Foreløpig dato for stortingsbehandling av regjeringens lovproposisjon om styring og finansiering av barnehagesektoren, er 3. juni.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Stort spenn i reaksjonene på komiteens innstilling
Mens PBL og IKOs barnehagenettverk mener det er et langt steg i riktig retning, er NHO Geneo svært negative til dokumentet som danner utgangspunkt for stortingsbehandlingen i neste uke.
Nylig avga utdannings- og forskningskomiteen på
Stortinget sin innstilling til regjeringens lovproposisjon om styring og
finansiering av barnehagesektoren.
Blant annet heter det:
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, mener det
er viktig at finansieringen av private barnehager legger til rette for god
barnehagedrift, at private barnehager skal ha forutsigbare rammevilkår og en
sunn og bærekraftig økonomi.
Flertallet vil understreke at det i
arbeidet med forskrift til loven er viktig at driftstilskudd, pensjon og
eiendom må ses i sammenheng for å oppnå en økonomisk bærekraftig finansiering.
– Et fundament for forutsigbarhet
Administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup, peker
på at enigheten mellom Ap, Høyre, Senterpartiet, Venstre, KrF og Pasientfokus
om et nytt barnehageforlik preger komiteens behandling av lovproposisjonen. Han
mener det som er lagt frem, er et langt steg i riktig retning for deres medlemsbarnehager:
– Slik jeg leser dokumentet fra komiteen, er det veldig
mye gjenkjennelig fra barnehageavtalen fra november 2024. Det gjør at loven som
blir vedtatt i juni, vil bli langt bedre enn det forslaget som var ute på
høring i vinter, uttaler han på pbl.no.
Jørn-Tommy Schjelderup, administrerende direktør i PBL.Foto: Silje Wiken Sandgrind
Schjelderup understreker at dokumentet, som er på 71
sider, er ferskt og at PBL ikke har rukket å gå grundig igjennom alle detaljene
enda.
– Mye skal også følges opp videre, blant annet i
forskriftsarbeid. Så vi er på ingen måte i mål. Men grunnlaget som er lagt,
danner et fundament for et regelverk som vil gi sektoren større forutsigbarhet
i årene fremover. Og det er helt nødvendig, sier PBL-direktøren.
Hos NHO Geneo er man svært kritiske til lovproposisjonen som etter
planen skal til første gangs behandling på Stortinget 3. juni:
– Situasjonen med lave marginer, underskudd og mange
nedleggelser vil fortsette, uttaler bransjedirektør for barnehager, Torbjørn
Sølsnæs, i en pressemelding.
I forkant av behandlingen signaliserte et bredt flertall
av partier et nytt barnehageforlik som skulle sikre likebehandling mellom
kommunale og private barnehager, påpeker han.
– Nå viser det seg at selve lovteksten blir vedtatt uten
endringer. Dette bryter med prinsippet om likeverdig behandling og skaper et A-
og B-lag blant barnehagene i Norge, sier Sølsnæs i pressemeldingen.
NHO Geneo frykter konsekvensene vil merkes raskt, i form
av færre private etableringer, flere nedleggelser og en svekkelse av
barnehagedekningen.
– Full barnehagedekning, som har vært en bærebjelke i
velferdsstaten vår siden 2003, er i spill. Uten forutsigbare og rettferdige
rammebetingelser vil private aktører vegre seg for å bygge og investere i nye
barnehager. Dette rammer barna og foreldrene – og det rammer
tilliten til politiske prosesser, sier Sølsnæs.
Bransjedirektør for barnehager i NHO, Torbjørn SølsnæsFoto: NHO
– Mer forutsigbarhet for åpne barnehager
Etter lange runder med diskusjoner, stiller en samlet komité
seg bak at de private åpne barnehagene trenger bedre forutsigbarhet.
Det er Asbjørn G. Håkonseth, rådgiver for IKOs
barnehagenettverk, svært fornøyd med:
– Det er utrolig viktig for de åpne barnehagene i vårt
nettverk å få denne anerkjennelsen fra politikerne, sier han i en pressemelding.
IKOs barnehagenettverk er et nettverk for barnehager med
særlig kristent formål, og ifølge Håkonseth den aktøren i landet som har
kontakt med flest åpne barnehager. Sammen med Hovedorganisasjonen KA har IKO tidligere
foreslått at reglene om tilskuddsberegning for åpne barnehager må gi mer
forutsigbarhet.
I dagens regler gis det en mulighet for å beregne
tilskuddet ut ifra et gjennomsnittstall for antallet barn som møter opp over
tid, påpeker Håkonseth.
– Denne regelen fører til en utrygghet for tilbudet til
barna og arbeidsplassen til de ansatte, sier han, og begrunner det med at
kostnadene til de ansatte er stabilt, uavhengig av hvor mange barn som møter
opp.
Asbjørn Gutubø Håkonseth
er rådgiver og ansvarlig for IKOs barnehagenettverk.Foto: IKO
I en åpen barnehage kan barna komme og gå som de vil sammen
med en forelder eller en annen omsorgsperson innenfor åpningstiden. Siden
foreldrene er med på samspill og å gi omsorg til egne barn, stilles ikke de
samme kravene til bemanning i åpne barnehager som i ordinære barnehager. Dermed
er det vanligvis enten to eller tre ansatte i åpne barnehager, uansett hvor
mange barn som møter opp fra dag til dag, påpeker Håkonseth.
– Bemanningsreglene er bare ett av eksemplene som viser
at reglene er designet for ordinære barnehager, og at de åpne barnehagene må
tilpasse reglene til sine egne særtrekk for å få dem til å fungere i praksis. Derfor
har vi har gang på gang sagt fra om at åpen barnehage har behov for egne
avsnitt og parallelle utredninger når det lages reguleringer for de ordinære
barnehagene, sier IKO-rådgiveren.
Utdannings- og forskningskomiteen ber nå regjeringen vurdere
om den forskriftsregelen som gjør at tilskuddet til åpne barnehager kan
beregnes på grunnlag av et gjennomsnittlig oppmøtetall, bør endres.
– Vi tolker dette som en bestilling til departementet om
å gjøre det arbeidet som vi har bedt om i så mange år, og lage tilskuddsregler
som er bedre tilpasset særtrekkene ved åpne barnehager. Det er en seier for
IKO-barnehagene, samtidig som veien til ferdig endret forskrift fortsatt kan
være lang, sier Håkonseth.