«Når jeg var hos den ene, lurte jeg alltid litt på hvordan den andre hadde det»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen, ifølge rammeplanen. 

«Jeg hater sportsbager, de røde eller gule… De minner meg om når jeg pakket for å dra til mamma eller pappa i helgene. De minner meg også om jul og sommerferier. Når jeg var hos den ene, lurte jeg alltid litt på hvordan den andre hadde det. Det er for så vidt slik fortsatt.»

Denne fortellingen eller andre som ligner har jeg fått høre mange ganger l løpet av mitt både private og profesjonelle liv. Det er ikke lenge siden jeg hørte en ung kvinne dele lignende erfaringer i et radioprogram.

Det er betraktninger til ettertanke, og som får meg til å ønske at vi i barnehagen kan gjøre mer for å hjelpe disse barna. Hjelpe dem slik at de kan slippe tak og få gå sin egen vei, uten å måtte bære med seg et brudd som skjedde da de kanskje var veldig små.

Ordet «livsmestring» kom inn i rammeplanen i 2017. Det vil si at det er et par barnekull som kanskje har hatt nytte av barnehagepersonell som har reflektert over hva ordet kan romme.

Skilsmisse er nesten like vanlig som at foreldre holder sammen. 

I 2022 opplevde 17 032 barn mellom 0-18 år at foreldrene ble skilt eller separert. I tillegg var det om lag 6 858 barn under 16 år som opplevde at foreldrenes samboerskap ble brutt, ifølge tall fra Bufdir.

Noen foreldre er åpne på at ting er litt vanskelig i denne perioden og vil gjerne dele med oss i barnehagen. Andre er ikke så åpne, selv om også de har barn som går gjennom en vanskelig periode.

Vi i personalet kjenner barnet, de har knyttet seg til oss, vi kan observere og vi kan handle på flere måter. Da er vi i gang med å bidra til barns livsmestring og psykiske helse.

Nå for tiden er det mye som skjer i barnehagene. Hele desember er fylt opp med aktiviteter og opplevelser som skal skape glede og forventning frem mot jul.

Kunne vi også, når vi planlegger, ta høyde for at for noen barn ikke bare kjenner på juleglede og forventning. Hvordan kan vi i en personalgruppe snakke om å savne noen, ha dårlig samvittighet for noen, uten at de synes de kan fortelle om det - for da blir det dumt? 

Kanskje det er noen som trenger trøst.

Blåse på

inni magen er en karusell

som snurrer rundt når det er kveld

inni hjertet er det stein og sand

som skraper opp en supermann

om nokken kunne blåse på

ville himmelen vært lyseblå?

ville skyene og paraplyene blitt borte då?

om nokken kunne blåse på

(Christine Sandtorv)

Vi som jobber i barnehage har god kunnskap om barna i gruppen vår. Når vi ser de som strever og ikke finner ut av det verken i seg selv eller sammen med andre, da er det på tide å ta i bruk det relasjonelle motet. Det kan være at vi vet at foreldre strever, at de står midt i en konflikt. Da har vi et ansvar for å hjelpe barnet.

Professor Ingrid Lund har skrevet om det relasjonelle motet og hvordan det kan åpne opp og skape dialog og tillit. Når barnehagepersonalet har behov for å fortelle noe, og foreldrene inviteres til en samtale. Jeg anbefaler denne samtalen varmt.

Dette innlegget er også min hilsen til alle dere modige flotte jenter og gutter som har fortalt om sine opplevelser. Fortsett å bruke deres erfaringer til å hjelpe andre barn med sin livsmestring.