske rammene, sier hun.

Ser etter god og helhetlig forankring

Barnehageprisen skal gå til tre barnehager som har arbeidet godt og helhetlig med prosjekter innenfor fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Prisen er på 10 000 kr, som skal være øremerket videre arbeid med kunst- og kulturfaglig arbeid i barnehagen. I tillegg mottar vinnerne en skulptur spesielt utformet for Den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur utformet av Harald Bodøgaard.

– Kan du si litt om hva dere ser etter i «vinnerprosjekter»?

– Overordnet ser vi etter et prosjekt som viser god og helhetlig forankring i fagområdet kunst, kultur og kreativitet, og har gitt barna mulighet til fordypning og utforsking.

Også hvordan selve søknaden utformes, er viktig:

– Vi ser etter en god søknad som gjennom bilder og tekst synliggjør at prosjektet har bestått av prosesser hvor barnas stemmer, barns medvirkning, undring, skapende kraft og egne initiativ, har vært høyt prioritet. Det er også viktig å presisere at i vurderingen av de innsendte bidragene, er prosessen og refleksjonen rundt arbeidsmåter og gjennomføring av prosjektet, viktigere enn hvor mange som deltok og om det ble laget et produkt. Vi ønsker prosjektbeskrivelser fra små og store prosjekt, og fra alle typer barnehager over hele landet.

Powered by Labrador CMS