Saida R. Begum, som er Høyres fraksjonsleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune, er ikke overrasket over kritikken.
Saida R. Begum, som er Høyres fraksjonsleder i kultur- og utdanningskomiteen i Oslo kommune, er ikke overrasket over kritikken. (Foto: Getty Images/Oslo Høyre)

Vil måle ferdighetene til alle 3-, 4- og 5-åringer – og legge resultatene ut på nett

– Forslaget er omstridt. Det er mange i profesjonen som er imot, men det er også mange som tar til orde for mer opplæring i barnehagen, sier fraksjonsleder Saida Begum i Oslo Høyre.

Partiet ønsker å kartlegge norskferdighetene blant alle 3-, 4- og 5-åringer i barnehagene i Oslo – og offentliggjøre resultatene på barnehageportalen.

Byråd for oppvekst og kunnskap Tone Tellevik Dahl (Ap) mener forslaget både er lovstridig, kunnskapsløst – og et brudd med den nordiske barnehagetradisjonen.

–  Fordi resultatene skal offentliggjøres på internett, stilles det strenge krav til validitet og reliabilitet. Dermed blir det nødvendig å innføre prøver som ligner på nasjonale prøver, som nettopp er laget for at prøveresultatene ikke bare kan brukes lokalt, men også publiseres, sier byråden til barnehage.no.

Tydelige ferdighetsmål

I forbindelse med budsjettbehandlingen i Oslo kommune, legger Høyre fram flere verbalforslag om barnehage. I ett av dem heter det:

«Bystyret ber byrådet innføre tydelige ferdighetsmål for norskferdigheter i Oslobarnehagen for barna i storbarnsavdelingene (3-5 år), og offentliggjøre resultatene for måloppnåelse i den enkelte barnehage på barnehageportalen.»

Fraksjonsleder for Høyre i kultur- og utdanningskomiteen, Saida R. Begum, sier til barnehage.no at forslaget kommer opp fordi det sittende byrådet har åpnet for mer skjønn når det gjelder standarder for språkutvikling i barnehagene.

– Vi frykter at konsekvensen er at det blir store variasjoner mellom barnehagene på dette området. Vi ønsker bare å sikre at alle barn får den språkopplæring som de har krav på. Vi er ikke så opptatt av hvilke metoder de bruker, men er mest opptatt av at alle barn blir sett, sier Begum.

Oppdatert: Aftenposten presiserer 12. desember at barna ikke skal foreta en språktest, men at kartleggingen skal skje gjennom at ansatte fyller ut et avkrysningsskjema.

– Testhysteri

Byråd for oppvekst og kunnskap, Tone Tellevik Dahl (Ap), er nådeløs i sin kritikk av forslaget.

– Høyres testhysteri har tydeligvis ingen ende. Skal de teste om treåringen kan si «kake», eller om hun vet hva en brannbil er? I motsetning til Høyre er jeg helt sikker på at kartlegging eller måling av ferdigheter slett ikke gir bedre språkopplæring i seg selv. Alt handler om høy kompetanse, gode språkmiljøer og oppfølging av språket til hvert enkelt barn. Så må vi politikere tørre å stole på fagfolkene i barnehagene og gi dem tillit til å velge verktøy og metoder, sier Tone Tellevik Dahl.

Hun kaller forslaget en total overkjøring av medarbeiderne i barnehagen og det kravet de allerede har til å følge opp barnas språkutvikling.

Dessuten peker hun på at det allerede finnes en egen oslostandard som sterkt forplikter barnehagen til hvordan de skal arbeide med språk. Hun roser både kommunale og private barnehager for de siste årene å ha gjort en stor jobb med å forbedre arbeidet med barns språkutvikling.

– Helt feil vei å gå

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).
Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl (Ap).

– Det er vel ikke unikt at språkferdigheter i barnehagene kartlegges?

– Barn som barnehagen er bekymret for språkutviklingen til, blir kartlagt allerede i dag. Men med den store forskjell fra Høyres forslag at det ikke er ut fra ferdighetsmål og at resultatene ikke blir lagt ut på internett. Å sette konkrete mål for en treåring og å legge ut resultatene på nettet er helt feil vei å gå. Det bryter også med norsk barnehagetradisjon.

– Har ikke Høyre et poeng i at det er for store forskjeller i norskferdighetene blant barnehagebarn i Oslo?

– Jo, men det løser vi ikke med ferdighetsmål og rangeringslister, men systematisk arbeid med språk i barnehagene og med gode og stimulerende aktiviteter. Byrådet fortsetter heller arbeidet med å skape barnehager for en ny tid, der alle skal få plass, der barnehagen har minst 50 prosent barnehagelærere – og der arbeidsfordelingen mellom fagfolk og politikere er avklart. Der vi politikere setter ambisjonsnivået og legger rammene, mens fagfolkene gjør de faglige vurderingene.

Tone Tellevik Dahl mener forslaget ikke bare strider mot den nordiske barnehagetradisjonen.

– Det er også lovstridig. Stortinget gikk som kjent imot regjeringens forslag om å utarbeide veiledende normer for barns språk. Også kunnskapsministeren har i ettertid innrømmet at det ikke var et godt gjennomtenkt forslag, sier byråden.

– Foreldrene skal vite

Saida R. Begum i Oslo Høyre er ikke overrasket over at forslaget møter kritikk.

– Nei, forslaget er omstridt. Det er mange i profesjonen som er imot, men det er også mange som tar til orde for mer opplæring i barnehagen. Grunnen til at vi ønsker å publisere resultatene, og selvfølgelig ikke på individnivå, er at foreldre skal vite hvilke barnehager som har fått gode skussmål på språkutvikling.

– Hvordan skal dette gjennomføres i praksis?

– Det må være et felles fagspråk. Oslo Høyre vil stille tydelige krav til barnehagene om språkopplæring og etablere et system som gjør at man i større grad fanger opp barna med svakest norskkunnskaper. Når vi har barn som henger etter allerede første skoledag, er det åpenbart at tidlig innsats må starte i barnehagen. Man kan ikke ha et utdanningssystem som legger opp til at en gruppe elever faller ut helt fra starten av skoleløpet fordi utdanningsløpet ikke er tilpasset disse barnas forutsetninger. Det går særlig ut over barn og unge som ikke har foreldre med mulighet til å kompensere for svakheter i utdanningssystemet, sier Begum og legger til:

–  Hvilken metode man skal bruke for å styrke språkopplæringen i barnehagen og hvordan det gjennomføres, bør være opp til fagpersoner å utrede. Vi politikere kan si noe om hva vi vil oppnå, og så må fagpersoner utforme de beste løsningene.

– Misforstår med vilje

– Er det ikke et brudd ved den norske barnehagetradisjonen å gjennomføre systematiske ferdighetstester på 3-, 4- og 5-åringer og offentliggjøre resultatene?

– Nei, absolutt ikke. Det er nok mange som med vilje misforstår hvordan læring fungerer. Barna skal ikke sitte ved pulter og se på en tavle. I barnehagen skal læringen skje gjennom lek, men vi foreslår mer voksenstyrt lek. Slik vi ser det, er det rom for mer planlagte lekaktiviteter med læring som formål. Språkkartlegging i barnehagen er ikke noe nytt, det er det mange kommuner som har. Noen bruker Tras, og andre bruker andre verktøy. Språkopplæring er å legge til rette for at barn skal kunne gjøre seg forstått og forstå språklige uttrykk. Majoriteten av barna får språkstimulering både hjemme og i barnehagen i dag. Dette forslaget konkretiserer bare mandatet som barnehagene allerede har, sier Begum.

– Fange opp dysleksi

Hun peker som eksempel på at det må være mye bedre om et barn med dysleksi blir fanget opp i barnehagen enn om det skal skje langt ute i skoleløpet.

– Dysleksiforbundet har blant annet støttet den typen kartlegging som vi tar til orde for, sier Saida R. Begum.

– Bør vi ikke heller ha mer førskole i 1. klasse enn mer skole i barnehagen?

– Vi er for at det skal være lese- og skriveopplæring 1. klasse. Når det først er bestemt at barna skal gå på skole fra de er 6 år, skal det være skole. Men igjen – dette forslaget innebærer ikke at barnehagebarna skal sitte ved pulter. Læringen skal skje gjennom lek.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

 

Debatt

Til toppen