Lise Lauvik eier Langøy friluftsbarnehage. Nylig bestemte hun seg for å kjøpe barnehagebyggene privat, fra sitt eget selskap.

– Jeg river heller byggene enn at kommunen skal ta over

Lise Lauvik i Langøy friluftsbarnehage rigger seg for framtida. – Jeg må jo ha gjort noe feil når jeg etter 17 års drift sitter med gjeld på to millioner.

Publisert

Langøy friluftsbarnehage ligger i tidligere Fjell, nå Øygarden, kommune i Hordaland. Barnehagen var den første som ble kåret til Årets barnehage i PBL i 2016, og har vært omtalt en rekke ganger i forbindelse med ulike prosjekter.

Blant annet da barna ble overrasket med nytt basseng, da skolestarterne besteg Norges høyeste fjell, da barnehagen begynte med coasteering, og ikke minst: Da eier Lise Lauvik engasjerte seg for å få endret regelverket knyttet til bruk av båt i barnehage.

Jobbet døgnet rundt

Hun startet familiebarnehage i 2005, og utvidet til ordinær barnehage i 2007. I 2010 ble Langøy friluftsbarnehage AS etablert. Underveis tok hun de to barna sine med seg og flyttet hjem til foreldrene, og jobbet nær sagt døgnet rundt for å få hodet over vannet. Hun investerte 5,5 millioner i byggene, tok opp 2,5 millioner kroner i lån.

– Det var over en treårsperiode mens jeg også var student, og vi bygget ut. I et halvt år flyttet vi også alle de ti barnehagebarna inn hos foreldrene mine. Det er slike ting man glemmer nå, i diskusjonen om private barnehager: Alle de årene man lever på fattigdomsgrensa.

Nylig skrev avisen Vestnytt (krever innlogging) at hun tok ut 2,5 millioner kroner i utbytte i fjor - og gikk med over en halv million kroner i underskudd.

– Jeg brukte utbyttet på å kjøpe ut bygningene til barnehagen privat, fra barnehageselskapet. 900.000 brukte jeg til å betale ut resten av barnehagen sitt lån, mens jeg betalte 800.000 i skatt, sier hun, og fortsetter:

– Det handler rett og slett om å forsøke å berge livsverket mitt. Etter signalene vi fikk med Storberget-rapporten, og lovendringene som nå er varslet, er jeg livredd for at kommunen skal komme inn og legge oss ned, eller flytte barn over i andre barnehager. Jeg vil bare sikre at jeg har byggene i privat eie, sier hun, før hun legger til:

– Jeg har aldri tidligere tatt ut utbytte. Nå sitter jeg igjen med to millioner i gjeld. Jeg har åpenbart gjort noe feil gjennom disse 17 årene, og angrer på at jeg ikke heller har tatt litt i utbytte hvert år. Da ville jeg kanskje kunnet kjøpe byggene uten å måtte ta opp store lån på nytt.

Nye regler

Regjeringen har både varslet og satt i gang endringer for barnehagesektoren, etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet fant sammen om Hurdalsplattformen.

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) har også vært klar på at det skal gjøres en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet. I juni lyste Kunnskapsdepartementet ut konkurransen om utredning av juridiske og økonomiske problemstillinger knyttet til regulering og finansiering av private barnehager.

Følgende kulepunkter er trukket ut av den korte beskrivelsen departementet gir i anbudsutlysningen:

  • Regjeringen vil gi små privateide og ideelle bedre rammevilkår, og stoppe utviklingen der kommersielle aktører stadig eier flere barnehager.

  • Regjeringen vil regulere kjøp og salg av barnehager strengere, vurdere kommunal forkjøpsrett og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift.
  • Regelverket skal også gi kommunene større muligheter til å styre finansiering og sette krav til private barnehager.

Det er særlig de to siste punktene Lauvik frykter vil få store konsekvenser, og som hun nå forsøker å sikre seg mot. Slik Lauvik tolker det kan kommunen i verste fall hindre henne i å legge ned, og kreve å få kjøpe bygningene til takst.

– Det er foreldrene mine, meg og barnehagen som holder til å ulike bygg inne på gården. Kan du tenke deg om kommunen skulle ekspropriere eiendommen? Jeg har 52 plasser og lange ventelister, så ingen skal fortelle meg at dette ikke er en attraktiv barnehage.

Som mange andre steder i landet er det overskudd på barnehageplasser i kommunen. Det er 33 ordinære barnehager i Øygarden, i tillegg til noen familiebarnehager og åpne barnehager. Litt mer enn halvparten er private.

Det er overkapasitet på barnehageplasser i Straume-området, og i de gamle kommunene Øygarden og Sund, opplyser kommunen ved stabsleder for service Kenneth Sangolt til Vestnytt.

– Akkurat nå har vi 2.281 barn i barnehagene i Øygarden, og 120 ledige plasser. Det er løpende opptak og tallene varierer derfor.

Vært åpen på utfordringene

Etter oppslaget i lokalavisen ble Lise Lauvik oppringt av overraskede foreldre som lurte på om hun skulle legge ned.

– Jeg har hele veien vært åpen på utfordringene våre ovenfor foreldrene, og bakgrunnen for de transaksjonene jeg gjør nå. Men det betyr ikke at jeg har planer om å legge ned. Samtidig: Vi tar et år av gangen; det er ingen som legger langtidsplaner når den økonomiske situasjonen i sektoren er så uforutsigbar som den er nå.

Hun medgir samtidig at hun ikke vet om å kjøpe byggene privat er det mest fornuftige trekket å gjøre akkurat nå.

– Det kjennes litt tryggere. Men det er en dyr pris å betale, og det er ikke sikkert det er så smart. Samtidig, hvis jeg om ti-femten år bestemmer meg for å gå av med pensjon og legge ned, tror jeg det blir enklere å avvikle. Og for å være helt ærlig tror jeg ikke at vi kommer til å overleve på sikt. Det tror jeg ingen barnehager på min størrelse kommer til å gjøre.

Lauvik forteller at hun gjennom de siste årene har tatt ned kapasiteten i barnehagen. Målet har aldri vært å tjene store penger, sier hun, men å få det til å gå rundt.

– Men i takt med at utfordringene har blitt større, har jeg valgt å ta inn flere barn. Jeg har nesten ikke hatt små barn tidligere, men nå i høst tar vi inn seks ettåringer og seks toåringer, og går fra 35 til 39 barn. Egentlig skulle vi gått ned til 26 barn, men jeg er nødt til å få opp tilskuddene.

– River heller bygningene

I et debattinnlegg publisert allerede i fjor sommer, skrev hun:

«INGEN, og da mener jeg INGEN vil drive barnehage på disse premissene. Vi fratas muligheten til å avvikle, da må vi betale «tilbake» midler vi har opparbeidet oss. For mitt vedkommende vil det si at jeg for det første blir arbeidsledig, for det andre må jeg låne flere millioner i banken for å betale kommunen pengene dere mener jeg skylder. Ingen bank ville lånt meg pengene, og kommunen vil da med loven i hånd stjele bygningene mine, med deres velsignelse. Hva med de som har leid lokaler? Hvordan skal kommunen få «kloa» i de pengene? Dette er det nærmeste vi kommer lovlig og institusjonalisert oklokrati, som betyr pøbelvelde, der avgjørelsene er tatt på grunnlag av følelser og fordommer fremfor fornuft. Et slikt amatørstyre gjør noe med menneskene de skal styre. Havner jeg i en slik situasjon, så river jeg bygningene mens jeg fremdeles eier de, slik at det er ingen verdi igjen. Et slikt styresett er med på å skape slike ekstreme handlinger!»

– Hva tenker du i dag?

– Jeg står fremdeles for det jeg skrev da. Da pappa leste det, sa han: Du vet at du må søke kommunen om å få lov til å rive?

Hun ler, men legger til med et visst alvor:

– Da blir jeg nødt til å gjøre det en mørk natt. Alle som kjenner meg, vet at jeg mener det. Men: Dette er ikke en slåsskamp mot min egen kommune, før disse reglene blir vedtatt. Da vil det bli det. Det kommer til å bli så mange fighter, det vet jeg ikke om jeg vil stå i. Vi har nok å gjøre i utgangspunktet. Det er sånne idiotiske forslag som får fram det ekstreme i folk.

Forventer økonomisk tilsyn

Lauvik er forberedt på at grepene hun nå tar vil sørge for at hun får tilsyn på økonomien. En av grunnene til det, er at hun må øke husleien for å få råd til å betale gjelda. Selv om hun har relativt få plasser, er arealene store.

– Og jeg skjønner at det er interessant å se på de som selger til seg selv, om pengene brukes riktig.

– ...eller om de går til å kjøpe feriehus i utlandet?

– Ja, men vi er ikke der, akkurat. Jeg har ikke bil engang.

Hun har tett dialog både med PBL og kolleger fra andre barnehager, og ser med bekymring at tilskuddene går ned i mange kommuner. Inkludert Øygarden.

– Vi skal betale økte lønninger, flere pedagoger, tettere bemanning, samtidig som tilskuddene faktisk har gått ned - i tillegg til at pensjonen ikke blir dekket. Samtidig har vi høyere tilskudd enn for eksempel Bergen. Når jeg ser hvor lave tilskudd de har der, blir jeg skremt.

I Øygarden gikk tilskuddet for små barn i enkeltstående barnehager ned med over 17 000 kroner fra i fjor til i år, og nesten 9000 for store barn - men ligger samtidig over gjennomsnittet nasjonalt. Bergen derimot ligger godt under snittet: Tilsvarende tilskudd for små barn er i 2022 over 27 000 kroner lavere enn i Øygarden.

PBL har på siden barnehagemonitor.no regnet ut at en forskjell i tilskudd på 30 000 kroner per barn (0-2 år) utgjør en million kroner i årlig driftstilskudd for en barnehage med 18 små og 32 store barn.

Lauvik er klar på at hun er heldig som både har mulighet til å ta inn flere barn og eventuelt kan selge eiendeler som barnehagebussen, eller båten hun engasjerte seg for å få lov til å bruke, for å få det til å gå rundt. Hun sysselsetter ti ansatte.

– Men kommer vi dit at vi må begynne å selge de tingene, vel... Jeg vet ikke. Nå er vi der i de fleste barnehager at vi tenker ikke lenger kompetanseheving og utvikling av kvalitet - det handler om overlevelse. Det er trasig.

Powered by Labrador CMS