– Var redd for å bli oppfattet som en «besserwisser»

Hvordan opplever nyutdannede barnehagelærere sammenheng mellom egne ledervisjoner og den erfarte hverdagen som leder det første året i arbeid?

Det har Maria Selmer-Olsen, Gunn Anita Søraunet og Marianne Schram undersøkt i en studie publisert i tidsskriftet Nordisk barnehageforskning.

– Vi ønsket særlig å utforske årsaker til at nyutdannede barnehagelærere kan møte utfordringer med å anvende sin faglige kompetanse, opplyser Selmer-Olsen.

I likhet med de andre forskerne er hun høgskolelektor ved Institutt for pedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH).

ABLU-studenter

Studien bygger på intervjuer med tolv nyutdannede barnehagelærere fra arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU).

Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer på studentenes siste studiedag, og ett oppfølgingsintervju med fem av barnehagelærerne etter at de hadde arbeidet i halvannet år som pedagogiske ledere.

– Hvorfor valgte dere nettopp ABLU-studenter som informanter?

– Vi jobbet med ABLU-studenter og syntes dette var en veldig spennende gruppe ettersom alle har arbeidserfaring fra barnehage når de begynner på utdanningen. Flere av informantene hadde vært konstituert som barnehagelærere, noen til og med som styrere. Dette er altså en studentgruppe som har særlige forutsetninger for å ha realistiske forventninger til å komme ut i en lederjobb, fordi de allerede har tung ballast fra arbeid i barnehage, sier Selmer-Olsen.

– Studentene hadde allerede en god del tanker om hvordan de ønsket å være som ledere fordi de selv hadde opplevd å bli ledet i barnehagen. Mange fortalte at de hadde savnet å få faglige begrunnelser for arbeidet de utførte som assistenter eller barne- og ungdomsarbeidere fra sine ledere. Og de hadde tydelige visjoner for hvordan de skulle gjøre ting annerledes når de selv ble pedagogiske ledere.

Flere av informantene sa at de ble motivert til å starte på barnehagelærerutdanningen etter å ha opplevd en usynlig faglighet fra ledere på egen arbeidsplass, opplyser forskerne.

Møtte på utfordringer

Tidligere studier finner at nyutdannede barnehagelærere kan møte på en rekke utfordringer når de kommer ut i jobb. For eksempel spenninger som kan oppstå i møtet mellom en barnehagekultur preget av likhet mellom yrkesgruppene og behovet for å ta i bruk egen faglig kompetanse for å sikre kvaliteten i det pedagogiske arbeidet.

– Mange nyutdannede barnehagelærere er unge. De kommer kanskje inn på en avdeling der flere ansatte har jobbet lenge og blir møtt med utsagn som: «Sånn har vi alltid gjort det her». Da er det ikke så lett å komme inn som ny og skulle være den faglige lederen, sier Selmer-Olsen.

Ettersom informantene i studien allerede hadde mye erfaring fra barnehage, hadde forskerne en hypotese om at disse var bedre rustet til å håndtere rollen som pedagogisk leder enn nyutdannede barnehagelærere uten samme erfaring:

– Studentene i studien sa selv at de følte seg veldig sterke faglig ved endt utdanning – også på ledelse – men så møtte de en del utfordringer likevel når det gjaldt å leve opp til egne ledervisjoner, forteller Marianne Schram.

– Dette skyldtes i stor grad at de ikke var helt forberedt på at man ikke automatisk har legitimitet som leder når man kommer ut i arbeid. Pedagogiske ledere er avhengige av sine medarbeidere for å oppnå deres lojalitet og få den reelle legitimiteten som leder. Det er noe man må jobbe for. Både ens vilje til å være leder, mot til å stå i konflikter og faglige kunnskap spiller inn, legger Selmer-Olsen til.

Faglige og relasjonelle sider

Som nyutdannede ønsket barnehagelærerne å synliggjøre sin faglige kompetanse.

De følte ansvar for å bidra til økt kvalitet i barnehagen, og hadde klare visjoner om å ta i bruk sin faglige kompetanse som pedagogiske ledere og legge til rette for læringsprosesser i personalgruppa.

Både som helt ferske barnehagelærere og etter at de hadde vært i jobb en stund, var informantene også opptatt av hvor viktig det er å ha gode relasjoner til medarbeiderne.

I intervjuene snakker de blant annet om å gjøre medarbeiderne trygge gjennom å gi dem positive tilbakemeldinger, vise dem tillit og gi dem muligheter til å ta i bruk egne interesser og kompetanse.

– Redd for å bli oppfattet som «besserwisser»

Forskerne finner at informantene – etter halvannet år som pedagogiske ledere – opplever å ha lykkes med å ivareta gode relasjoner, men har møtt utfordringer med å posisjonere seg faglig:

– Et av hovedfunnene våre er at de er så opptatt av det relasjonelle, altså at medarbeiderne skal trives og være fornøyde, at det blir vanskelig å stå frem som faglige ledere, sier Schram.

– Man er redd for å tråkke noen på tærne eller bli oppfattet som en «besserwisser» hvis man snakker med høy faglig stemme. Informantene opplevde derfor at det var vanskelig å ta plassen som faglig leder, legger Selmer-Olsen til.

De ferske pedagogiske lederne blir stående i et spenn mellom faglige og relasjonelle hensyn, påpeker forskerne:

Som nyutdannede barnehagelærere ønsker de å synliggjøre sin faglige kompetanse, samtidig som de er bekymret for å bli oppfattet som besserwissere.

Rutinepreget hverdag

En bekymring informantene delte var at det kunne bli en utfordring å holde det faglige ved like når de begynte å jobbe, fordi barnehagehverdagen fort kan bli veldig rutinepreget.

Etter å ha jobbet halvannet år som pedagogisk leder bekreftet flere av dem at de opplevde det utfordrende å få tid til det faglige arbeidet i hverdagen.

De opplevde å stå i et spenn mellom å delta i det praktiske arbeidet og å ta ansvar for den faglige forvaltningen. Dette følte de på blant annet når det gjaldt planleggingsarbeid:

«Hvis man velger å gå tilbake til det praktiske arbeidet, kan man opparbeide seg normativ legitimitet ved å vise evne og vilje til å ta fatt på praktiske arbeidsoppgaver. Dersom man heller prioriterer planleggingstiden sin, kan det gi en faglig legitimitet. Begge deler er nødvendig for å få medarbeidernes tillit og lojalitet» skriver forskerne i artikkelen som er publisert i Nordisk barnehageforskning.

Likhetskultur

Videre opplevde informantene likhetskulturen i barnehagen som utfordrende.

– Alle ansatte gjør omtrent de samme arbeidsoppgavene, så lederen blir ikke nødvendigvis så synlig, sier Gunn Anita Søraunet.

Ikke alle kan være sjef, og det er det litt kultur for, det er for mange småsjefer, uttalte en av informantene.

Samtidig som de nyutdannede barnehagelærerne var bekymret for å møte en likhetskultur, var de tydelige på at de ikke ville fremstå som for autoritære.

«Her kommer et tydelig spenningsfelt frem, mellom det å tilpasse seg en etablert likhetskultur og det å ta i bruk sin faglige kompetanse» skriver forskerne.

Mens for lite ydmykhet overfor andres erfaringer kan true relasjonene til medarbeiderne, kan for mye ydmykhet usynliggjøre barnehagelærerens faglige kompetanse, påpeker de.

– Når pedagogiske ledere ikke bruker fagligheten sin, er det i seg selv en trussel mot kvaliteten i barnehagen, sier Marianne Schram.

– Vi vet at kvaliteten varierer fra barnehage til barnehage, og man er helt avhengig av å ha en pedagogisk leder – og styrer – som holder i det faglige og sørger for at man reflekterer over egen praksis, legger hun til.

Vegret seg for diskusjoner

Informantene ga uttrykk for at de som ledere i barnehagen kunne vegre seg for å sette i gang faglige diskusjoner fordi de var redde for at uenigheter kunne gå ut over relasjonene og true samarbeidsklimaet i personalgruppa.

– Det er utfordrende å jobbe så tett som man gjør i en barnehage, hvor man er helt avhengig av hverandre. Hvis det blir vanskelige relasjoner, går det også utover barna. Derfor er det ikke så rart at man vegrer seg for slike diskusjoner, sier Marianne Schram.

De ferske pedagogene sammenlignet utfordringene de opplevde med faglige diskusjoner i barnehagen, med diskusjoner de hadde med andre studenter i studietiden.

– De fortalte at de som studenter hadde mange gode diskusjoner i klasserommet som styrket deres faglige selvtillit, og at det føltes tryggere å være uenige der fordi de ikke skulle jobbe sammen dagen derpå, sier Maria Selmer-Olsen.

Knekkebrød

Flere av de nyutdannede barnehagelærerne uttrykte et mål om å få inn mer faglig innhold på møtene i barnehagen når de ble pedagogiske ledere. Dette viste seg i ettertid å være en utfordring for flere.

De fortalte at dagligdagse og praktiske temaer ofte ble styrende for innholdet på møtene, til tross for visjonen om å få plass til mer faglig innhold.

Diskusjoner [på møtene] går også på hvilke typer knekkebrød vi kjøper, fortalte én informant.

– Vi jobber med ulike barnehager gjennom Rekom, og opplever at selv erfarne pedagogiske ledere er så opptatt av relasjonene til sine medarbeidere at de synes det er utfordrende å lede møter. De synes det er vanskelig å være streng på hva man skal bruke møtetiden på, forteller Marianne Schram.

Faglig mot

I intervjuene var de nyutdannede barnehagelærerne opptatt av at det kreves «mot til å være faglig».

– Hva menes med det?

– Informantene sier at de har høy faglig kompetanse når de er ferdig utdannet, men så må man også ha mot til å bruke denne kompetansen aktivt – til å argumentere faglig for de valgene man tar i det pedagogiske arbeidet. Man må ha mot til å stå i disse beslutningene, sier Gunn Anita Søraunet.

Når hensynet til relasjoner konkurrerer med faglig posisjonering, blir de pedagogiske lederne stående i et spenningsfelt mellom å ivareta harmoniske relasjoner til medarbeiderne og å lede det pedagogiske arbeidet, påpeker forskerne.

«Dersom pedagogiske ledere ikke klarer å forene disse to forholdene i sin ledelse av personalet, kan relasjonelle hensyn utmanøvrere faglig forankring av det pedagogiske arbeidet. Slik står våre informanter i fare for å reprodusere den usynlige fagligheten de selv kritiserte da de var assistenter, den som i utgangspunktet motiverte dem til å søke mer kunnskap og faglig tyngde gjennom barnehagelærerutdanningen» skriver Søraunet og kollegene i forskningsartikkelen.

– Vi finner at hensynet til gode relasjoner gjerne kom foran fagligheten. For oss som jobber i utdanningen blir det dermed viktig å se på hvordan man kan ruste studentene til å ha det faglige motet, sier forskeren.

Godt nok forberedt?

I forkant av studien mente forskerne det var grunn til å tro at ABLU-studentene, med sin arbeidserfaring, hadde gode forutsetninger for å håndtere de ulike hensynene en pedagogisk leder må ta.

«Funnene viser imidlertid at selv denne gruppen kan møte vanskeligheter med å leve opp til egne ledervisjoner. Da kan en spørre seg hvordan situasjonen er for andre studenter, som ikke er like forberedt på barnehagens organisasjonskultur» skriver de.

De mener det også er grunnlag for å stille spørsmål ved om utdanningen forbereder studentene godt nok på utfordringene de kan møte når de skal posisjonere seg som pedagogiske ledere. For eksempel at faglighet kan bli satt under press av blant annet likhetskulturen i barnehagen.

Å argumentere høyt

Med utgangspunkt i studiens resultater ser de tre barnehagelærerutdannerne nå på hvordan de kan rigge egen undervisning for å gjøre studentene bedre forberedt på det som kommer:

– Det er vanskelig å bli hundre prosent forberedt på rollen som pedagogisk leder, men vi har sannsynligvis et forbedringspotensial i utdanningen, i hvert fall når det kommer til å forberede studentene på at de må jobbe for å få legitimitet som leder. Dette er ikke noe som kommer av seg selv, sier Maria Selmer-Olsen.

– Mange studenter sier at de ikke innser før ganske sent i utdanningen at barnehagelærerutdanningen også er en lederutdanning, så vi kan bli mye flinkere til å synliggjøre ledelsesaspektet allerede fra første dag, legger Marianne Schram til.

Hun trekker frem en annen ting hun mener kan bli bedre i utdanningen:

– Studien vår viser at det ikke holder å ha masse kunnskap om ledelse, man må også lære å argumentere høyt for det man tror på. Vi har derfor tenkt at vi må finne flere måter å trene på dette, både i undervisningen og når studentene er ute i praksis.

– Hvis studentene blir flinkere til å argumentere, så vil de kanskje senere også tørre å si nei til en barnehageeier som vil at de skal bruke en bestemt pedagogisk programvare som går utover autonomien i profesjonsrollen. Det er mye å vinne på at barnehagelærere tør å stå mer opp faglig og si både nei og ja til ting, og at de kan forklare hvorfor, sier Schram.