– Takk til alle barnehageheltene

Skuffelsen er stor når jeg igjen må svare: Nei, lille venn. Det blir lenge til vi skal tilbake dit. 

På søndagskveldene pleide jeg å minne poden på at etter natta kommer mandag. Han skjønte fort hva det betydde: Turdag!

Turdagene er savnet. Det er klart han savner vennene sine. Det er klart at han savner alle barnehageheltene. Savnet etter barnehagelivet er stort. Særlig nå som vi lever karantelivet.

Mange små og store har kjent på savnet mens barnehagen var stengt. Som kjent bør barn i risikogruppe, eller med familiemedlemmer i risikogruppe, fortsatt holdes hjemme.

Så her er vi.

Fortsatt hjemme. 

Da det gikk opp for meg at dette trolig blir hverdagen vår frem til sommeren, da kjente jeg også på savnet. Vi koser oss hjemme, men jeg savner å kunne hente en liten pjokk som kommer løpende mot meg.

Jeg savner spaserturen hjem, hvor vi holder hender og hilser på alle på vår vei.

– Sees i morgen! Roper gutten som sitter i sykkelvogna, i det han suser forbi. 

Jeg savner alle de gode samtalene rundt middagsbordet.

– Gjett hva som skjedde i barnehagen i dag, mamma!

Jeg savner blikket og smilet til barnehageheltene når lillegutt kommer tuslende inn døra. Alltid en varm og kjærlig velkomst. 

Jeg savner å se den gjensynsgleden barna viser til hverandre, hver eneste dag. 

Takk for at dere gir barna morsomme dager i barnehagen. Takk for at dere trøster. Takk for at dere kommer med oppmuntrende ord. Takk for at dere tørker tårer. Takk for at dere står på hver eneste dag for at våre dyrebare skal ha det fint. 

Takk for at dere leser spennende eventyr. Takk for at dere går på turer med godt humør. Takk for at dere lager fart på huska, bare en gang til. Takk for at dere slenger hoppetauet, bare en gang til. Takk for at dere synger sanger med innlevelse, hver eneste dag. 

Takk til alle barnehageheltene!