Barn med særskilte behov: – Løfter hele laget rundt barnet

– Vi må stole på profesjonen vår. Hvem skal tale barnas sak, om ikke vi som kjenner dem og deres forutsetninger best?

Det sier Monika Mathiesen, pedagogisk leder i Neståsen barnehage. Barnehagen har to aldersblandete avdelinger, elleve ansatte, og ble for et år siden med i universitetsbarnehageprosjektet som en av to barnehager i Bodø.

Denne uken var hun til stede under PBLs landsmøte for å fortelle hvordan de ansatte i barnehagen jobber med barna som har behov for spesiell tilrettelegging. Kompetanse på dette området er en av tre hovedsatsinger i Barnas verneombud (BVO).

– Vi ønsker å løfte profesjonen, slik at disse barna opplever at de er en del av fellesskapet, sier prosjektmedarbeider Kristine Rishaug Ruus i PBL.

Sammen med utviklingsleder Kari Vold Jensen forteller hun om status for satsingen på Barnas verneombud, som ble vedtatt under PBLs landsmøte for fire år siden.

– For et barn som har vært utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt kan svært mye gå galt de første leveårene, betydningen av å ha kompetente voksne som ser disse barna kan for enkelte være forskjellen på liv og død. Barnehagen er en arena med stort potensiale til å fange opp, gi hjelp og ikke minst styrke de mest sårbare barna, innleder Jensen.

Skal øke kompetansen

Siden starten har BVO styrket barnehageansattes kompetanse på vold og overgrep mot barn, gjennom blant annet et digitalt opplæringsopplegg samt fysiske samtalekort sendt ut til alle landets barnehager. Det er også jobbet med temaområdene barnehagemiljø mobbing og krenkelser og nå sist barn med behov for spesiell tilrettelegging.

– Vi i PBL skal jobbe for å øke kompetansen til barnehageansatte på inkludering, allmenpedagogikk vs spesialpedagogikk, og løfte hvor viktig barnehagens rolle er i laget rundt barnet. Vi ønsker å løfte profesjonen, og synliggjøre at barnehagen er helt avgjørende for at barn med behov for spesiell tilrettelegging skal oppleve å være en del av et sosialt fellesskap med andre barn. Dette krever handlingskompetanse i praksis, hvor ansatte er bevisst sine holdninger og handlinger i møte med barn med behov for spesiell tilrettelegging. Praksis må til enhver tid tilpasses og sikre inkludering, sier Ruus.

Hun snakker videre om arbeidet som skjer i skjæringspunktet mellom det allmenpedagogiske og spesialpedagogikken:

– Barn med behov for spesiell tilrettelegging skal ha en opplevelse av at forholdet mellom det allmenpedagogiske og spesialpedagogiske sikrer at alle er inkludert i det som skjer i barnehagen. Ansatte må være obs på at noen aktiviteter og rutiner skaper et skille mellom allmenpedagogikk og spesialpedagogikk, som igjen skaper avstand mellom barn med og uten behov for spesiell tilrettelegging. Det er ingen bedre eller viktigere arena for inkludering enn nettopp barnehagen. Der blir grunnlaget for gode verdier og holdninger skapt. Da er det ingen som er viktigere enn de ansatte, som må være bevisst sin handlingskompetanse og sin profesjonalitet i møte med barn som kan utfordre dem. Vi må se på egen praksis.

Tar kompetansen på tur

Nettopp det har Neståsen barnehage jobbet med i mange år.

– Vi er en aktivitetsbarnehage, som innebærer at vi legger til rette for ulike aktiviteter og opplevelser i løpet av året, både inne og ute, slik at barna får et bredt erfaringsgrunnlag. På denne måten kan barna utvikle ulike interesser og evner, og oppleve læring, mestring og utvikling på alle områder, forklarer Monika Mathiesen.

Hun trekker fram nettopp ulike aktiviteter som en arena der barnehagen jobber systematisk med tilrettelegging. Alle barna gjør det samme og deltar på aktivitetene på lik måte.

Det krever forberedelse.

– Vi jobber tredelt i hverdagen, nettopp fordi vi har erfart hvor viktig det er at det allmenpedagogiske møter det spesialpedagogiske i praksis. Det betyr at vi alltid forbereder oss dagen før. Når vi skal på en aktivitet, som for eksempel et besøk på 4H-gården som vi gjør hver onsdag, bruker vi tirsdag på å planlegge sammen med barna. Onsdag jobber vi med ting på 4H-gården, og torsdag gjør vi etterarbeid.

Mathiesen utdyper:

– Det vil si: Skal vi sette potet, går vi gjennom hvilke typer redskaper vi skal bruke, hvordan poteten ser ut, at vi må ha gro på poteten, hvordan vi skal gjøre jobben. Hvordan de ulike redskapene virker. Når vi kommer til gården gjør vi dette i praksis. Når vi da kommer tilbake bearbeider vi det vi har gjort sammen med barna: Hva det likte å gjøre, hva de syntes om turen, hva de syntes var artig. Det er viktig å poengtere at vi leker masse underveis, at vi leker oss til kunnskap, sier hun, og fortsetter:

– Vi opplever mer målretta barn, som er ivrige og mer konsentrerte når de er forberedt på hva som skal skje. Dette vil gagne alle barna i barnehagen.

Systematisk arbeid

Mathiesen snakker også om hvordan man kan gjøre hele personalgruppa bevisst på å jobbe på samme måte:

– Det er mye jobb. Vi har jobbet mye med den røde tråden gjennom systematisk arbeid og helhetsblikk i alle ledd. Daglig leder har jevnlig satt tema på personalmøtene, slik at hele personalgruppa har fått økt kompetanse. Det er viktig, slik at vi ikke tar avgjørelser basert på synsing, men fordi vi har observert og kjenner barna godt. Personalet vet hvilke forutsetninger barnet har, og vi vet hvem barna er trygge på og knyttet til, og hvem som er i stand til å følge opp barnet framover. Vi har erfart at hvis to personer følger barnet opp, sikrer vi også stabilitet, progresjon og utvikling. Da blir vi heller ikke så sårbare ved sykdom, og er flere som kan reflektere sammen og følge opp i overgangssituasjoner og hverdagsaktiviteter, sier hun, og fortsetter:

– Vi er en liten barnehage, men med lite sykefravær og stabilt personale - noe som har gjort at vi har hatt mulighet til å jobbe målretta over mange år. Vi jobber med struktur, med rammer og overblikk i det daglige arbeidet.

Hun forteller også om en leder som er flink til å stille kritiske spørsmål.

– Det har tvunget oss til å tenke bevissthet i hverdagen. Når vi tør å stille kritiske spørsmål åpner vi for nye tanker, men for å justere handling kreves erfaring og kompetanse. Det at personalet skal føle seg trygge i rollen når vi jobber i laget rundt barnet, er viktig for å kunne gjøre en god jobb rundt barnet.

Ulike instanser

Kristine Rishaug Ruus fortsetter med å snakke om laget rundt barnet, de instansene og ressursene som jobber tett på barna med sin spisskompetanse og sitt regelverk å forholde seg til.

– Barnehagen har en viktig rolle i dette laget, og kan med sin deltakelse bidra til at de ulike instansene samarbeider godt og jobber som et lag, fremfor å være individualister med sine tanker, sitt fag og sine krav om hva de enkelte barna trenger. Samarbeidet skal være tverrfaglig, sier hun.

Samtidig:

– Så ser vi at barnehagene står i utfordringer når det gjelder å få tak i de ulike instansene, og den nødvendige kompetansen som skal til for å kunne hjelpe barna med behov for spesiell tilrettelegging. Barnehagene gir tilbakemelding om at det tar tid, og at tilbudet de har fra kommunen til enkeltsaker er veldig variabel. Barnehagen opplever å gå i sirkel av tiltak, fortsetter Ruus, og viser til at dette støttes i en fersk rapport fra Barneombudet om laget rundt barnet.

Ruus sier også at det er barnehager som opplever at den barnehagefaglige vurderingen blir for lite vektlagt.

– Både i barnas løp i oppfølgingen og i hjelpebehov i omfang. Dette mener vi i PBL det er viktig å ta tak i.

Påkoblete ansatte

Neståsen barnehage har i mange år jobbet nettopp med og erfart hvor viktig det er at de ansatte er påkoblet og engasjerte i møte med andre instanser i laget rundt barnet.

– Vi må stole på egen profesjon, og på egen kunnskap og kompetanse. Og så må vi være bevisst på at vi kan gjøre en forskjell, for vi er gode til å se barnas forutsetninger. Både for læring og utvikling i barnehagen, noe som forutsetter at vi er påskrudde voksne. Vi vet også hvilke hensyn vi må ta, for at det skal være til barnas beste, sier Mathiesen, og fortsetter:

– Vi sammen med foreldrene kjenner barna best. Vi er barnets stemme i å legge til rette for læring og utvikling gjennom hele barnehagedagen. Så hvordan får vi dette til i hverdagen?

Hun går tilbake til eksempelet fra besøkene på 4H-gården, og sier at hvis logopeden kommer den dagen de skal på gårdsbesøk, blir logopeden med. Slik at den spesialpedagogiske oppfølgingen også blir i tråd med barnets beste, og at treningen blir en del av det allmenpedagogiske tilbudet som kommer alle barna til gode. Personalet blir også veiledet og fanger opp hvordan man jobber for eksempel med språkutviklingen til barnet i praksis.

Hun forteller videre at barnehagen de siste årene i større grad har lyktes i å ha med seg alle instanser på tur.

– Tidligere kunne vi oppleve at ulike aktiviteter stoppet litt opp i personalets mangel på kompetanse. Men når vi tar med fysioterapeuten i badeland, eller logopeden på tur, får vi jobbet mye tettere. Det fungerer veldig bra.

Utvikler ny nettressurs

Ifølge Kristine Rishaug Ruus har BVO fortsatt samarbeidet med Høgskolen på innlandet som ble innledet i arbeidet med satsingsområdet barnehagemiljø, mobbing og krenkelser også i den delen som handler om barn med spesiell tilrettelegging.

– Vi har hatt fire samlinger for styrere og pedagoger fra Oslo og Viken gjennom det siste året. Piloten er ferdig i juni, og den gir grunnlag for hva vi skal produsere av kursmateriell på PBL Campus framover.