Kjersti Toppe er Senterpartiets familiepolitiske talsperson.

Valg 2017: Kjemper for lokal frihet – selv om det kan gi forskjeller i kvaliteten

Senterpartiet vil ikke binde seg til målet om 50 prosent pedagoger i alle landets barnehager. Partiet vil heller ikke binde kommunene til hvor mye penger de skal bruke på barnehage. Dette skal avgjøres lokalt.

Publisert Sist oppdatert

– Skal du ha et lokaldemokrati, må du tolerere litt forskjeller, og så kan heller kommunestyret skiftes ved valg hvis de ikke prioriterer riktig, sier familiepolitisk talsperson Kjersti Toppe til barnehage.no.

– Hvordan vil du karakterisere status i barnehagesektoren?

– Status er at vi har bygd ut veldig mye og at vi er på vei mot full barnehagedekning. Nå er vi kommet til et punkt der vi er mer opptatt av og bekymret for utviklingen når det gjelder kvalitet og bemanning. Ikke minst ettersom vi har fått inn mange flere små barn i barnehage som krever oppmerksomhet.

– Hva slags ekstra utfordringer gir de minste barna?

– De krever et annet omsorgstilbud enn barna som er eldre. Men det at vi får inn så mange barn på 10-12 måneder er ferskt her i landet, og vi vet ikke nok om det. Vi må sørge for å få mer kunnskap om tilbudet og hva som kreves, og vi må være trygge på at tilbudet blir godt nok. Og så tenker jeg at det ikke er en ulempe at familier gjennom økt kontantstøtte for de aller minste får et litt lettere valg hvis de vil utsette barnehagestarten noen måneder.

– Hva mener du med at dere er bekymret for utviklingen når det gjelder kvalitet og bemanning?

– Vi har i mange år telt plasser og studert ventelister, og det har ikke vært det samme politiske fokuset på innholdet i barnehagedagen. Nå er det diskusjon om bemanningsnorm og innhold, og barnehagen blir omtalt som første del av utdanningsløpet. Da må vi også være bevisste på at barnehagen er viktig i formingen av et menneske og at det som skjer i barnehagen er viktig for barna.

Skeptisk til «skal» i rammeplanen

– Dere skriver i programmet at den faglige kvaliteten i barnehagen skal sikres gjennom pedagogiske ledere som gis tillit og tar ansvar for barnehagens innhold innenfor en nasjonalt fastsatt rammeplan. Gir den nylig vedtatte rammeplanen tilstrekkelig tillit og frihet til profesjonen?

–  Jeg må være ærlig å innrømme at jeg ikke har lest hele rammeplanen. Men hvis det er mer «skal» og mindre «bør», blir det mer pålegg og mindre lokalt handlingsrom. Og det er uheldig med tanke på den faglige kunnskapen som profesjonen har. Innenfor helsevesenet er det nesten utrolig hvor mye som ligger i bør-formuleringer. Så jeg ville vært litt forsiktig med å bruke skal-formuleringer i for stor grad i barnehagen. Det har med erkjennelsen om at folk er forskjellige og at barn er forskjellige. Med for mye «skal» viser man heller tillit til fagpersonene.

Vil ikke sette tall på pedagoger

– Dere sier ingenting i programmet om hvor mange barnehagelærere eller hvor høy voksentetthet det skal være i barnehagene. Er ikke dette viktig for dere?

– Joda, det var diskusjon i Senterpartiet om dette, men forslaget om å legge bemanningstall inn i programmet falt på landsmøtet. Det betyr ikke at vi kommer til å være noen brems for å styrke kvaliteten eller bemanningen i barnehagene. Senterpartiet er imidlertid en sterk forsvarer av det kommunale selvstyret. Og hvis det blir nasjonale bemanningsnormer både innenfor eldreomsorg, barnevern, skole, barnehager og helsestasjoner, samtidig som det ikke følger nok penger med, vil det bli umulig å få dette til å fungere i praksis. Vi vil heller kjempe for god kommuneøkonomi og heller ha tillit til at de lokale folkevalgte prioriterer rett. Og hvis lokale folkevalgte ikke prioriterer rett, får folket heller skifte oss ut ved valg.

Ja til kontantstøtte

– Dere skriver i programmet at dere vil beholde kontantstøtten. Bidrar ikke dere på den måten til å bremse likestilling, integrering og bekjempelse av fattigdom?

– Det har alltid vært motargumentet til motstanderne av kontantstøtten, men jeg synes argumentet er mindre relevant etter at kontantstøtten etter forslag fra oss ble redusert til å gjelde fram til barnet fyller to år. Det er pussig at ungene absolutt skal være hjemme til de er ett år, og så er det helt forferdelig for integreringen om man er hjemme i seks måneder til. For oss er det ikke noe mål at flest mulig mottar kontantstøtte. Men for oss er det et mål at folk kan velge dette for en kort periode. Derfor ønsker vi også å øke satsene for barn mellom 12 og 18 måneder.  Det er mange som allerede prøver å ordne litt mer tid for barnet hjemme, med ferie og kanskje hjelp fra besteforeldre. Vi har respekt for at familiene skal få bestemme litt selv, og vi vil legge til rette for det.

– Dere vil etablere to barnehageopptak. Det vil bety at mange barnehageplasser vil stå ledige i deler av året. Er dette bra bruk av offentlige penger?

– Det aller mest effektive er å ha det ene opptaket. Men det har store konsekvenser for barnefamilier, for fram til nylig innebar det at noen måtte vente i nesten ett år før de fikk rettigheten til en barnehageplass. Nå er vi i gang med forskyvningen slik at flere får rett på barnehageplass tidligere. Jeg ser ulempene ved det, men jeg velger å tilrettelegge for barnefamiliene framfor å gjøre det billigere og enklere for det offentlige.

– Målet for dere er løpende opptak i barnehagen. Blir ikke det vanskelig å realisere i praksis overalt?

– Jo, det er mer praktisk for barnehageeier hvis vi holder oss til ett opptak. Men av hensyn til barnefamilier, så er det viktig å gi barn plass når familiene trenger det. Vi har en del steder hvor løpende opptak fungerer allerede, for eksempel på mindre steder hvor det oftere er ledige plasser. Det som blir viktig er at barnehagene får en økonomi som gjør at det kan stå plasser til rådighet når det trengs. Ellers er faren at det kan gå ut over kvaliteten på tilbudet. Det vil også kunne bli veldig stor forskjell fra by til land. Det kan bli utfordringer, som for eksempel at barn i større byer ikke kan forvente å få plass i nærbarnehagen, men det er ting man må se på. Utgangspunktet er at ordningen som har vært fram til nå, har vært urimelig for mange.

Vil kjempe for enkeltstående

– Hva vil du gjøre for å bevare og styrke mangfoldet i sektoren, slik at foreldre kan velge barnehage som passer dem?

– Vi må videreføre slik det er i dag, at foreldre velger barnehage. Og så må vi sørge for at det er ulike barnehager å velge mellom, både private og kommunale med ulike profiler. Når det gjelder de private, er vi opptatt av å hindre at enkeltstående og ideelle barnehager forsvinner.

– Hva skal dere gjøre for å hindre det?

– Kommunene må ha en tydelig barnehagepolitikk som sier noe om hvordan de ønsker at tilbudet skal være. Så kan de også gjøre mye for å legge til rette for enkeltstående og ideelle barnehager. Du ser flere steder at kommunene selger alt av barnehager til private. Det er vi skeptiske til. Etter vår mening må kommunene være barnehageeier selv, for hvis du skal kunne gi et godt tilbud og stille krav, må du også ha fagkompetanse i kommunen.

Nei til statlig sats

– I dag er det mer enn 100.000 kroner i forskjell på den kommunen som bruker mest og minst på et småbarn i barnehage på et år. Er det ikke på tide å flytte finansieringen ut av rammen og øremerke en statlig sats?

– Nei, det er ikke Senterpartiet for. Vi er klare på at øremerking kan brukes, men ikke misbrukes. Altså må vi skjerme bruk av øremerking til de områdene som trenger en særskilt satsing i en oppbyggingsfase. Det hadde vi da vi fikk stor utbygging av barnehager etter barnehageforliket. Men en ordning med øremerking inn i det uendelige vil ikke bli bærekraftig på sikt. For da vil det også komme krav om øremerking på alle andre felt. Vi har tro på at du skal ha et demokratisk nivå nærmest mulig brukeren. Og hvis kommunene ikke får bestemme noe som helst, kan du like gjerne ta bort kommunene. Skal du ha et lokaldemokrati, må du tolerere litt forskjeller, og så kan heller kommunestyret skiftes ved valg hvis de ikke prioriterer riktig. Så er igjen kommuneøkonomien utrolig grunnleggende for oss. Alle som sitter i kommunestyrene ønsker gode barnehager, og dersom de får nok penger, vil de bruke penger på det.

Legger opp til store forskjeller?

– Men nå sier dere nei til å tallfeste andelen pedagoger og voksentettheten. Og så sier dere nei til øremerking av midler. Legger dere ikke opp til store forskjeller i kvaliteten?

– Det er ikke sånn at det er eller skal være helt fritt opp til kommunene hvordan bemanningen skal være. Men vi må sørge for at kommunen som barnehageeier blir bevisstgjort sitt ansvar for å sikre tilsyn og kvalitet. Jeg tror det er mer viktig enn at Stortinget skal bestemme detaljer for hvordan du skal gjøre det.

– Er dere også motstander av den foreslåtte bemannings- og pedagognormen som nå ligger på høring?

– Det vil nok være lettere for oss å være med på en bemanningsnorm enn øremerking av penger for hele sektoren. Vi har også tidligere bedt om at det skal komme en norm, men vi har bare ikke programfestet det nå. Når det gjelder de aktuelle normene som er ute på høring, vil vi ta stilling til dem når de kommer til Stortinget igjen.

– Feil å frata kommunene tilsyn

– I dag er kommunene tilsynsmyndighet både for sine egne og for de private barnehagene. Bør ikke denne oppgaven ligge hos en uavhengig instans?

– Nei, det synes jeg ikke. Det er kommunen som er barnehagemyndighet og som er ansvarlig for å sikre et barnehagetilbud, og da tenker jeg at det også er kommunene som må ha ansvaret for at avtalene de har med de private barnehagene gir den kvaliteten kommunen forventer og at kommunale barnehager driver forsvarlig. Kommunene må nok bli flinkere til å gjøre bedre og flere tilsyn.  Men å frata kommunene ansvar for tilsyn med barnehagepolitikken, blir for oss helt feil.

Sårbart med konsernene

– Dere er bekymret over tendensen til at store barnehagekonsern kjøper opp lokale barnehager. Sier ikke dette mest av alt noe om at betingelsene for å drive som enkeltstående er for uforutsigbare?

– Jo, det har vært tøft og uforutsigbart, og det er ikke alltid lett å få det til å gå rundt når man ikke har de stordriftsfordelene som konsernene har. Men det er ingen løsning å gi mer penger til alle så lenge man ikke samtidig får en lov som hindrer utbytte til de kommersielle barnehagene.

– Leverer barnehagekonsernene dårligere tjenester enn enkeltstående barnehager?

– Nei, det har vi ingen grunn til å hevde. Problemet med konsernene går ikke på det at de leverer dårligere tjenester. Det går mer på at mangfoldet blir innsnevret og at sektoren blir mer sårbar når man har flere barnehager på færre hender. Går en kjede konkurs, kan de slutte på dagen. De har en rett, men ingen plikt til å drive barnehage. Et annet problem med kjedene er at de kan ha eiere som aldri har satt sine bein i en barnehage. De private enkeltstående og private ideelle, de som eier driver barnehagene selv, gjør det fordi de har et hjerte for det. Gjennom kjedene har du fått en helt ny form for barnehagedrift som ikke fantes før barnehageforliket. Da oppstår også problemet med å se hvor pengene forsvinner. Derfor har vi en programformulering på at vi skal ha regler som sikrer at penger til barnehagedrift går til det og ikke til privat utbytte.

Ber om mer og bedre tilsyn

– Betyr det at dere vil ha et absolutt forbud mot fortjeneste fra private barnehager?

– Det spørs hvordan du bruker ordet. De private skal få lov å tjene penger. Men de skal ikke ha urimelig fortjeneste. Vi kan gjerne ha de samme formuleringene som i friskoleloven, hvor det ikke er forbud mot å tjene penger, men at dette er definert og begrenset.

– Barnehageloven har en formulering om at det skal være mulig å ha et rimelig årsresultat. Er ikke dette en slik begrensning?

– Jo, og det man bør vurdere, er om man skal bruke dagens lovverk mer aktivt. Formuleringen vi har i programmet kan også effektueres ved å ha et bedre tilsyn med dagens lov. Det har kanskje ikke vært nødvendig i like stor grad før, men man må snu seg mot det som er virkeligheten nå. Så er heller ikke utbytteforbud hele løsningen. Et annet problem innenfor sektoren er at mye den gevinsten som private får fra barnehager, i stor grad skjer ved salg.

– Er det ikke urimelig å nekte folk som har jobbet kvelder, helger og i ferier uten å ta ut lønn for å holde hodet over vannet, muligheten til å høste av den ekstra innsatsen den dagen det er rom for det?

– De som er inne i systemet nå, har tenkt at de kan gjøre det på den måten. Men der ligger det også begrensninger i dagens barnehagelov. Jeg tenker at de heller kan ta ut høyere lønn når man kan, i stedet for å ta det som utbytte av et årsresultat. De som eier og driver barnehager skal kunne ha god lønn og leve av det, men vi må likevel kunne begrense det som har med utbytte og profitt å gjøre. For meg er det prinsipielt feil at det skal være mer lukrativt å drive barnehage enn skole.

Senterpartiet vil:

  • Opprettholde skillet mellom barnehage og skole og sier nei til normer for barns måloppnåelse i barnehagen.
  • Ha to barnehageopptak i året og arbeide for at det blir løpende opptak gjennom året.
  • Ha gratis kjernetid i barnehage til alle 4- og 5-åringer i områder med store sosioøkonomiske forskjeller og integreringsutfordringer.
  • Styrke arbeidet med å tilrettelegge barnehagetilbudet til barn med spesielle behov.
  • Sikre at ansatte i private barnehager har lønns- og arbeidsvilkår tilsvarende ansatte i offentlige barnehager.
  • Ha like forpliktelser i offentlige og private barnehager når det gjelder inntak av barn med rett på barnehageplass, inntak av barn med spesielle behov og åpningstider osv.
  • Arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift skal gå til dette og ikke bli utbytte hos private eiere.
  • Jobbe mot en utvikling der en større andel av barnehagesektoren eies av kommersielle konsern.
  • Sikre at ansatte i barnehagene snakker godt norsk.

(Kilde: www.senterpartiet.no)

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

Powered by Labrador CMS