Barnas helse synes å være sammenkoblet med grisete utelek

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I dagens samfunn er barn utsatt for uheldig påvirkning i form av mikroplast, miljøgifter, tilsetningsstoffer i mat, PFAS – listen er lang (Fleury et al., 2024). Vi kan følge alle de beste rådene, men det er nesten umulig å unngå alt. Selvfølgelig skal vi gjøre vårt beste for å beskytte barna våre, men kanskje vi også bør begynne å fokusere mer på det positive – de tingene vi faktisk kan oppsøke, ikke bare det vi bør unngå.

Før snøen kom tok vi med barna på tur i skogen. Barna mine kastet seg ut i søla og begynte å tygge på pinner. Ja, det ble skittent. Ja, jeg hadde lyst til å si stopp. Ja, jeg visste at vaskemaskinen ville gå for fullt etterpå – akkurat det jeg ikke trengte i en hektisk førjulstid. Men i stedet for å irritere meg over det, slo jeg på mikrobiologi-hjernen min. Kanskje ikke alle har den samme tilnærmingen, men for meg som mikrobiolog ser jeg for meg bakteriene som finnes rundt oss, usynlige for øyet, men allikevel overalt.

Det mikrobiologiske universet

Tenk deg at du ser ned på hendene dine og ser et lite mikroskopisk univers av bakterier. De fleste er vennlige – bare noen få er potensielt farlige. Bakteriene på huden din konkurrerer hele tiden om plass. Det er som en stollek, hvor det kun er plass til de «gode» bakteriene. De «dårlige» bakteriene får sjelden plass til å sette seg ned, fordi stolene allerede er opptatt. På samme måte fungerer det i tarmen din, hvor millioner av bakterier konkurrerer om plassen.

Hos en voksen person kan tarmen inneholde mellom 1.5 og 2 kilo bakterier, og det finnes mellom 1000 og 1200 forskjellige typer bakterier der (Rajilić-Stojanović et al., 2014). Mengden og variasjonen i bakterietyper er avgjørende for helsen vår. Grunnlaget for dette bakteriemangfoldet legges allerede i barndommen. Det er derfor man blant annet skal unngå honning til babyer under ett år, fordi de da er ekstra sårbare for en spesiell type bakterie som kan finnes i honning. Denne bakterien kan gjøre dem syke, men ikke voksne, fordi i en voksen tarm er alle stolene opptatt allerede. Det er først når tarmen har fått nok av de «gode» bakteriene at vi har denne type beskyttelse mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Men det stopper ikke der. For at kroppen vår skal fungere optimalt, er det ikke bare viktig å ha nok bakterier – mangfoldet er like viktig. Tenk deg at deltakerne i stolleken er de forskjellige bakteriene, og at hver av dem har et ansvar for festen. Hvis en gruppe forsvinner, vil det ikke være drikke på festen. Hvis en annen gruppe forsvinner, vil det ikke være musikk. Festen går videre, men den er ikke like bra uten de forskjellige elementene.

Dette gjelder også bakteriene i tarmen vår. Når mangfoldet i bakteriefloraen blir for lavt, fungerer vi fortsatt, men ikke optimalt. Derfor er det så viktig at barna får tilgang til et variert mikrobielt miljø tidlig i livet – og dette er der naturen kommer inn.

Skaper mangfold i tarmen

Bakteriene som finnes i jord, spiller en stor rolle i å opprettholde dette bakterielle mangfoldet i tarmen. Forskning viser at barn som leker mye ute i naturen og som går i barnehager med naturdekke (som bark eller gress) i stedet for kunstige fallmatter, har bedre immunregulering (Roslund et al., 2020). Immunregulering henger sammen med forekomsten av astma, eksem, autoimmune sykdommer og flere andre helseproblemer som har økt dramatisk blant barn de siste årene (Khazi et al., 2025). Bakteriene i tarmen har også blitt vist å kunne henge sammen med den psykiske helsen vår. Mindre mangfold har hatt en sammenheng med depresjon og andre psykiske lidelser.

Eksponering for jord og natur gjennom grisete lek virker derfor å være et positivt bidrag for barna våre, når de ruller seg i søla, tygger på pinner eller utforsker naturen er de i ferd med å bygge opp det mikrobielle mangfoldet de trenger for å holde seg sunne. Så kan vi heller la vaskemaskinen gå litt ekstra.