Fredrikstad kommune tar inn for mange barn i sine kommunale barnehager, ifølge en rapport i en varslersak. Det er ikke fagsjef barnehage enig i.
Fredrikstad kommune tar inn for mange barn i sine kommunale barnehager, ifølge en rapport i en varslersak. Det er ikke fagsjef barnehage enig i. (Foto: Illustrasjon: Google Maps)

Varslersak i Fredrikstad: – Tar inn for mange barn i barnehagene

De fleste kommunale barnehagene i Fredrikstad har flere barn og ansatte enn byggene er godkjent for, noe kommunen har kjent til i flere år, ifølge en granskningsrapport i en varslersak. 

Det skriver Fredrikstad Blad.

– Dette er ikke riktig, sier fagsjef for barnehage, Gunn Glad. 

Hun mener at hennes uttalelser i rapporten er tatt ut av sammenheng, og at kommunen tvert imot både følger reglene og har en overkapasitet på barnehageplasser. 

Saken er en del av en større gransking i en varslingssak. Varsleren som først tok opp saken fikk kraftige reaksjoner fra ledelsen, ifølge en rapport fra undersøkelsen, gjort av PWC. 

Se hele rapporten her

For mange i de fleste barnehagene

Plassmangel i barnehagene var et av forholdene det ble varslet om.

Saken går tilbake til 2013, da varsleren i teknisk etat tok opp at barnehagene hadde fått lov av barnehageetaten til å ta inn flere barn enn det byggene var godkjent for. Ifølge intern e-post mellom teknisk drift og barnehageetaten har det vært for mange barn i de fleste barnehagene «om man legger det formelle regelverket til grunn». 

I saken til Fredrikstad Blad kommer det fram at dette gjennom flere år har vært et tema: I 2014 skrev avisen blant annet om Trollstua og Rolvsøy barnehager, der plassmangelen var prekær. Sistnevnte var godkjent for 56 barn, men hadde 71. Året etter fortalte styrer i samme barnehage at de hadde godkjenning for ni barn på småbarnsavdelingen, men at de hadde totalt 23 barn der, og at lekeloftet var omgjort til lager. 

Samtidig med at diskusjonen gikk høsten 2014 behandlet bystyret skolebruksplanen, som er den overordnede oversikten over behov i barnehager og skoler i perioden fra 2015–2025. I dokumentet står det at flere av barnehagene melder om behov for større areal, skriver avisen videre. 

– Det stemmer at vi har en del gamle barnehager, som ikke er hensiktsmessige i forhold til dagens krav. Blant annet har ikke de gamle byggene disse grupperommene. I den nye barnehagene som bygges er det ofte ulike rom til ulike aktiviteter. I tillegg er fasilitetene til personalet annerledes nå enn før. De ansatte har behov for mer plass. Sånn var det ikke før i tida - da var vi glade bare vi hadde et skrivebord på avdelingen, sier Gunn Glad.

– Men stemmer det at dere godkjenner flere barn enn det byggene er godkjent for? 

– Nei, det stemmer ikke. Vi følger loven. Det er noen som har søkt om dispensasjon for en kvadratmeter eller to, og det har de fått. 

– Ikke tilbakevirkende kraft

Glad påpeker at bygningsloven ikke har tilbakevirkende kraft, og at rom som har godkjenning som oppholdsareal fremdeles kan brukes som det. 

– Blant annet garderober skal kunne brukes som oppholdsrom. Jeg vet at enkelte av dem ikke har vinduer, noe som er kommet som et krav i senere tid. Men hvis hele kommune-Norge skal rette seg etter de kravene, vet jeg at mange vil komme til å slite, sier hun, og legger til: 

– Det er jo ikke sånn at vi stenger barnehager bare fordi de er gamle.

Fagsjef barnehage i Fredrikstad kommune, Gunn Glad.
Fagsjef barnehage i Fredrikstad kommune, Gunn Glad. Foto: Privat

Det er barnehageetaten som gir godkjenning for hvor mange barn den enkelte barnehage er godkjent for. Samtidig har teknisk drift ansvar for at byggene kommunen eier og leier ut brukes i tråd med lover og forskrifter. Det siste har både Arbeidstilsynet og kommunerevisjonen fastslått, etter at varsleren ikke fikk gehør internt for at hun kunne ta opp problemet, skriver Fredrikstad Blad, som også har bedt om innsyn i den tekniske godkjenningen for hvert enkelt bygg. En oversikt som ikke fins i kommunen. 

Ville kostet millioner

Glad er en av dem som ble intervjuet i forbindelse med granskingen av varslingssaken. 

Ifølge rapporten sier hun blant annet at barnehageetaten ikke ville være i stand til å oppfylle sine plikter når det gjelder å tilby barnehageplasser til alle som har krav på det. Skulle kommunen rette seg etter regelverket, ville det koste mange millioner kroner. Og: Siden de private barnehagene ikke har de samme restriksjonene med hensyn til antall barn som de kommunale barnehagene, ville de private kunne fylle opp med enda flere barn, noe som igjen ville kostet kommunen enda flere millioner kroner.

– Dette er tatt helt ut av sammenhengen. Vi godkjenner antall barn i forhold til barnehageloven, og det har vi gjort i alle år. Og så er det jo ikke sånn at reglene for de private barnehagene er annerledes enn de kommunale. Vi godkjenner jo alle barnehagene, sier hun, og legger til at kommunen har overdekning på rundt hundre barnehageplasser, og har hatt det i mange år. 

– Hvorfor hevdes det da at det er plassmangel? 

– Vi har et veldig stort press på sentrum, og barnehagene der har til dels veldig lange ventelister. Men vi har barnehager med god kapasitet som ligger litt utenfor sentrum. Det er snakk om bare ti minutter eller et kvarter unna, og vi har gode kollektive løsninger, sier hun. 

Dro kompetansen i tvil

I rapporten kommer det også fram at ledelsen i barnehageetaten reagerte på at det ble stilt spørsmål ved deres kompetanse:

Ved flere anledninger opplever fagsjef barnehage at faglig kompetanse ved godkjenning av barnehager blir trukket i tvil foran både eksterne og interne møtedeltagere. Synspunktene er skriftliggjort i avvikssystemet og e-post. Flere barnehager har rapportert at vedkommende har stilt spørsmål om godkjenning av barnehager etter barnehageloven spesielt i forhold til oppholdsareal. Dette har ført til at ansatte tror de har for mange barn i barnegruppene. Som ansatt i Fredrikstad oppleves det at etter at man har godkjent barnehager siden 1998 er det første gang det har blitt stilt spørsmål ved vår kompetanse. Bystyret har delegert oppgaven om godkjenning av barnehager etter barnehageloven til fagsjef barnehage, noe som vanligvis gjøres i godt samarbeid med andre tjenesteområder, står det i rapporten. 

Det endte med at varsleren fikk påpakning for sin opptreden, til tross for at både teknisk drift og barnehageetaten også har konkludert med nettopp at det er for mange barn i barnehagene. Internt mente man at den ansatte tok opp ting hun ikke skulle ha gjort, og at hun gikk utenom linjen, skriver Fredrikstad Blad.

Varsleren har imidlertid fått medhold, blant annet av kommunerevisjonen i 2015:

– For revisjonen fremstår det som om den ansatte blir straffet for å ivareta den rollen vedkommende er satt til, og vi klarer heller ikke å se hvorfor vedkommende har gått for langt i utøvelsen av rollen, oppsummerte revisjonen om reaksjonen som kom.

– Dette handler om en uenighet mellom to ulike etater i kommunen. Men at de skal ha det til at man har brutt reglene i så mange år, er helt feil, slår Gunn Glad fast. 

– Svært uheldig

– Kommunen kan ikke basere seg på ulovlig drift ved å ha flere barn i de kommunale barnehagene enn de er godkjent for eller en lavere bemanning enn bemanningsnorm og pedagognorm tilsier for å holde tilskuddene til de private barnehagene nede, heter det i en uttalelse fra PBL (Private barnehagers landsforbund) der de ber Kunnskapsdepartementet vurdere spørsmålet. 

I brevet fra PBL kommer det blant annet fram at Drammen kommune endret beregningsgrunnlaget etter en klage fra PBL, mens Bergen kommune på eget initiativ kun har forholdt seg til barn innenfor godkjent leke- og oppholdsareal.

Samlet har dette gitt en effekt på rundt tre millioner kroner i økte tilskudd til de private barnehagene. 

Spørsmålet om hvorvidt for mange barn enn barnehagen er godkjent for skal tas hensyn til ved tilskuddsberegningen, ble først behandlet av Utdanningsdirektoratet, som mente at dette ikke skulle tas hensyn til. Da det samme spørsmålet ble lagt fram for Kunnskapsdepartementet, støtter de seg på svaret fra Utdanningsdirektoratet. 

"...kommunen som eier har en plikt til å drive de kommunale barnehagene i samsvar med gjeldende regelverk, jf. barnehageloven §7." "...departementet ser det som svært uheldig dersom enkelte kommuner driver ulovlig for å redusere kommunens samlede utgifter til barnehage. At en eller flere kommunale barnehager driver i strid med krav i barnehageloven med forskrifter, får imidlertid ikke direkte konsekvenser for tilskuddsberegningene til de private barnehagene. Brudd på barnehageregelverket, for eksempel at en barnehage har flere barn enn det er plass til innenfor godkjenningen eller ikke oppfyller pedagognormen, må i stedet følges opp av kommunen som barnehagemyndighet gjennom veiledning og tilsyn, jf. barnehageloven §8, og eventuelt gjennom fylkesmannens tilsyn, jf §9 første og andre ledd", heter det i svaret fra departementet. 

Debatt

Til toppen