Jo tidligere barnehagestart, jo bedre kan minoritetsbarna norsk
Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som begynte senere. Men dette er ikke nok, ifølge ny doktorgradsavhandling.
Forskjellene i språkferdigheter mellom minoritetsspråklige og majoritetsspråklige barn blir ikke mindre etter to års skolegang.
Det viser en ny doktorgradsavhandling, gjennomført av Jannicke Karlsen ved institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
I studien har Karlsen undersøkt utviklingen av språk- og leseferdigheter i norsk til rundt 260 barn over tre år. Hun fulgte dem fra barnehagen til andre klasse på barneskolen, og gjennomførte tre kartlegginger: siste år i barnehage, i førsteklasse og andreklasse.
Av de 260 barna hadde 60 barn urdu eller panjabi som morsmål og norsk som andrespråk mens 200 var majoritetsspråklig norske barn.
Undersøkelsen viser at norskferdigheter i barnehagealder har stor betydning for den videre utviklingen av deres norskspråklige kompetanse. Minoritetsspråklige barn som begynte tidlig i barnehage, utviklet bedre norskferdigheter enn barna som hadde en sen barnehagestart.
– Vi vet at minoritetsspråklige barn har økt risiko for skolefaglige utfordringer og frafall i videregående skole, og at dette kan være knyttet til problemer med å utvikle gode nok språkferdigheter i andrespråket. Å stimulere til gode norskferdigheter på et tidlig tidspunkt kan bidra til at disse barna får en bedre skolefaglig utvikling og et bedre akademisk utgangspunkt. På sikt kan dette hindre frafall i skolen, sier forskeren.
