Barnehagen har aldri vært viktigere

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Resultatene fra PISA 2025 gir grunn til bekymring. Norske elevers prestasjoner i lesing og matematikk fortsetter å falle, og Norge ligger nå under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. I lesing presterer 34 prosent av norske elever på de laveste nivåene. Blant guttene gjelder det hele 41 prosent (Utdanningsdirektoratet, 2026).

De viktige barnehageårene

OECD (2026) peker på de første fem leveårene som en avgjørende periode for utvikling av grunnleggende ferdigheter, og viser til at tidlige erfaringer og ferdigheter kan ha langvarig betydning for videre skolegang og voksenliv.

Trygg før 3 viste at systematisk arbeid med kvaliteten i samspillet mellom ansatte og barn kan gi bedre samspillskvalitet, blant annet når det gjelder støtte til barns læring (Buøen mfl., 2021). Rapport fra Folkehelseinstituttet viser også sammenhenger mellom kvalitet i barnehagen og barns språk og utvikling, og at god kvalitet kan være særlig viktig for sårbare barn (Brandlistuen mfl., 2015).

Nylig viste Språksterk 1–6 betydningen av systematisk arbeid med språkmiljøet. 887 barn i 56 barnehager ble fulgt over 18 måneder. Barn i barnehager som arbeidet systematisk med kompetanseheving og språkmiljø, fikk signifikant framgang på språkferdighetene som tiltaket rettet seg mot.

Det mangler med andre ord ikke kunnskap om betydningen av de første årene. Spørsmålet er hvordan denne kunnskapen får konsekvenser for prioriteringene som gjøres.

Språk før lesing

PISA-resultatene i lesing aktualiserer særlig betydningen av barns tidlige språkutvikling. Barn begynner ikke å utvikle forutsetningene for lesing den dagen leseopplæringen starter. Lenge før skolestart utvikler barn ordforråd, begreper og forståelse gjennom lek, bøker, samtaler og samspill. Språket er et viktig fundament for senere å kunne forstå tekster, følge undervisning, stille spørsmål og uttrykke egne tanker.

Barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer og forutsetninger. Noen har vært omgitt av bøker og høytlesing fra de var helt små, mens andre har hatt langt mindre tilgang til litteratur. Barnehagen kan bidra til å utjevne disse forskjellene ved å gi alle barn tilgang til bøker, høytlesing og samtaler om litteratur, og mulighet til å utvikle kjennskap til, interesse for og nysgjerrighet på bøker og fortellinger før skolestart.

Å lese sammen med barn handler samtidig om langt mer enn å forberede dem på leseopplæringen. Gjennom bøker, fortellinger og samtaler møter barn nye ord, begreper, perspektiver og verdener. De får undre seg, stille spørsmål, fortelle selv og erfare at litteratur kan være spennende, morsomt og meningsfullt.

Barn trenger også å få prøve, feile og prøve igjen. Et godt grunnlag for senere læring handler om nysgjerrighet, lærelyst og om å erfare at det er mulig å mestre noe man ennå ikke kan. Gjennom lek, utforsking og trygge relasjoner får barn erfaring med å møte motstand, finne nye løsninger og tåle å ikke kunne.

Barnehagen må være en del av løsningen

Når resultatene i skolen går ned, er det naturlig at oppmerksomheten rettes mot hva skolen kan gjøre annerledes. Men dersom utviklingen skal snus, må blikket også rettes mot det som skjer før første skoledag. Rammeplanen sier at barn i barnehage skal møte litteratur og tekster, leke med språk, symboler og tekst og oppleve spenning og glede ved høytlesning, fortelling, sang og samtale (Kunnskapsdepartementet, 2017)

Barnehage og skole er ulike pedagogiske arenaer med ulike mandat, men de er samtidig deler av det samme utdanningsløpet. Det handler derfor ikke om å flytte skolens innhold ned i barnehagen, men om å sikre kvalitet i det pedagogiske tilbudet barna møter før skolestart.

Høy kvalitet i barnehagen kommer ikke av seg selv. Det krever kompetente ansatte, god ledelse, tilstrekkelig bemanning og tid til pedagogisk arbeid. Det krever også økonomiske rammer som gjør det mulig å arbeide langsiktig og systematisk med kvalitet. For private barnehager betyr det rammevilkår som er forutsigbare nok til at ledere og ansatte kan bruke tid og ressurser på barnehagens viktigste oppgave: å gi barn et godt barnehagetilbud.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, har etter PISA-resultatene slått fast at utviklingen må snus med mer kraftfulle grep. Skal grepene lykkes, må også barnehagen inkluderes. Ikke fordi barnehagen skal overta skolens oppgaver, men fordi grunnlaget for språk, læring, nysgjerrighet og mestring legges lenge før første skoledag.

Barnehagen har aldri vært viktigere. Det må også få konsekvenser for de politiske prioriteringene.