Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda.

Seksårsreformen 20 år etter: – Gi seksåringene førskolen tilbake

– Konklusjonen ut fra det vi vet etter 20 år, er at Reform 97 ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, sier pedagogikkprofessor Peder Haug.

Publisert Sist oppdatert

Reform 97 trådte i kraft 1. august 1997 og førte blant annet til at alderen for skolestart ble senket fra syv til seks år. Den obligatoriske skolegangen ble økt fra ni til ti år, og det ble innført en ny læreplan der det beste fra barnehage og skole skulle prege innhold og arbeidsmåter for de yngste barna helt opptil fjerde klasse.

Læreplanen som fulgte med seksårsreformen vektla at første klasse skulle ha et klart førskolepreg og at barnehagepedagogikken skulle være til stede til og med fjerdeklasse. Leseopplæringen skulle ikke skje før i andre klasse og barnehagelærerne fikk lov til å undervise de fire første skoleårene.

Resultater fra internasjonale undersøkelser som PISA, PIRLS og TIMSS viser likevel ikke noen tydelig forbedring i norske elevers lese- og realfagskompetanse etter innføringen av tiårig skole.

Byttet ut førskolen med skole

Som en konsekvens endret daværende statsråd Kristin Clemet (H) formuleringen i læreplanen for når leseopplæringen skulle begynne. Den skulle deretter begynne i første klasse. Hun la også sterkere restriksjoner på barnehagelærernes mulighet til å jobbe i skolen. Leseopplæringen skulle tre i kraft i 2006, men startet i praksis i skolene i 2003. Kunnskapsreformen var et faktum.

Dermed fikk ikke seksårsreformen fotfeste og kom aldri skikkelig i gang.

Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug var forskningsleder for «Program for evaluering av Reform 97» for Norges forskningsråd.

Ingen evaluering av seksårsreformen

Han har lett etter dokumentasjon og evalueringer om seksårsreformen for å finne ut hvilken effekt den har hatt i praksis, dog uten å finne noe særlig.

– Det finnes en omfattende evaluering av Reform 97, men tidligere skolestart har ikke blitt vurdert i det hele tatt, sier Haug.

– Men konklusjonen ut fra det vi vet etter 20 år, er at reformen ikke har hatt noen konsekvenser for barns læring i det hele tatt, sier Haug.

Tilbake til start

For fra reformen trådte i kraft i 1997, gikk norsk skole på en voldsom smell på PISA og PIRLS. Ut på 2000-tallet steg resultatene gradvis, og nå 20 år etter, ligger vi der vi var i 1996.

– Så hele reformen har null resultater å vise til? Vi er tilbake til start med tanke på faglige resultater?

– Det stemmer.

Større konsekvens for guttene

Men å sette fem- og seksåringer på skolebenken og i bunn og grunn ta fra dem mye av den frie leken, har dog ikke vært uten konsekvenser.

– Vi vet at jentene er tidligere modne enn guttene. Så tidligere skolestart gir større konsekvenser for guttene, sier Haug og peker på at dagens skoletapere stort sett er gutter.

Første klasse skulle være det beste fra barnehagen og skolen, men i debatten om PISA og målbare resultater, forsvant leken, sier professoren.

Læringstrykk og et sterkt fokus på lesing erstattet barnehagedelen av reformen.

Stolte ikke på eget vedtak

– Politikerne stolte ikke på egne vedtak, så vi aner ikke om seksårsreformen egentlig ville fungert. Og det får vi aldri vite, sier Haug.

For noen år siden snudde debatten seg mot femåringene og om de også burde begynne på skolen. Da satte statsministeren foten ned. Men Peder Haug hadde ventet på at det skulle komme.

– Det som skjer internasjonalt har en tendens til å bli politikk her hjemme. Men forskning viser at å sette små barn inn i formelle læringssituasjoner med stort trykk, kan skape problemer på sikt.

Utagerende atferd

Haug mener da problemer som aversjon mot læring, manglende interesse og engasjement og manglende motivasjon. Dette påvirker også barn psykisk over tid. For barn blir det best å isolere seg fra hele greia og la være å delta. Men får du ikke lov til å distansere seg, kan det ende i utagerende atferd.

– Vi ønsker selvgående elever med god selvfølelse. Men jo tidligere man opplever nederlag, jo lavere blir selvfølelsen, sier Haug.

Så har man en vond sirkel som forplanter seg langt inn i videregående opplæring.

Umulig å gå tilbake til barnehagen

– Bør og kan vi reversere reformen og gi fem- og seksåringene barnehagen tilbake?

– Nei, det krever en massiv barnehageutbygging med rundt 50 000 ekstra plasser. Det blir dyrt og nærmest umulig. Svaret på problemet er at vi må gjøre jobben i skolen skikkelig for de som er der. Vi må ha som mål at første klasse skal bli en god plass for alle. Jeg tviler på at vi klarer å gå tilbake til det som seksårsreformen var ment å være, men vi må i alle fall diskutere det, sier Haug.

Han mener at lekende aktiviteter må sidestilles med norsk og matematikk i første klasse. For de ungene som er født etter 1. august, er tross alt bare fem år når de setter seg på skolebenken.

Kunne vært i barnehagen lengre

– Når vi i tillegg vet hvor stor forskjell det er på femåringer, må vi gjøre noe. Det er mange femåringer som kunne hatt det fint i barnehagen ett år til.

Siden seksårsreformen feilet før den fikk startet, ble førskolen flyttet tilbake til barnehagen. Nå til de som er fem år gamle. Haug mener ikke vi skal fjerne førskolen, men heller snakke om hva den skal inneholde.

– Vi må gi barna stimulans som fører til læring. Uten stimulans verken leker eller lærer barna. I mange debatter idoliseres leken og det skapes motsetninger til læring. Men vi må heller diskutere hvilken stimulans vi skal gi barna. Den beste begrepsutviklingen barn kan bli utsatt for, er å oppleve det selv. Ikke sittende foran en skjerm. Det er stor forskjell på barnehagebarn og hvor mye de er i stand til å leke selv. Derfor må vi kjenne barna og vite hvilken stimuli de trenger for også å lære. Og der kommer kompetanse og bemanning inn, sier Haug.

Som i barnehagen, kan ikke skolen lage ferdige planer som skal passe alle.

Bedre skolebygg

– Vi kan ikke lage et opplegg som skal passe organisasjonen i stedet for barna.

– Har noe blitt bedre på 20 år?

– Ja, det ble investert mye i skolebygg. Det mest synlige er at klasserommene for småtrinnet er mer lik barnehagen med inndelinger og for eksempel lesekroker. Vi har også etablert stasjonsprinsippet. Vi fikk også inn noen barnehagelærere, men de har ikke vært så synlige, oppsummerer Haug.

Krevende for de yngste

Kjønnsforsker og professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Universitetet i Oslo, tror førskolen i seksårsreformen kunne fungert bra, hadde det ikke vært for kunnskapsreformen som kom noen år senere. Kombinasjonen tidligere skolestart og økt læringspress, mener hun ikke har slått ut bra for mange av de yngste.

– Også heldagsskolen, inkludert skolefritidsordningen (SFO), har vist seg å være krevende for noen av de minst modne barna, sier Nilsen.

Og med tidlig skolestart pluss kunnskapsskolen, mener Nielsen at det nok er flere gutter enn jenter som strever med å passe inn. Jenter ligger gjerne et par hestehoder foran gutter i språk og sosial utvikling og elever som ikke klarer å henge med, sitte lenge stille og konsentrere seg, kan komme til å henge etter.

For kunnskapsintensivt

– Hører dagens førsteklassinger egentlig hjemme i barnehagen?

– Førsteklasseopplegget den norske skolen har nå, er for kunnskapsintensivt for fem- og seksåringer, i alle fall. De må bruke mye tid på å sitte stille og kanskje får de bare en time eller to til sammen med frilek mellom klokken halv åtte og halv fire, sier Nielsen.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Det kan muligens bli problemer og diagnoser av slikt. Diagnoser som ikke trenger å ha noe med sykdom å gjøre, men er et lappeteppe satt sammen av for små barn, for trange rammer og umulige krav.

For lange læringsøkter

Nielsen har selv observert førsteklasser der femåringer strever med påkledning, skolisser og glidelåser uten at det alltid er noen der til å hjelpe. Kanskje må læreren i møte, kanskje har de en vikar barna ikke kjenner så godt. Og der står den lille tassen og skal ha på seg tre lag med vinterklær.

– Læringsøktene var lange, ofte på halvannen time. Alt for mye for små barn. Og lærerne gjør så godt de kan. De ser at dette ikke går så bra og legger inn så mye variasjon og aktivitet de kan. Men de presses ovenfra og må ofte forholde seg til en skoleledelse som mener at barna bør kunne lese innen jul. For de skal skåre bra på leseprøven til påske. Det gjør de selvfølgelig ikke, sier kjønnsforskeren bekymret.

Nielsen kan ikke forstå hvorfor det ikke er lagt opp til mer fysisk aktivitet og mer fri lek når all forskning viser hvor viktig dette er for barns læring, både i førskolen og i første klasse.

Bør innføre nulte klasse

– Må det en ny reform til for å endre dette?

– Ja, enten burde disse barna være i barnehagen et år til, som før. Eller så burde den originale reformen gjeninnføres. I Danmark har man gjort dette med nulte klasse, som er en lekbasert førskole i skolen, en overgang mellom barnehagen og skolen. Slik seksårsreformen var ment å være. Jeg vet ikke om det har noe å si for at det i Danmark er færre atferdsdiagnoser enn i Norge, men man kan jo spekulere i om diagnosene settes fordi små barn rett og slett ikke klarer å sitte stille lenge nok.

Er den økningen Norge har hatt i antall atferdsrelaterte diagnoser knyttet til kunnskapsløftet, mener forskeren at det er svært interessant.

– Det kan tyde på at en del små barn utsettes for krav de ikke kan innfri.

– Tiårig skole fungerer ikke

– Da jeg observerte i første klasse, registrerte jeg at det var lite tid til å bare løpe rundt og leke. Også på SFO er mye lagt i rammer med organiserte aktiviteter og leksehjelp. Vi aner ikke konsekvensene av dette dristige eksperimentet. Barn higer jo etter å gå ut og leke!

I Finland, som i Danmark, starter barna på skolen når de er sju år, etter et år med førskole eller nulte klasse, og skårer høyt på PISA år etter år. Nielsen er enig med Peder Haug i at den tiårige skolen ikke fungerer. Hun etterlyser politikere med bedre kunnskap om barns vekst og modenhet.

– Jeg skjønner at det er vanskelig å flytte førsteklassingene tilbake til barnehagen, men det koster ikke mye ekstra å innføre førskolen der barna er nå, i skolen. La dem leke i barnehagen og få en myk overgang til skolen og bokstaver og læring i førskolen, avslutter Harriet Bjerrum Nielsen.

Da tror hun vi vil se endringer hos barna som i dag faller utenfor.

Norge medisinerer flest barn

Tall fra Reseptregisteret viser at antall barn mellom fire og ni år som blir medisinert for ADHD i Norge, er doblet siden 2004. Norge er ett av landene i Norden som medisinerer flest barn.

En amerikansk studie fra Michigan State University utført i 2010, konkluderte med at barn som var blant de yngste og minst utviklede i sine årskull oftest ble feildiagnostisert med ADHD.

Forskerne mente at mange barn trolig blir gitt ADHD-diagnose etter press fra lærere som sliter med å få de yngste barna til å sitte stille i klasserommet, og at disse symptomene kan være følelsesmessige eller intellektuell umodenhet blant de yngste elevene.

– Om et barn ikke klarer å oppføre seg, har konsentrasjonsvansker eller ikke kan sitte stille, kan det rett og slett være fordi han eller hun er fem år og de andre barna er seks, uttalte professor Todd Elder i forbindelse med studien.

Hva tenker du om dagens førsteklasse og førskole? Har du erfaringer du vil dele med andre, så si din mening i kommentarfeltet under eller send oss en tekst til red@barnehage.no.

Powered by Labrador CMS