Stort spenn i reaksjonene på komiteens innstilling

Nylig avga utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sin innstilling til regjeringens lovproposisjon om styring og finansiering av barnehagesektoren.

Blant annet heter det:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det er viktig at finansieringen av private barnehager legger til rette for god barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en sunn og bærekraftig økonomi.

Flertallet vil understreke at det i arbeidet med forskrift til loven er viktig at driftstilskudd, pensjon og eiendom må ses i sammenheng for å oppnå en økonomisk bærekraftig finansiering.

– Et fundament for forutsigbarhet

Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, peker på at enigheten mellom Ap, Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF og Pasientfokus om et nytt barnehageforlik preger komiteens behandling av lovproposisjonen. Han mener det som er lagt frem, er et langt steg i riktig retning for deres medlemsbarnehager:

– Slik jeg leser dokumentet fra komiteen, er det veldig mye gjenkjennelig fra barnehageavtalen fra november 2024. Det gjør at loven som blir vedtatt i juni, vil bli langt bedre enn det forslaget som var ute på høring i vinter, uttaler han på pbl.no.

Schjelderup understreker at dokumentet, som er på 71 sider, er ferskt og at PBL ikke har rukket å gå grundig igjennom alle detaljene enda.

– Mye skal også følges opp videre, blant annet i forskriftsarbeid. Så vi er på ingen måte i mål. Men grunnlaget som er lagt, danner et fundament for et regelverk som vil gi sektoren større forutsigbarhet i årene fremover. Og det er helt nødvendig, sier PBL-direktøren.

LES OGSÅ:

Nå har komiteen sagt sitt. Her er det som er nytt

– Full barnehagedekning i spill

Hos NHO Geneo er man svært kritiske til lovproposisjonen som etter planen skal til første gangs behandling på Stortinget 3. juni:

– Situasjonen med lave marginer, underskudd og mange nedleggelser vil fortsette, uttaler bransjedirektør for barnehager, Torbjørn Sølsnæs, i en pressemelding.

I forkant av behandlingen signaliserte et bredt flertall av partier et nytt barnehageforlik som skulle sikre likebehandling mellom kommunale og private barnehager, påpeker han.

– Nå viser det seg at selve lovteksten blir vedtatt uten endringer. Dette bryter med prinsippet om likeverdig behandling og skaper et A- og B-lag blant barnehagene i Norge, sier Sølsnæs i pressemeldingen.

NHO Geneo frykter konsekvensene vil merkes raskt, i form av færre private etableringer, flere nedleggelser og en svekkelse av barnehagedekningen.

– Full barnehagedekning, som har vært en bærebjelke i velferdsstaten vår siden 2003, er i spill. Uten forutsigbare og rettferdige rammebetingelser vil private aktører vegre seg for å bygge og investere i nye barnehager. Dette rammer barna og foreldrene – og det rammer tilliten til politiske prosesser, sier Sølsnæs.

– Mer forutsigbarhet for åpne barnehager

Etter lange runder med diskusjoner, stiller en samlet komité seg bak at de private åpne barnehagene trenger bedre forutsigbarhet.

Det er Asbjørn G. Håkonseth, rådgiver for IKOs barnehagenettverk, svært fornøyd med:

– Det er utrolig viktig for de åpne barnehagene i vårt nettverk å få denne anerkjennelsen fra politikerne, sier han i en pressemelding.

IKOs barnehagenettverk er et nettverk for barnehager med særlig kristent formål, og ifølge Håkonseth den aktøren i landet som har kontakt med flest åpne barnehager. Sammen med Hovedorganisasjonen KA har IKO tidligere foreslått at reglene om tilskuddsberegning for åpne barnehager må gi mer forutsigbarhet.

I dagens regler gis det en mulighet for å beregne tilskuddet ut ifra et gjennomsnittstall for antallet barn som møter opp over tid, påpeker Håkonseth.

– Denne regelen fører til en utrygghet for tilbudet til barna og arbeidsplassen til de ansatte, sier han, og begrunner det med at kostnadene til de ansatte er stabilt, uavhengig av hvor mange barn som møter opp.

I en åpen barnehage kan barna komme og gå som de vil sammen med en forelder eller en annen omsorgsperson innenfor åpningstiden. Siden foreldrene er med på samspill og å gi omsorg til egne barn, stilles ikke de samme kravene til bemanning i åpne barnehager som i ordinære barnehager. Dermed er det vanligvis enten to eller tre ansatte i åpne barnehager, uansett hvor mange barn som møter opp fra dag til dag, påpeker Håkonseth.

– Bemanningsreglene er bare ett av eksemplene som viser at reglene er designet for ordinære barnehager, og at de åpne barnehagene må tilpasse reglene til sine egne særtrekk for å få dem til å fungere i praksis. Derfor har vi har gang på gang sagt fra om at åpen barnehage har behov for egne avsnitt og parallelle utredninger når det lages reguleringer for de ordinære barnehagene, sier IKO-rådgiveren.

Utdannings- og forskningskomiteen ber nå regjeringen vurdere om den forskriftsregelen som gjør at tilskuddet til åpne barnehager kan beregnes på grunnlag av et gjennomsnittlig oppmøtetall, bør endres.

– Vi tolker dette som en bestilling til departementet om å gjøre det arbeidet som vi har bedt om i så mange år, og lage tilskuddsregler som er bedre tilpasset særtrekkene ved åpne barnehager. Det er en seier for IKO-barnehagene, samtidig som veien til ferdig endret forskrift fortsatt kan være lang, sier Håkonseth.