– Vi forbereder ettåringen din på yrkeslivet!

Politikerne skriver i stortingsmeldingen om lek som kun en fase i læringsprosessen. Målet i leken er å lære, når skal lek få være lek? Leken som egenverdi er ikke nevnt en eneste gang!

Hvor har tankegangen om lek som egenverdi blitt av? Ifølge psykolog og familieterapeut Margareta Öhman har leken mange egenverdier som vi mener burde ha større plass i barnehagen. Det innebærer at leken er et mål i seg selv og at læringen kommer som en bonus. Leken er barnas livsform og hoveduttrykksform. De opplever mestring og det gir motivasjon til å leke mer. De lærer seg å takle ulike situasjoner på ulike måter i livet. Leken er barnas uttrykk for deres inntrykk. Det er viktig at barna får tid og rom til frilek, uten at den er voksenstyrt. Vil det da si at de ikke lærer noe?

Lek bidrar til at barnet utvikler seg allsidig. I leken kan barna undre seg og eksperimentere, gjennom førstehåndserfaringer. Definisjonen av lek er aktivitet uten bestemt formål, men den gir barn ubevisst gode sosiale ferdigheter og verdier. Lek gjør at barnet kan skape konstruktive strategier for hvordan det kan forholde seg når det møter nye situasjoner eller utfordringer. Dette har vi som fremtidige pedagoger kompetanse om, og det er noe vi vil jobbe for. Vi går tross alt en bachelor for å jobbe med barna, det har ikke politikerne gjort. Vi leser oss opp på pensum skrevet av andre pedagoger, mens ute i jobb må vi forholde oss til det politikerne bestemmer. Er det slik det skal være? Pedagogene må bli hørt av politikerne, og vi må ha en finger med i spillet.

Skole er nevnt 466 ganger i stortingsmeldingen som er ment for barnehagen, mens lek er nevnt kun 50 ganger. Lek og læring står ofte sammen, skrives det om lek så følger læring rett etter. Skal ikke lek få stå for seg selv? Barn stopper ikke opp underveis og tenker «nå har jeg lært meg et nytt ord». Det er viktig med veiledende voksne som involverer seg i leken, istedenfor å stå over eller utenfor.

• LES OGSÅ: Lek eller læring - må vi egentlig velge?
• LES OGSÅ: – Barnehageansatte kan for lite om lek og læring i naturen

Vi mener at i skolen er det bare læring som står i sentrum. Barna blir som et produkt, og Norge blir mer og mer kapitalistisk. La barna beholde en barndom de kan se tilbake på, med gode minner. Skal det prakkes læring på barna allerede i barnehagen når de har 13 år med skole og gjerne flere år med høyere utdanning foran seg? For å så jobbe i 40 år frem til de er pensjonister? La de fem årene i barnehagen være unike for å skape gode verdier og holdninger. La barn være barn, mens de enda kan! Hva skjer med de barna som ikke mestrer?

Professor Aaron Antonovsky er kjent for sitt arbeid «opplevelse av sammenheng». Han fant ut at det barn opplever her og nå, blir meningsfylt og håndterbart gjennom lek. Da får barn det bedre psykisk, og de får en sterkere livsmotivasjon.

Vi lever i «generasjon prestasjon». Det er et konstant press fra alle kanter om å prestere og være best i alt. Dette kan vi se på programmer som «Sykt perfekt» hvor ungdom sliter med psykiske problemer som er skapt av samfunnet.

I Norge har psykisk helse blitt et stort tema. Starter dette allerede i barnehagen? Ja, hvis man ser i stortingsmelding 19 er det et stort press på læring i barnehagen. Stortingsmeldingen er skrevet av politikere og kommer til å bli en del av barnehagens styringsdokumenter. Vet de som sitter på stortinget mest om barnehagehverdagen, eller vi som ser barna dine hver dag? Hvem skal DU høre på, politikere eller pedagoger?

Av: Cecilie Marie Oppebøen Sælid, Eli Kristine Richard, Julie Renate Kabo, Monica Grønlund, Marita Svendsen, Lene Helland, Sunniva Renate Vik.