Stine Jevnehagen Moe er seniorrådgiver ved Giftinformasjonen.
Stine Jevnehagen Moe er seniorrådgiver ved Giftinformasjonen.

Forgiftning: Hva gjør barnehagen hvis uhellet er ute?

Barn under 5 år som utforsker verden er årsak til en stor andel av henvendelsene som Giftinformasjonen mottar året rundt. Her er ekspertens råd til alle som jobber i barnehage.

Publisert Sist oppdatert

– I løpet av fjoråret ble det registrert 11.579 henvendelser med spørsmål rundt fare for akutt forgiftning og barn under fem år, opplyser Stine Jevnehagen Moe til Barnehage.no.

Hun er seniorrådgiver ved Giftinformasjonen, FHI.

Til sammenligning ble det for hele aldersgruppen 20-69 år registrert drøyt 20.000 henvendelser i fjor.

– Den generelle erfaringen vår er at de fleste uhell barn er ute for går bra, fordi det dreier seg om en begrenset tidsperiode og begrenset smakseksponering. Veldig mye går heldigvis bra. Det gjelder bare å sile ut i hvilke situasjoner det kan oppstå noe problematisk, sier Moe.

Hos Helsenorge (giftinfo.no) kan foreldre, barnehageansatte og andre finne mye relevant informasjon, og i en god del tilfeller raskt kunne få avklart at det ikke er nødvendig å ta direkte kontakt.

Hvis ikke, fins en døgnåpen telefon. Den er det mange som benytter.

Dette ringer barnehagene om

Alt i alt mottok Giftinformasjonen 48.483 henvendelser i fjor. De fleste kom fra allmennheten (63,9 prosent). Mange kom fra ulike instanser innen helse. Henvendelser fra skole/barnehage utgjør faktisk kun 1,8 prosent i den totale statistikken.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Avløpsåpnere kan gi alvorlig skade ved uhell, og oppbevares utilgjengelig for barn.</span>
Avløpsåpnere kan gi alvorlig skade ved uhell, og oppbevares utilgjengelig for barn.

– Det er ikke en betydelig andel barnehager som ringer oss direkte. Men selv om det har skjedd noe i barnehagen, kan det være foreldre som ringer, resonnerer Moe.

For befolkningen som helhet, er kjemiske produkter/stoffer og legemidler de hyppigste årsakene til henvendelsene.

– Når barnehager ringer, så er det oftest spørsmål om noe som kan være tilgjengelig for barna. For eksempel knyttet til utemiljø, planter eller sopp. Produkter eller kjemikalier kan også være tema, for eksempel håndsprit som jo har blitt mer tilgjengelig de senere år, og som barn kan ha smakt på eller fått i øyet. Det kan også dreie seg om skrive- eller hobbymateriell, opplyser Moe.

– Men det aller vanligste er nok planter og sopp, forklarer hun.

Smaksuhell, planter og sopp

Statistikken støtter opp om dette bildet. Av totalt 3.638 henvendelser i 2021 om planteeksponeringer hos mennesker, gjaldt 2.500 barn under ti år. Majoriteten av disse igjen, gjaldt barn i alderen 1-4 år.

Farevurderingen var i stor grad «forgiftning usannsynlig» eller «fare for/etablert lett forgiftning», og den eksponerte kunne følges med på hjemme. En del henvendelser ble likevel vurdert å gjelde tilfeller med fare for eller etablert en moderat- eller alvorlig forgiftning.

Liljekonvall, revebjelle og barlind var plantene som hyppigst ble vurdert til å kunne gi moderat eller alvorlig forgiftning.

– De aller fleste smaksuhell med planter og sopp går fint. I noen tilfeller mistenker man at en plante er såpass giftig at milde symptomer må følges opp. Eller at det er en sopp som ligner litt på en av de mest giftige, sier seniorrådgiver Moe.

Dette er ofte situasjoner som krever litt av barnehagen, dersom uhellet inntreffer der, påpeker hun.

Så hva gjør man, egentlig?

Første bud etter at eventuelle rester er fjernet fra barnets munn, og man har tilbudt barnet drikke, er å finne ut hva slags plante/bær eller sopp det dreier seg om. Så ringer man Giftinformasjonen.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Revebjelle er en giftig plante i norsk natur.</span>
Revebjelle er en giftig plante i norsk natur.

– Det er ikke så veldig ofte vi må sende barn videre til lege eller sykehus, men i de tilfellene det skjer kan det selvfølgelig være krevende, fortsetter Moe.

– Som regel handler det imidlertid om å få utelukket de mest giftige soppene eller de mest problematiske plantene, og så følge opp med mer senkede skuldre. Ofte tar det noen minutter å få gjort nødvendige avklaringer, forklarer hun.

Ekspertens råd til barnehageansatte

1) Det er greit å vite hva man skal gjøre når det oppstår en situasjon. I alle tilfelle gjelder det å fjerne det som er problemet, eller trekke seg bort fra problemet. Eks: Ta ut planterester fra munnen eller gå ut av rommet hvor det er blitt sprayet.

2) Skyll hud, eller skyll øyne dersom man f. eks har sølt håndsprit i øyet. Tilby litt å drikke dersom barnet har smakt på noe som kan være giftig. Vann fungerer som regel fint.

3) Samkjør informasjon. Hvor mye, og hva er navnet på produktet barnet har vært eksponert for. Sjekk giftinfo.no eller produsentens hjemmesider. Alternativt kan man ringe Giftinformasjonen for å få hjelp med vurdering. Men start skylling først.

4) Hvis det har oppstått en situasjon hvor mange barn er involvert, f. eks at mange barn kan ha spist fra samme bærgivende plante, kan det være lurt å rådføre seg med Giftinformasjonen om informasjon som bør gis til foreldrene.

5) Vær kjent med hvilke farer som fins, og sikre barnehagemiljøet:

  • Inne: Hold steder der barn har tilgang fri for problematiske produkter. F. eks batterier og vesker/sekker/bager til ansatte eller andre som kan inneholde f. eks snus eller legemidler.
  • Ute: Det er lurt å gjøre seg kjent med faste planter i barnehageområdet. Særlig planter med belger eller bær som kan være fristende for barn, og planter man erfarer at vekker interesse. I periodene hvor det vokser mest sopp, kan det være fint å legge daglige soppsjekker inn i rutinen.
  • Oppbevar farlige kjemikalier som f. eks avløpsåpner, ovnsrens og tennvæske på en god måte. Dette inkluderer også batterier, særlig av knappstørrelse. Og alle slags legemidler.

Kilde: Giftinformasjonen / Stine Jevnehagen Moe

Det er ellers forskjell på planteuhell og soppuhell. For planter har man ikke nødvendigvis veldig mye grundig vitenskapelig info, ifølge seniorrådgiveren.

– Hos Giftinformasjonen jobber heller ikke botanikere som kan identifisere alle planter det spørres om, men vi prøver å bidra med vurderinger så de farligste kan fanges opp. Det er en fordel hvis det er gjort forsøk på å finne ut hvilken plante det gjelder før man ringer.

Greit å ha tenkt gjennom

Situasjoner som kan oppstå når barnehagen er på tur, for eksempel at et barn blir bitt av huggorm, kan oppleves litt stressende og krevende – avhengig av hvor godt forberedt man er, sier Moe.

– For å få hjelp, er man avhengig av telefondekning. Det er også en fordel å være flere, så barna blir ivaretatt, mens én person ringer og én finner ut for eksempel hvilken sopp det er spist på. Da er det greit om den som er nærmest barnet kan gi informasjon om hvor mye det kan være spist. Det er slike spørsmål som vi går veldig inn på. Vi ønsker god informasjon om hva som har skjedd, og god informasjon om mengde, forklarer hun.

– Her er det nok noen situasjoner som det er mulig for barnehagene å øve på. Det vil også kunne gjøre at man løser disse situasjonene enda litt fortere, lyder oppfordringen.

Det er slett ikke alltid man kommer til bunns i hva slags plante eller sopp det er smakt på.

– Men vi vet moe om hvilke mengder som er problematiske. Det handler ofte om å utelukke de giftigste, ofte i samarbeid med de som er på stedet, sier Moe.

Hvor forsiktig bør man være?

Når det gjelder sopp, kan det forresten være greit å huske at det ikke er farlig å ta på sopp. Eller å ta på sopp og så spise mat etterpå uten å vaske seg på hendene.

– Det må komme synlig soppmateriale inn i munnen før man skal tenke at dette er noe som bør undersøkes videre. Det kan være nyttig for barnehageansatte å vite.

Moe opplyser også at mens det oftest er de samme plantene som vokser i et område sesong etter sesong, så kan mange ulike sopper dukke opp. Sopper som vokser i opparbeidete gressplener er sjelden av de farligste. Sopp som vokser i tilknytning til stubber og treverk kan man være obs på.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Spiss giftslørsopp er av de giftigste soppene vi har i Norge og kan gi alvorlig forgiftning selv etter en liten smakebit.</span>
Spiss giftslørsopp er av de giftigste soppene vi har i Norge og kan gi alvorlig forgiftning selv etter en liten smakebit.

– Hvor forsiktig bør man egentlig være, tenker du?

– Det er ikke sånn at vi fraråder at barnehagene omgås planter eller sopp. Har man et fast uteområde, kan man holde litt oversikt. I skogsområder bør man være mer påpasselig med hvilke sopptyper som vokser der barna ferdes. Vi er mest opptatt av at man skal oppdage de situasjonene som er særlig problematiske. Kan man litt om de sju mest giftige soppene i Norge og har litt kjennskap til de mest problematiske plantene, så kommer man langt med det.

Giftinformasjonen har utarbeidet informasjon om både planteforgiftninger og Norges mest giftige sopper som det kan være nyttig å kjenne til. Det fins en egen tekst om sopp i barnehagen.

Det går også an å sjekke ut oversikten over mulige forgiftningsfarer som barn kan møte i sine omgivelser, og tipsene til forebygging.

Mer om tjenesten og tallene det refereres til

  • Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet vedrørende akutte forgiftninger og forgiftningsfare.
  • Ble opprettet i 1961 som en selvstendig enhet. Fra 2001 lå Giftinformasjonen under Helsedirektoratet. Fra 2015 har Giftinformasjonen vært en avdeling ved Folkehelseinstituttet (FHI).
  • Gir informasjon og råd til både helsetjenesten og privatpersoner i situasjoner der det kan være fare for akutt forgiftning.
  • Giftinformasjonen presiserer at antall henvendelser ikke er en dekkende oversikt over forgiftninger i Norge, da det trolig er mange som ikke kontakter dem, og fordi noen ringer direkte til helsevesenet. Antall henvendelser tilsvarer heller ikke antall pasienter. For en pasient som er utsatt for noe alvorlig eller trenger langvarig behandling, blir det gjerne registrert flere henvendelser fra ulike hold – og en del henvendelser dreier seg kun om mistanke om eksponering.
Powered by Labrador CMS