Metoden kalles Sabona og er basert på fredsprofessoren Johan Galtungs FN-manual for konfliktløsing. I barnehagesammenheng den i tillegg en aldri så liten verdensnyhet.
For da daglig leder i Puttara FUS barnehage i Kongsvinger kom over metoden, var hun ikke i tvil. Det var dette hun hadde lett etter. Sabona var svaret på den nye barnehagen hun skulle drive. Den måtte bare tilpasses sandkassa først.
– Det viser seg at konflikthåndtering er konflikthåndtering. Uansett om det er i barnehagen i Norge eller i Midtøsten, sier Hege Bakke Andresen.
Metoden som ble tatt i bruk i Puttara FUS barnehage, ble utarbeidet av Synøve Faldalen, Åse-Marie Faldalen, Vigdis Faldalen og Lars Thyholdt i samarbeid med fredsprofessor Johan Galtung. Siden 2005 har flere skoler tatt i bruk Sabona.
– Så hvorfor ikke i barnehagen? spør Andresen retorisk.
Kort sagt handler det om mestring av konflikter, å forebygge mobbing, psykososialt helsearbeid og godt, gammelt sosialt samspill. Og de voksne må starte med seg selv. Dermed befant Andresen seg i en unik posisjon da hun skulle ansette før oppstarten i 2011. Her kunne hun rett og slett håndplukke kompetansen som passet filosofien best. Viljen til å reflektere over egen person, måtte absolutt være tilstede.
Sitter i ryggmargen
– Vi må hele tiden se på oss selv. Hva betyr din voksenrolle for barna? Hva er din rolle i deres hverdag? Hvis vi ikke har voksne som reflekterer over seg selv, stopper formidlingen til barna opp, mener Andresen.
Verktøyene barnehagen bruker, må sitte i ryggmargen til alle ansatte og alle kurses. Fag- og ufaglærte. Det skaper et unikt felleskap i personalgruppa, et felles stammespråk der alle har den samme kompetansen. Men det må trenes på, hele tiden. For barna speiler seg i de voksne.
– Hvordan kommer metoden til uttrykk rent fysisk og praktisk i en hektisk barnehagehverdag?
Annonse
– Det handler om å se barnet og barnets mål. Og da mener jeg virkelig se. Barnet uttrykker noe og du er ikke sikker på hva. Kanskje det er for ungt til å ha språk enda. Du går inn i relasjonen med vilje til å se hva som ligger bak barnets reaksjon. «Jeg ser at du vil noe. Hva er det?». Du lar barnet vise deg hva det er. I for eksempel garderobesituasjoner kan det være hektisk. Barnet kan uttrykke misnøye eller strekke seg etter noe. Da er det lett å avfeie fordi du har mange som skal ut. Men ikke med Sabona. Kanskje må du be barnet vente litt til du har fullført det du holdte på med. Men det viktigste er at barnet blir sett og roer seg mens det venter. Hvorfor det roer seg? Fordi det vet at du tar det på alvor og at du vil henvende deg til henne etterpå, forklarer Andresen.
Det handler rett og slett om å finne ut hva som egentlig foregår. Hva som egentlig ligger bak en handling. Slår barnet? Synes du egentlig dette er bråkete og ubehagelig? Da er det din plikt som voksen å grave i barnets hensikter til du kommer fram til den egentlige grunnen. Det handler om å støtte barnet og ikke slutte å lete før du finner et mål du kan støtte.
På sabonsk heter det å gå på måljakt.
– Det handler ikke om at barn alltid skal få viljen sin. For det er ikke gitt at det får det som det vil selv om det blir sett og hørt. Men de får veiledning og støtte og vi finner fram til de beste løsningene. Nettopp fordi vi ser barnet og møter det med respekt med fokus på det beste ved barnet. Og vi bruker dialogen som middel. Det handler om respekt og likeverd der barna får snakke sammen, bli kjent med egnes og andres mål sammen finne gode løsninger og framgangsmåter for å oppnå dette, forklarer Andresen.
– Vakkert!
I prosessen blir barna bedre rustet til å mestre sosiale og kulturelle utfordringer på en unik måte.
– Vi ender opp med robuste barn, rett og slett. Vi ender opp med barn som ser et hav av løsninger fordi de får bruke sin kreativitet og empati.
Utenfor vinduet leker barna i snøen. To barn har tydeligvis et behov, og en mann setter seg umiddelbart ned på kne og fører en samtale med barna. Han vier dem sin fulle oppmerksomhet i noen minutter. Så går barna hver til sitt, tydeligvis tilfredse med situasjonen. Ingen vet hva de snakket om, men ifølge Thyholdt er dette Sabona i praksis. Lytt, observer, søk og finn en løsning som fungerer for alle.
Hun sier at det så lett for den voksne å dundre inn i relasjonen uten å vite hva som har skjedd på forhånd. Men ikke i Puttara FUS barnehage. Der spør de seg selv; hvordan kan jeg håndtere konflikten på Sabona-vis? Det er tidkrevende og krever at den voksne ser seg selv og barna. Men det er verdt det.
– Jeg har et godt eksempel, sier Vigdis R. Faldalen Thyholdt og smiler.
– En gutt klagde ofte over inneskoene sine. Han likte dem ikke. De ansatte som er trent i å gå på måljakt spør gutten hvorfor han ikke vil ha på tøflene og gutten svarer at de er barnslige. Den ansatte henter gaffateip og teiper over det gutten synes er barnslig, tegner Batman på og gir dem til en lykkelig gutt.
Gutten tok sporenstreks på seg tøflene og løp inn til de andre uten protester.
– Ja, det tok ekstra tid å sette seg ned med gutten for å finne ut hva hans mål var. Men det sparte tiden det tok hver gang han ble tvunget i tøflene han ikke likte. Så enkelt og så vanskelig kan det være, sier Thyholdt.
Dermed faller argumentet «Men vi har ikke tid til dette» på sin egen urimelighet.
– Du må uansett ta deg tid til barna i jobben din. Er det for travelt må du kanskje endre måten du gjør ting på. Som å lage mindre grupper slik at du ser hvert enkelt barn, supplerer Andresen.
– Spørsmålet er; har du tid til å la være? legger Thyholdt til.
For Johan Galtung, handler det like mye om å unngå kjeft som metode i håp at det smitter over fra barnehagen til hjemmet.
– Sabonas oppgave er å formidle konflikthåndtering for å unngå vold, både fysisk og verbal! Og å formidle fredelig, positivt samvær med vennskap og varme. I en barnehage formidles dette gjennom de ansatte der hovedregelen er å ikke kjefte på barna, men spørre hva som er problemet. Hjelp dem til å formulere dette og så komme frem med positive løsninger basert på så mye samarbeid mellom barna som mulig. Hvorfor? Fordi verdifull tid ikke skal kastes bort på "disiplin", for at barna kan få gode vaner for livet, for at noe av dette kan smitte over på foreldrene og få dem til å krangle mindre om hvem som har rett og jobbe mer for a finne løsninger og kanskje også for de ansatte selv, skriver Galtung i et notat.
Rydde i hodet
Et annet viktig punkt i metoden, er Ryddematta. Ryddematta brukes til å klare opp i tankene når det er mange valg og mye følelser i bildet. Et sorteringsredskap, rett og slett. Et tankekart hvor en lærer å reflektere rundt dårlige og gode opplevelser både i fortid og framtid. Slik får barna ryddet i følelser og finne veien videre. Ryddematta er også et viktig verktøy i foreldresamarbeidet der foreldrene kan fylle inn de fire rutene.
– Det gir dem en mulighet til å ta opp vanskelige ting uten å være redd for at det skal bli vanskelig, sier Andresen.
– Når du lykkes i å forstå barnets mål, hva det prøver og si deg med eller uten språk, ja da har du lykkes. Vårt mål i Puttara FUS barnehage, er å gå på måljakt i barna hver dag, sier en stolt styrer.
Alle er like
Hun er spent på å følge barna videre og se hvordan de da står rustet til å håndtere konflikter i skolen og videre i arbeidslivet.
For vi er tross alt like, alle vi som deler denne jorda. Uansett størrelse på sandkassa .
