Regjeringen foreslår blant annet å innføre lovfestet rett til barnekoordinator for familier som allerede har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester.
Regjeringen foreslår blant annet å innføre lovfestet rett til barnekoordinator for familier som allerede har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. (Foto: Getty Images )

Vil lovfeste retten til barnekoordinator

– Foreldrene skal slippe å bruke tid på å koordinere tilbudene fra det offentlige, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V).

Regjeringen erkjenner at oppfølgingen av familier til alvorlig syke barn og barn med nedsatt funksjonsevne ikke alltid har vært god nok.

Mange opplever at det er vanskelig å forholde seg til hjelpesystemet. Foreldre til barn med behov for sammensatte tjenester bruker ofte mye tid på å koordinere og administrere tjenester.

I forrige uke sendte regjeringen flere forslag på høring som de mener vil bidra til at utsatte barn og unge får bedre hjelp fra det offentlige.

– Samarbeidet har ikke fungert godt nok på alle områder. Derfor foreslår departementene en forbedring i loven. Forbedringen gjelder hjelpeapparatet for de sårbare barna. Samarbeidet som skal styrkes er mellom barnehage og helsetjeneste, barnevern osv. Kort sagt alle de ulike aktørene som skal ivareta de sårbare barna for å kunne hjelpe disse på en bedre måte, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland, i en epost til barnehage.no.

– Rød tråd

Regjeringen vil at blant andre barnevernet, skolehelsetjenesten, NAV, sosialtjenesten, skolene og barnehagene skal samarbeide tettere og hjelpe hverandre til å gi et godt tilbud til utsatte barn og unge, og at kommunen skal samordne tjenestene.

– Foreldrene skal slippe å bruke tid på å koordinere tilbudene fra det offentlige. Det er en belastning for familiene når det offentlige ikke snakker sammen og tjenestene ikke ser det store bildet. Det skal være en rød tråd fra skolen og barnehagen og til barnevernet, sosialtjenesten og helse- og omsorgstjenesten, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

Lovfestet rett til barnekoordinator

Regjeringen foreslår å innføre lovfestet rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Forslaget er en del av regjeringens Likeverdsreform, som etter planen skal legges frem våren 2021. Departementene foreslår i tillegg å rettighetsfeste gjeldende koordinatorordning i pasient- og brukerrettighetsloven.

– Barnekoordinatoren skal sørge for at familien og barnet får et velferdstjenestetilbud som er koordinert og helhetlig og at de får nødvendig informasjon og veiledning. Det håper jeg vil gjøre hverdagen enklere for hele familien, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i pressemeldingen.

– Må frigjøre penger

Mange kommuner har allerede innført ordning med koordinator. Handikappede Barns Foreldreforening mener problemet er at det ikke settes av nok midler slik at oppgaven kan utføres skikkelig, skriver NTB.

– Ofte er det en person som gjør dette i tillegg til jobben som lærer, fysioterapeut eller helsesykepleier. Vi mener det må frigjøres penger slik at koordinatoren har dette som sin hovedoppgave, sier foreningens leder Elin J. Langdahl til NTB.

– Vi mener man også må få tilgang til tjenestene hvis barnet har en uspesifisert diagnose. Mange av disse foreldrene opplever det som vanskeligere å få gehør for barnets behov, sier hun videre til NTB. Langdahl stiller seg foreløpig avventende til om forslaget vil innebære en reell endring.

Kommunenes plikt å samordne

En hovedutfordring i dag er at det ikke alltid er klart hvem som skal koordinere eller samordne de ulike tjenestene. Regjeringen foreslår nå å innføre en plikt for kommunen til å samordne samarbeidet mellom de ulike velferdstjenestene.

Regjeringen vil også innføre felles regler om individuell plan som skal gjelde for alle tjenester som har plikt til å utarbeide slike planer. Dette for å sikre lik forståelse av regelverket og fremme samarbeid mellom tjenestene. Det foreslås å endre barnevernloven slik at individuell plan blir lovfestet som en rettighet som kan påklages.

Tydeliggjøring

Høringsnotatet inneholder forslag til endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven.

«Enkelte forslag i dette høringsnotatet innebærer oppgaveendringer for kommunen eller andre aktører. De fleste forslagene er imidlertid en tydeliggjøring eller presisering av gjeldende rett. Formålet med forslagene er først og fremst å tydeliggjøre kommunens eksisterende ansvar for å sørge for at velferdstjenestene samarbeider på tvers av sektorer, slik at det enkelte barn og den enkelte unge får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud,» står det i høringsbrevet.

Høringsfristen er satt til 1. november 2020.

Les høringsnotatet her.

Forslag til endringer i Barnehageloven 

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) gjøres følgende endringer:

Ny § 2 b skal lyde:

§ 2 b Samarbeid og samordning

Barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Kommunen skal samordne tjenestetilbudet til barn som trenger helhetlige og samordnede tjenester. Ved behov skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal samordne tjenestetilbudet når et barn trenger helhetlige og samordnende tjenester. Dersom det er oppnevnt barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, skal koordinatoren samordne tjenestetilbudet.

Når det er nødvendig for å sikre barnets behov for et helhetlig, samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud, skal barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste delta i samarbeid om utarbeidelse og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan hjemlet etter annen lov og forskrift.

Barnehagen og pedagogisk-psykologisk tjeneste skal utover oppfølgingen av konkrete barn, samarbeide med andre tjenesteytere slik at barnehagen, pedagogisk-psykologisk tjeneste og de andre tjenesteyterne kan ivareta sine oppgaver etter lov eller forskrift.

Med tjenesteyter menes kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere som utfører oppgaver på vegne av slike tjenesteytere, barnehager som får tilskudd etter lov 17. juni nr. 64 2005 om barnehager og skoler som får statstilskudd etter lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar § 6-1.

§ 45 skal lyde:

§ 45 Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten

Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som bør føre til tiltak fra sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. Barnehagen skal av eget tiltak gi sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten opplysninger om slike forhold så langt opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt.

Debatt

Til toppen