- Jeg har selv opplevd mat som vanskelig i oppveksten og etterpå, og ønsker ikke at barna i barnehagen vår skal oppleve de samme utfordringene som jeg har hatt, skriver førskolelærer Gry Olaussen.
Blogg
- Jeg har selv opplevd mat som vanskelig i oppveksten og etterpå, og ønsker ikke at barna i barnehagen vår skal oppleve de samme utfordringene som jeg har hatt, skriver førskolelærer Gry Olaussen. (Foto: Gettyimages/Privat)

«Vi bør ha fokus på hva som er bra for kroppen - ikke hva som er usunt»

– Alle bisetninger om slanking og voksnes dårlige selvbilder, kan plukkes opp av barna, og være med på å utvikle et uheldig forhold til egen kropp. Dette er ikke samtaler vi trenger å ha når vi er sammen med barn, mener artikkelforfatteren.

  • Blogg

I Økernly barnehage har vi det siste året jobbet veldig mye med mattilbudet, og på min avdeling har vi også hatt mat som månedstema. Før jeg går nærmere inn på det, ønsker jeg å dele mine refleksjoner rundt barn og mat.

Voksenrollen er så viktig når det kommer til barns kroppsoppfatning. I min barndom var jeg faktisk vitne til at en mor sa til sin normalvektige datter at hun måtte kvitte seg med «valpefettet» snart. Dette er forhåpentligvis en ekstremversjon, men det er viktig å huske på at alle ord voksne yter til barn om mat og kropp, og sammenhengen dem imellom, kan skade eller bygge opp barnets oppfatning av seg selv, og om de føler seg bra nok eller ikke.

Nylig, på www.nettros.no, skrev en fortvilet mor et innlegg om sin datter som hadde utviklet spiseforstyrrelser etter å bli karakterisert som overvektig på 4-årskontrollen på helsestasjonen.

Fokuset på mat, riktig mat og mengde av mat ble for stort, og oppfølgingen de fikk forvirret foreldrene mer enn det hjalp dem. Alt det positive med jenta ble gjemt bort i fokuset på overvekt. Foreldrene gjorde så godt de kunne med den veiledningen de fikk, men den var ikke god nok. Så galt kan det gå.

Nå er hun 10 år, og sliter med den alvorlige sykdommen anoreksi.

Fra kosthold til selvbilde

Vi må heller ha fokus på sunne barn, og omfatte alt fra kosthold til selvbilde. Det handler om å tilby barna en sunn og variert kost, blant annet med fokus på:

  • Hvilken type mat er bra for barns utvikling.
  • Varierte smaksopplevelser.
  • Å lage så mye som mulig av varmmat fra bunnen av.
  • Å alltid tilby grønnsaker i løpet av barnehagedagen.

Hvordan snakker vi om mat?

Hvordan vi voksne snakker om mat, er nøkkelen her. Skal vi ha fokus på at dette og dette er usunt, eller heller fokusere på hva som er bra for kroppen? Vi ønsker å fokusere på hva som gjør at kroppen fungerer optimalt! Alle bisetninger om slanking og voksnes dårlige selvbilder, kan plukkes opp av barna, og være med på å utvikle et uheldig forhold til egen kropp.

Dette er ikke samtaler vi trenger å ha når vi er sammen med barn. De får med seg mye mer enn du kanskje tror…

En annen viktig faktor i barnehagen, er å ha fokus på at alle er forskjellige, og det er helt ok. Noen er tynne, noen er tykke, noen er høye, noen er lave, men alle er like mye verdt. Selvfølgelig skal barnehagepersonalet også passe på at ingen får i seg for lite eller for mye mat, men dette skal ikke få for mye fokus, slik at ikke barnet opplever skam i forhold til det.

Tips til foreldre:

  • Ta med barna på matlaging så fort de viser interesse for det.
  • Ikke ha for stort fokus på sunn og usunn mat. Legg heller vekt på at det er viktig å spise variert, slik at kroppen får det den trenger av næring.
  • Pass på at barn ikke opplever skam i forhold til mat og kropp.
  • Knytt ros til positiv atferd, gjerne hvis de tør å smake på noe nytt.
  • Ikke snakk om slanking og lignende foran barna. Dette trenger de ikke å høre om, da det kan skape usikkerhet. Det kan også gjøre at barnet fanger opp uheldige ord og uttrykk, som de kan videreføre til andre barn. Slanking er et ikke-tema for barn!
  • Dersom det er snakk om overvekt og ønske om livsstilsendring for barna, bør dette gjøres i samråd med profesjonelle, for eksempel på helsestasjonen. Da er det viktig å veie ordene sine nøye, slik at ikke negative tanker oppstår hos barnet.

Her er noen forslag til positiv matsnakk, ved matlaging eller måltidsituasjon:

– Proteiner finner man blant annet i kjøtt, bønner og egg, og de bidrar til å bygge opp musklene våre. Da blir vi sterke!

– Hvis man spiser fullkorn i for eksempel grovbrød, bidrar det til at tarmene våre fungerer, og bæsjen kommer ut regelmessig. Tarmene liker å ha noe å jobbe med, og de jobber bedre med grovbrød enn med loff.

– I frukt og grønt er det masse vitaminer og mineraler, og disse kan hjelpe til med å beskytte kroppen mot sykdommer, og holde oss friske. Særlig frukt og grønt med sterke farger inneholder mye antioksidanter, som bidrar spesielt til å styrke immunforsvaret.

– Melk inneholder blant annet kalsium, og dette er med på å bygge opp et sterkt skjelett.

Matprosjekt

På min storbarnsavdeling hadde vi et stort prosjekt om mat denne våren. I prosjektet lagde vi kompost og vi hadde fokus på miljøet ved å bruke opp mat og vise at man kunne plante salaten på nytt. Det var stor stas å se at salaten vokste opp igjen! Vi lagde mange forskjellige typer varmmat, og barna deltok selvsagt i matlagingen.

Vi jobbet for å gi barna nye impulser og smaksopplevelser, og de lærte om næringsstoffer. Vi snakket om smakssansene og testet de ut. Noen av barna ble racere i å lage dressing, de fikk øve seg på å bruke skarp kniv og dele opp grønnsaker, og de fikk lukte og føle og smake.

De undret seg masse i denne perioden, og vi liker å tro at vi sådde noen gode frø hos barna.

Vi så veldig tydelig at alle aktivitetene vi gjorde sammen, bidro til å skape matglede og gode mat – og smaksopplevelser. De undret seg masse i denne perioden, og vi liker å tro at vi sådde noen gode frø hos barna. Etterpå har både voksne og barn blitt mer kreative på kjøkkenet, og barna har blitt tøffere til å smake på nye ting. Hvis vi har noe barna ikke liker til et måltid, sier vi at de må prøve før de kan få noe annet, og det godtar de lettere nå. Ofte finner de ut at de faktisk klarer å spise det, eller kanskje til og med liker det!

Barns matpreferanser

Barns matpreferanser og holdninger til mat er stadig i utvikling, og vi ønsker at barna i vår barnehage skal få gode holdninger fra starten av. Vi ønsker sunnere alternativer ved bursdagsfeiringer fordi det kan bli litt vel mye kake i løpet av et år hvis alle skal ta med det på bursdag, men også fordi vi ønsker at barna skal oppleve like stor glede for en næringsrik smoothie som de gjør for et kakestykke.

Det skal være en god balanse, og da mener vi at det holder med bursdagskake og slike ting hjemme. Selvfølgelig spiser vi også kaker, lussekatter, pepperkaker og lignende i barnehagen fra tid til annen, men da er det vi voksne som styrer det, og sørger for denne gode balansen.

Barn skal være stolte av kroppene sine

Jeg har selv opplevd mat som vanskelig i oppveksten og etterpå, og ønsker ikke at barna i barnehagen vår skal oppleve de samme utfordringene som jeg har hatt. Derfor er det en viktig regel for meg at jeg skal hjelpe alle barn med å være stolte av kroppene sine, og det de klarer å gjøre med dem, og samtidig hjelpe dem med å få et godt forhold til mat. Mat skal være positivt, – og det bidrar til vår funksjon og utvikling.

Mat er drivstoff, og alle kropper er unike.

Innlegget ble først publisert på bloggen til Barnehagenett

Debatt

Til toppen