Sondre Bjaberg i aksjon under Barnehage 2018.
Barnehage 2018
Sondre Bjaberg i aksjon under Barnehage 2018. (Mariell Tverrå Løkås)

– Vi må slutte å rydde bort konfliktene

Konflikter er en flott arena for å utvikle sosial kompetanse, mener barnehagelærer Sondre Bjaberg.

Han var en av foredragsholderne under konferansen Barnehage 2018 i regi av PBL og KS denne uken. Bjaberg er barnehagelærer, pappa og har samlet jobbet i barnehage og skole i mer enn 20 år. Han har også vært medvirkende i NRK-serien «Verdens beste pappa».

Bjaberg var på konferansen for å snakke om hva konfliktene kan lære oss – og barna. Den erfarne barnehagelæreren er veldig opptatt nettopp av konflikter mellom barn, ikke fordi han synes konflikter er gøy, men fordi han mener de er en flott arena for å utvikle sosial kompetanse, og bli kjent med egne grenser og meninger.

– Konflikter er det vi har mest av i barnehagen. Vi har mer konflikter enn vi skifter bleie på en småbarnsavdeling. Noen er små og noen er store. Så hvorfor er vi ofte redd konflikter? spør Bjaberg og ser utover publikum.

Rydder bort konfliktene

– Vi har en tendens til å rydde bort konfliktene. For eksempel henge opp huska når to barn krangler om den. Jeg mener dette kan komme av egenopplevelser, hvordan vi selv opplevde konflikter som barn. For eksempel opplevelser av at konflikter bare er negative. Vi kan også være redd for å såre noen, sier han.

Konflikter er ikke farlige, men det er hvordan vi voksne reagerer som kan øke konflikten og gjøre den negativ, ifølge Bjaberg. Han mener vi heller bør se på konflikter som en ressurs og et sted barna utvikler seg selv.

– Ikke viktig hvem som startet

– Som voksne må vi kunne se konflikten fra flere sider, og vi må tørre å gå inn i den og være til stede, sier Bjaberg.

– Jeg er ingen supermann til å løse konflikter, men jeg prøver hele tiden å tenke på hvem jeg er i konflikten og hva jeg må være bevisst på når jeg skal gå inn i en konflikt sammen med barna, sier Bjaberg, og understreker at han under foredraget ikke vil komme med en ferdig oppskrift på konfliktløsing.

Han har imidlertid noen punkter han mener er viktige når man skal håndtere konflikter mellom barn.

For det første mener Bjaberg at man ikke bør være opptatt av å finne ut hvem som startet.

– Da tenker jeg at man har feil utgangspunkt. For har det egentlig noen betydning for hvordan du skal være som voksen? Hvis du vet hvem som slo risikerer du i hvert fall å være dømmende og ikke åpen, sier han.

– Den voksnes rolle i konflikthåndtering er å være lyttende og til stede. Å lytte er like viktig når det gjelder konflikter på småbarnsavdeling. Da lytter man med øynene. Ikke vær så opptatt av hvem som sparket. Det kan ha vært den siste utveien til barnet fordi det har prøvd og prøvd å nå frem til den andre.

– Gi barna tid til å forklare, vær åpen og ikke tenk at det er en synder. Vær begges ambassadør. Selv om du vet at det ene barnet slo det andre, bør du likevel høre like mye på begge to. Få barna til å fortelle og hjelp barna til å sette ord på følelsene sine, oppfordrer Bjaberg.

– Løs konflikten sammen

Bjaberg mener man må slutte med å snakke høyt om en konflikt foran andre barn.

– Da høyner vi konflikten og det bidrar til å gi barn skyld, skam og dårlig samvittighet, sier barnehagelæreren.

Han er også tilhenger av å gi konflikten tilbake til barna.

– Ikke løs den for dem, men sammen med dem. Hvis et barn gir beskjed om at et annet barn har slått det, kan man si at dere skal gå bort til det andre barnet og snakke om det som har skjedd sammen, slik at begge får fortelle hva som skjedde, foreslår Bjaberg.

– Ta bort unnskyld

Bjaberg anbefaler samtidig å «rydde bort» ordet unnskyld.

– Jeg synes vi bør rydde bort dette ordet fordi jeg mener det ofte blir for enkelt å bare si unnskyld, sier han.

– Jeg mener vi kan vente med å lære barn å si unnskyld kanskje helt til de begynner på skolen, for de må skjønne ordets mening for at det skal ha en betydning. Jeg tror at å rydde bort dette ordet vil gi barna et rikere språk og en mulighet til å knytte bånd, sier Bjaberg.

– Gi positive tilbakemeldinger

Bjaberg mener det er viktig å gi barna alternativer til ønsket væremåte. For eksempel å lære dem å si stopp istedenfor å slå når de blir frustrert.

– Gi positive tilbakemeldinger når du ser at de prøver å løse en konflikt selv. Også om de mislykkes. Ikke vær den som sier «Nå slo du igjen!». Ros dem for forsøket, sier han.

– Noen tror at når barn har gjort noe som ikke er ønskelig så skal de i hvert fall ikke få sitte på fanget, men det er da de trenger det som mest. Sett dem på fanget og vær til stede for dem, fortsetter Bjaberg.

Kan blusse opp

Hvis vi ikke tar tak i en konflikt kan den blusse opp igjen, og en liten ting kan bli kjempestor, påpeker Bjaberg.

– Vi kan også få flere konflikter. Barna kan ta med seg konflikten inn i en ny lek. Hvis vi voksne ikke tar tak i konflikten blir ikke barna presentert for alternativer til ønsket handling, barna blir overlatt til seg selv og den voksne er ikke der når de trenger det mest, sier han.

– Når man derimot håndterer konflikter på en god måte, vil det kunne føre til at det blir færre konflikter. Ved at den voksne lar begge parter slippe til med sin versjon, lærer barna å bruke språket som et redskap. Barna vil stole på at den voksne er der for dem, de vil føle seg sett og verdifulle, og de får redskaper som de kan bruke i konflikter senere, sier Bjaberg.

Han avslutter foredraget sitt med følgende oppfordring:

– Vi må ta bort skyld, skam og dårlig samvittighet og vi må slutte å rydde bort konfliktene.

Debatt

Til toppen