Jens Schei Hansen i Espira møtte i Forliksrådet etter at foreldre klagde inn en Espira-barnehage etter det de mente var en grunnløs klage til barnevernet. Like før jul kom dommen.
Jens Schei Hansen i Espira møtte i Forliksrådet etter at foreldre klagde inn en Espira-barnehage etter det de mente var en grunnløs klage til barnevernet. Like før jul kom dommen. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Seier i Forliksrådet: – Ber ikke om unnskyldning for at ansatte gjør jobben sin

Foreldrene krevde erstatning og en unnskyldning etter det de mente var en grunnløs bekymringsmelding fra barnehagen til barnevernet. Det ville ikke Espira gi. Saken havnet dermed i Forliksrådet.

Der ble saken avgjort like før jul: «Forliksrådet kan ikke se at pedagogisk leder og styrer har opptrådt uaktsomt. Kravet fra klager om erstatning avvises.»

– Vi skal ikke unnskylde oss for at de ansatte gjør jobben sin. Barnehageansatte skal verken etterforske eller finne bevis, men melde fra hvis de mener det er grunn til bekymring for et barn. Det er ikke bare en rett, men en plikt de har. 

Det sier Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, som håndterte saken på vegne av den aktuelle barnehagen.

Reagerte på utsagn fra et barn

Bakgrunnen for saken, som fant sted i en barnehage på Østlandet, var en bekymringsmelding til barnevernet etter et utsagn fra et av barna i barnehagen . 

– Utsagnet kunne tolkes som en indikasjon på at barnet ble utsatt for fysisk avstraffelse hjemme, forteller Schei Hansen. 

Den ansatte drøftet saken med styrer, og barnevernet ble kontaktet samme dag som barnet fortalte om sine opplevelser hjemme til en ansatt i barnehagen.

Barnevernet åpnet deretter en sak, som senere ble henlagt

Det er ikke første gang Espira-ansatte har opplevd sinte og frustrerte foreldre etter lignende episoder, selv om dette hører til sjeldenhetene.

Men det er første gang foreldre har valgt å gå rettens vei for å få avgjort en klage. 

– Foreldrene til barnet krevde erstatning, og en unnskyldning fra barnehagen, siden de mente bekymringsmeldingen var grunnløs. Saken ble også lukket av barnevernet. Men dette er en viktig prinsipiell sak, og en viktig avgjørelse for alle barnehageansatte. Barnehageloven er klar på at ansatte i barnehager har en opplysningsplikt til barnevernet. Dette for at barn i alvorlige situasjoner skal få den hjelpen de har behov for. Videre er det viktig å få slått fast at det er ikke den ansatte i barnehagen som skal foreta ytterligere undersøkelser for å bekrefte innholdet i sin bekymring. Det er barnevernets jobb. 

Schei Hansen sier dommen har stor betydning for barn i sårbare situasjoner. 

– Barnehagen er et av de viktigste arenaene for å fange opp barn som er utsatt for vold og overgrep. Hadde dommen gått i motsatt retning, hva ville da skjedd med de ansattes vilje til å melde fra om et barn de er bekymret for? De ansatte har plikt til å melde fra hvis det er grunn til bekymring. 

Schei Hansen var til stede i møtet med Forliksrådet, blant annet med foreldrenes advokat. 

– Advokaten var opptatt av at vi skulle bevise at det forelå grunn til at barnehagen leverte bekymringsmelding. Men det stilles ingen slike krav til de ansatte. 

Tar med seg erfaringen

Jens Schei Hansen sier at både den aktuelle barnehagen og resten av Espira-barnehagene er godt kjent med opplysningsplikten - og har rutiner for hvordan man skal reagere når en ansatt er bekymret for et barn. 

– Hvordan tar dere med dere erfaringen videre?

– Vi tar det med oss inn i opplæringen internt, og med et enda sterkere fokus på at dette er situasjoner som kan oppstå. Det er viktig at de ansatte er bevisste på at de både har en plikt og en rett til å reagere når de er bekymret, og uten at de skal være redde for konsekvenser i etterkant. 

Schei Hansen er også klar på at om dommen ville gått i foreldrenes favør, ville ikke Espira gitt seg. 

– Vi mener virkelig at norsk barnehagesektor ikke ville tålt en slik dom. Det er et veldig viktig tema, og noe vi er villige til å ta flere rettslige runder på om en slik situasjon skulle oppstå igjen. 

– Viktig for sektoren

At dommen fra Forliksrådet er viktig for sektoren, er administrerende direktør Anne Lindboe i PBL enig i. 

– Nesten alle barn går i barnehagen, og det er et sted hvor man har tett kontakt med familien og foreldrene. Når vi vet at et sted mellom 10 og 20 prosent utsettes for en eller annen form for omsorgssvikt, er det utrolig viktig at ansatte i barnehagen vet hva de skal se etter og hvordan de kan håndtere det.

Å beskytte barn mot vold og overgrep har vært en av Lindboes hjertesaker - fra tiden som barnelege, barneombud og nå som direktør i PBL. Det har blant annet gitt seg utslag i satsingen Barnas verneombud, som har som mål at alle landets barnehager skal ha en ansatt med ekstra kompetanse om temaet. 

– Det er den ansattes og barnehagens plikt å melde fra dersom de er bekymret for et barn. Det skal man gjøre også selv om man ikke er helt sikker på at det har skjedd noe galt. Barn er helt avhengig av at voksne tør å si fra om bekymringer, så er det opp til barnevernet å undersøke om det har skjedd noe som ikke er greit og eventuelt hva. Da kan det også skje at det blir meldt fra i saker der det viser seg ikke å være noe galt, men som voksne må vi uansett melde fra når vi har en bekymring, sier Lindboe.

Norske barnehager står bak 19 prosent av meldingene om barn fra 3 til 5 år og fem prosent av det totale antallet meldinger til barnevernet, ifølge boken Barnevern for barnehagefolk. I 2017 kom det 3192 meldinger fra barnehagen til barnevernet. Meldingene omfattet 300 barn i aldersgruppen 0-2 år og resten barn i alderen 3-6 år, ifølge tall fra SSB. 

– Hva ville konsekvensen vært om foreldrene hadde fått medhold i denne saken? 

– Et motsatt utfall i Forliksrådet kunne ført til at ansatte i barnehager vegrer seg for å melde en bekymring videre. Det ville vært alvorlig fordi det ville økt sjansen for at barn som lever under uakseptable forhold, ikke får den hjelpen og støtten de har krav på. Derfor er dette en viktig avgjørelse, sier hun. 

FAKTA: OPPLYSNINGSPLIKTEN («MELDEPLIKTEN»)

Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4, og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere, som barnehageloven § 22, opplæringslova § 15-3 og helsepersonelloven § 33.

Barnehagelovens § 22: Opplysningsplikt til barnevernet:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid etter denne loven, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barneverntjenesten uten ugrunnet opphold

a) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt,

b) når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring,

c) når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Opplysningsplikten til barnevernstjenesten er todelt. Du har en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn: 

  • blir mishandlet hjemmet
  • blir utsatt for overgrep, alvorlig omsorgssvikt, kjønnslemlestelse
  • viser vedvarende alvorlige atferdsvansker

Du har også en plikt til å svare når barnevernstjenesten ber om opplysninger.

Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra, men ikke et juridisk ansvar, slik offentlig ansatte og helsepersonell har.

Hvis du ønsker råd om du bør melde fra om en bekymring du har, kan du ringe til en barnevernstjeneste og drøfte saken anonymt.

Dersom du tror omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene, skal de ikke varsles om at du melder barnevernet.

Les mer på plikt.no

Debatt

Til toppen