DEBATT

- Det er fullt mulig å sette grenser og samtidig vise forståelse for at barnet får en reaksjon, skriver Anja Søreide og Annette Simonsen i dette innlegget.

– Slutt å lære barn å undertrykke følelser

Selv om vi lever i et samfunn hvor det blir mer og mer åpenhet rundt psykisk helse, så lever vi fortsatt i et samfunn som undertrykker følelser. Dette mener vi kommer tydelig til uttrykk i måten vi møter barn og deres følelser på.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentenes meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit

Veldig mange voksne, både foreldre og ansatte i barnehager, distraherer, avleder og aviser barns følelser.

Et barn som slår seg kan fort få høre: «det der går fint, opp igjen. Det der gikk bra.»

Ofte gjør vi dette i beste mening, vi vil jo ikke at barnet skal være lei seg.

Men vi tenker at det hjelper å få lov til å være lei seg og at det er opp til barnet å avgjøre om det er vondt eller om det er noe å være lei seg for.

Om vi voksne hele tiden skal bedømme hva som er greit å føle, mister barnet kontakt med egne følelser og stoler heller på at den voksne vet best.

Lettere å avlede enn å trøste

OM FORFATTERNE

Anja Søreide og Annette Simonsen driver Hjertekrøll.

Begge holder på å utdanne seg til EQ terapeuter og har til sammen over 20 års erfaring fra barnehage.

Annette er utdannet førskolelærer og har jobbet over ni år som pedagogisk leder. Anja har over 11 års erfaring som pedagogisk medarbeider.

Tenk deg at sønnen din kommer hjem og er lei seg for at vennen ikke vil leke med ham. Da er det lett å avlede med å si: «joda klart han vil leke med deg, du som er så grei. Alle liker å leke med deg». Mens det barnet hadde trengt var forståelse og trøst. Den voksne kunne sagt noe sånt som: «Vil han ikke leke med deg? Å nei, det var dumt. Da skjønner jeg at du blir lei deg, det høres vondt ut».

Det er ikke til å unngå at barn opplever ting som er vondt og vanskelig. Dette trenger de også å få erfare og lære seg å håndtere. De trenger ikke at vi voksne hele tiden fikser opp i problemene deres, men heller at vi er der og hjelper de gjennom det.

Dette kan vi gjøre ved å lytte, anerkjenne og tåle følelsene til barnet. Vonde følelser krymper når vi får lov til å kjenne på dem. Vi tenker at ved å la barn få føle det de føler så blir de kjent med egne følelser og seg selv. Også ved levering i barnehagen trenger barna at vi anerkjenner følelser og ikke avleder. Mange foreldre og ansatte i barnehagen har behov for at barna skal være glade når foreldrene går.

Sorgen sitter igjen

Vi tenker at det er viktig for barnet å få lov til å være lei seg og gråte om det trenger det. Uten at foreldrene begynner å snakke om gøye ting de skal gjøre senere på dagen. Eller sier: «Du trenger ikke være lei deg, du har det jo så fint her i barnehagen». Og uten at de ansatte i barnehagen maser om hva barnet har lyst å finne på, men heller trøster og anerkjenner barnets følelser: «Jeg ser at du er lei deg. Hadde du så lyst å være med pappa? Ja det skjønner jeg godt at du har lyst til. Det var dumt at pappa måtte gå på jobb».

Når barnet blir møtt på denne måten slipper det å kvele gråten sin, og kan heller bli ferdig med sorgen over at pappa gikk. Barnet opplever at den voksne skjønner hvordan barnet har det noe som skaper tillit. Når vi avleder eller avviser på andre måter, sitter sorgen igjen og kan komme til overflaten i andre situasjoner gjennom dagen.

Mange tenker kanskje at det å anerkjenne følelser er det samme som å ikke sette grenser og stille krav. Men det er veldig viktig at vi tar det voksne lederansvaret og setter grenser og stiller krav til barna våre. Det er fullt mulig å sette grenser og samtidig vise forståelse for at barnet får en reaksjon.

Dersom du bestemmer at barnet skal slå av iPaden så reagere kanskje barnet med å bli sint eller lei seg. Det tenker vi at barnet må få lov til å bli. Vi kan bestemme at iPaden skal vekk, men vi kan ikke få bestemme hva barnet skal føle. Å anerkjenne følelser er egentlig ganske enkelt, men likevel så vanskelig. Det er ingen som klarer å anerkjenne barns følelser hele tiden. Det er heller ikke meningen og barn lærer også mye av det.

Ekstra viktig med god selvfølelse

Vi ønsker gjerne at ungdommene våre skal kunne fortelle oss hvordan de har det. Da trenger de å ha lært å sette ord på følelser og ha fått lov til å føle. Å anerkjenne barnet er å la det få være hele seg, dette styrker barnets selvfølelse.

Barn i dag vokser opp med sosiale medier og har mange steder de kan sammenligne seg med andre. Derfor tenker vi det er ekstra viktig med god selvfølelse i dagens samfunn. Mennesker med god selvfølelse har det godt med seg selv og har mindre behov for å sammenligne seg med andre.

Innlegget ble opprinnelig publisert på debattsidene til Bergensavisen.

Powered by Labrador CMS