Hvert år reiser de eldste barna i den samiske barnehagen Álttá Siida barnehage til reingjerdet ved Áisaroaivi i Finnmark for å følge reinslaktingen.
Hvert år reiser de eldste barna i den samiske barnehagen Álttá Siida barnehage til reingjerdet ved Áisaroaivi i Finnmark for å følge reinslaktingen. (Foto: Álttá Siida barnehage )

Tar barna med på reinslakting: - Barna skal få et innblikk i denne delen av samisk kultur

Hvert år drar fire- og femåringene i samiske Álttá Siida barnehage til reingjerdet ved Áisaroaivi i Finnmark for å følge reinslaktingen på nært hold.

Ved reingjerdet i Áisaroaivi får barna følge hele slakteprosessen. Samtidig som de får forklart hva som skjer når rein blir slaktet.

– Vi har fokus på hvor maten kommer fra. Vi spiser reinkjøtt og barna er klare over at et reinsdyr må dø for at vi skal kunne spise kjøttet, sier styrer Sissel Varsi til barnehage.no.

Saken ble først omtalt av NRK.

Varsi sier det er en klar tanke bak å ta barna med til reingjerdet, og det handler om langt mer enn å lære barna at kjøttet de spiser ikke kommer fra frysedisken.

Turen til reingjerdet er en årlig tradisjon for Álttá Siida barnehage. Foto: Álttá Siida barnehage

– Det handler først og fremst om at barna skal få et innblikk i denne delen av samisk kultur, opplyser hun.

– Vi er en samisk barnehage. Noen av barna våre kommer fra reindriftsfamilier, men mange av barna ville ellers ikke hatt mulighet til å oppleve arbeidet som foregår ved reingjerdet. Når vi forbereder turen sammen med barna har vi ikke bare fokus på at vi skal på reinslakting, vi har fokus på at vi skal reise til reingjerdet og se på alt arbeidet som foregår der. Det er så mye mer enn å avlive dyr, blant annet å skille rein i gjerdet. Det er flere reineiere, og da må reinen skilles fra hverandre.

– Barna er med på å bearbeide reinskrotten og de får treffe andre samer, sier styreren.

– Viktig å høre språket vårt

Varsi peker på at samiske barnehager er pålagt gjennom rammeplanen å «bidra til å bevare og videreutvikle den samiske kulturarven og synliggjøre samisk språk, kultur, levemåter og verdier i vår tid».

Rammeplanen sier også at samiske barnehager skal «bidra til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, og at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for hele det samiske mangfoldet».

– Det er mye læring i en tur til reingjerdet. Barna lærer om samisk kultur og identitet. Vi holder til i Alta hvor norsk er majoritetsspråket og som samisk barnehage er det viktig for oss å besøke andre samer og høre språket vårt der. Barna våre leker også på norsk ettersom mange av dem har norsk som hovedspråk, men når vi besøker steder som reingjerdet opplever vi at de leker mer på samisk når de kommer tilbake til barnehagen. Det er kjempebra for i denne barnehagen snakker vi jo samisk, sier Varsi.

– Under mørketiden reiser vi på besøk til en annen same og fisker med garn under isen. Det er viktig for oss å oppsøke slike samiske tilbud, sier styreren.

Overnatter i gammer

Turen til reingjerdet ved Áisaroaivi er en årlig tradisjon for barnehagen.

  Foto: Álttá Siida barnehage

– De siste årene har vi gjort dette til noe mer enn bare en dagstur til reingjerdet. De eldste barna, skolegruppa, drar opp dagen før og overnatter i gammer sammen med de voksne. Fireåringene kommer opp med buss dagen etter. De vet at til neste år er det deres tur til å sove i telt. Det er noe barna gleder seg veldig til, forteller Varsi.

Det kan aldri settes en eksakt dato for når reinen kommer inn til reingjerdet. Dette varierer fra år til år, forteller styreren.

– I år måtte vi utsette brannvernuka og den planlagte brannøvelsen, for når reinen kommer inn til gjerdet er det bare å bestille buss og reise. Vi må følge reinens syklus. Derfor jobber vi med turen flere uker i forveien. Foreldrene er veldig positive. Det kan komme melding to dager før om at det blir tur, men ungene og foreldrene er godt forberedt så det pleier å gå bra, sier Varsi.

Lager skaller av skinnet

Noen dager etter at barna kommer tilbake fra turen til reingjerdet, har barnehagen tradisjon for å invitere inn en áhkku (bestemor på samisk), som kommer til barnehagen for å lage mat av reinsdyrkjøttet.

Reinskinnet spikres opp på veggen for å hindre at det krymper mens det tørker. Av skinnet blir det blant annet det tradisjonelle samiske fottøyet, skaller. Foto: Álttá Siida barnehage

– Det er en tradisjon hos oss at hun kommer på besøk og lager kjøttbuljong og pølser av blod og tarmer. Hun viser barna hele prosessen og de får være med hvis de vil, sier Varsi.

Også reinskinnet utnyttes. Det spikres opp på veggen for å unngå at det krymper når det skal tørke.

– Vi vil at barna våre skal vite hvor fottøyet vårt skaller kommer fra.

– Noen av barna bruker skaller, og når vi kommer tilbake fra reingjerdet får de se hvordan disse blir til av skinnet. Av skinnet blir det også andre småting som barna lager på formingsrommet vårt, forteller styreren.

Kritiske røster

Varsi er klar over at det finnes motstandere av å ta barn i barnehagealder med på slakting av dyr.

– Det handler nok om kultur og tradisjoner og litt om hva man er vokst opp med. I samisk kultur, i alle fall i reindriftkulturen, er slakting av dyr en naturlig ting, sier hun.

– Vi er en samisk barnehage. Noen av barna våre kommer fra reindriftsfamilier, men mange av barna ville ellers ikke hatt mulighet til å oppleve arbeidet som foregår ved reingjerdet, sier styrer Sissel Varsi. Foto: Álttá Siida barnehage

Hun forteller at foreldrene så langt kun har vært positive til å la barna sine være med på turen til reingjerdet der reinslaktingen foregår.

– Vi har enda ikke opplevd at noen har motsatt seg eller reservert seg mot dette tilbudet, men de har selvsagt muligheten til det hvis de ikke ønsker at barnet deres skal være med, sier styreren.

Når barna kommer tilbake fra turen er det ikke selve slaktingen de prater om, ifølge Varsi.

– De snakker mest om bussturen til Áisaroaivi, overnattingen i telt og at dyrene (som skal slaktes journ.anm.) blir spraymerket. Dette er en tur barna gleder seg til, sier hun.

Kjell Åge Gotvassli: – Forbered barna godt

Kjell Åge Gotvassli er pedagog og professor i ledelse ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) og Nord Universitet. At barn i en samisk barnehage er med på reinslakting, er helt i tråd med rammeplanen og intensjonene om at barn skal få innsikt i det lokale næringsliv og lokale tradisjoner, mener han.

Professor Kjell Åge Gotvassli ved DMMH og Nord Universitet. Foto: DMMH

– Ikke minst forsterkes det i den nye rammeplanen at samiske barnehager skal styrke samisk identitet og kultur, sier han til barnehage.no

Gotvassli mener det er bra at barna lærer mer om naturens gang og hvordan mennesket skaffer seg mat. Han støtter barnehager som ønsker å ta barna med på slakting, gitt at de har en pedagogisk ramme rundt det og de forbereder barna godt på hva de skal være med på.

Gotvassli understreker samtidig at det er viktig at de voksne er observante og vare for reaksjonene til barna.

– Man må bestandig ta høyde for at barn er ulike og kan reagere forskjellig. Da må man ha gode ansatte som ivaretar det perspektivet, sier han.

– Snakk med barna før og etter

– Kan barn ta skade av å se dyr bli slaktet på så nært hold?

– Ikke dersom de blir forberedt, og får snakke sammen og med de voksne underveis og etterpå. Så må de ansatte være observante og se om barna begynner å reagere. Og det må være frivillig å være med, sier han.

– Hvilke forberedelser vil du anbefale barnehageansatte å gjøre før de tar barn med på slakting av dyr?

– Snakk med barna både i forkant og i etterkant. Ta barna med på en samtale om at dere nå skal se slaktingen av et dyr. Snakk om hva det innebærer og spør barna hva de tenker om dette. Barns perspektiv og barns medvirkning bør være sentralt i alle aktiviteter i barnehagen, sier Gotvassli.

Debatt

Til toppen