Rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen har nå levert sin sluttrapport.
Rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen har nå levert sin sluttrapport.

Vil gi barnehagelærerutdanningene mer handlingsrom

Rammeplangruppa for barnehagelærerutdanningen har levert sin sluttrapport. – Nå ser vi frem til å høre fra blant annet sektoren i høringsrunden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Publisert Sist oppdatert

Rammeplangruppa har hatt som mål å gjøre rammeplanene for norsk og samisk barnehagelærerutdanning mer overordnet og mindre styrende, skriver Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

– Det er viktig at barnehagelærerutdanningene treffer behovet for kompetanse ute i barnehagene. Derfor er denne gjennomgangen viktig, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i pressemeldingen.

Ved oppnevningen av gruppa ga Kunnskapsdepartementet følgende bakgrunn for arbeidet:

Rammeplanen for barnehagelærerutdanning (BLU) skal bidra til alle barn får et barnehagetilbud av høy kvalitet gjennom utdanning av kompetente og godt kvalifiserte barnehagelærere. Gjennom endringer i rammeplanen skal planen bli et mer anvendelig verktøy for lærerutdanningsinstitusjonene. Institusjonenes handlingsrom skal tydeliggjøres; den endrede rammeplanen skal gi større rom for institusjonene til å utnytte sine ressurser og faglig sterke sider.

Rammeplangruppas mandat har blant annet vært å se på pedagogikkfagets plass i utdanningen og muligheter for større fleksibilitet mellom kunnskapsområdene. Gruppa har arbeidet siden september 2020 under ledelse av Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk på Høgskolen i Innlandet.

Forslagene i rapporten skal snart på høring, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Rammeplangruppas hovedforslag:

Pedagogikkens plass:
Rammeplangruppa foreslår en opprydding i bruken av ulike pedagogikkbegrep og en konsekvent bruk av begrepet pedagogikkfaget der det underforstått menes at det er oppgaver som skal ivaretas av ansatte ved institusjonenes pedagogikkseksjoner. Rammeplangruppa foreslår videre å gi pedagogikkfaget en sammenbindende rolle i utdanningen, men vil fjerne kravet om at det skal inngå i alle kunnskapsområdene.

Fleksibilitet i og mellom kunnskapsområder:
Det foreslås å fristille de 20 studiepoengene som i dag er avsatt til å forsterke ett eller to av de seks kunnskapsområdene i norsk barnehagelærerutdanning. Det vil gi institusjonene økt handlingsrom, også til å ivareta lokale forhold, mener gruppa. Av samme grunn foreslår gruppa å fjerne angivelsen i merknadene, om at en studiepoenggivende enhet må være minst 15 studiepoeng. I stedet gis det føringer på tverrfaglighet og integrering av teori og praksis.

Gjennomgående tema:
Rammeplangruppa foreslår å erstatte punktet i §1 i forskriften om vektlegging av økt mangfold, økt andel barn under tre år, flere barn med særskilte behov og flere flerspråklige barn, med at utdanningen skal vektlegge en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Dette skal være gjennomgående i alle deler av studiet, herunder i alle kunnskapsområdene. Ønsket fokus på andre og mer tidsaktuelle tematiske satsinger på tvers av fag og kunnskapsområder bør ikke ivaretas i forskrift, men vurderes i forbindelse med nasjonale retningslinjer, foreslår gruppa.

Studiepoeng i fag på kandidatens vitnemål:
Rammeplangruppa foreslår at studiepoengene i de enkelte lærerutdanningsfagene kan føres opp på kandidatenes vitnemål. Det vil kunne gi arbeidslivet bedre informasjon om innholdet i studiet, og lette kandidatenes muligheter for opptak til ulike typer videreutdanning, mener gruppa.

Rammeplangruppa skriver i rapporten at de baserer sine forslag til endringer i rammeplanene for norsk og samisk barnehagelærerutdanning på innspill fra en referansegruppe og fra institusjonene som har denne utdanningen, på relevant forskning på feltet, på erfaringer fra andre land og på drøftinger innad i gruppa.

– Gruppa har gjort en grundig jobb, og nå ser vi frem til å høre fra blant annet sektoren i høringsrunden, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i pressemeldingen.

Rammeplangruppas anbefalinger kan leses i sin helhet i sluttrapporten.

Medlemmene i gruppa er:

  • Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet (leder).
  • Margareth Eilifsen, studieprogramansvarlig for barnehagelærerutdanninger ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett, Høgskulen på Vestlandet. Leder UHR-lærerutdannings fagorgan for barnehagelærerutdanning.
  • Gjertrud Stordal, førstelektor i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskolen.
  • Rasmus Kleppe, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning OsloMet og forsker og rådgiver i KANVAS.
  • Turid Baasland, barnehagelærer og styrer ved Trekløveren barnehage i Skien. I 20 prosent stilling ved Universitetet i Sørøst-Norge.
  • Sahayathasen Kaithampillai, barnehagelærer og pedagogisk leder i Dynekilen barnehage, Oslo, og deltaker i REACH-nettverket ved OsloMet.
  • Marit Sundelin, ph.d.-stipendiat, universitetslektor i norsk ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
  • Laila Aleksandersen Nutti, høgskolelektor og ph.d.-stipendiat ved Sàmi allaskuvla (tiltrådte rammeplangruppa 11. august 2021).

Referansegruppa består av representanter for lærerutdanningene i Universitets- og høgskolerådet, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Kommunesektorens organisasjon (KS), Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Pedagogstudentene, Sametinget og Foreldreutvalget for barnehager (FUB).

(Kilde: Kunnskapsdepartementet)

Powered by Labrador CMS