Fra venstre: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, administrerende direktør Marit Lambrechts i Kunnskapsbarnehagen Espira og eier og daglig leder Hans Jacob Sundby i Læringsverkstedet.

– Rammeplanen bør baseres på forskning

Forskningen må nå barnehagene, mener administrerende direktør i Kunnskapsbarnehagen Espira, Marit Lambrechts.

Publisert Sist oppdatert

Under et frokostmøte i regi av PBL om kompetanseheving og forskning i barnehagen, tok administrerende direktør i Kunnskapsbarnehagen Espira, Marit Lambrechts, til orde for at en ny rammeplan bør baseres på forskning.

– Vi har behov for en ny og forbedret rammeplan som bygger på god og forbedret barnehageforskning, uttalte Lambrechts fra talerstolen. Hun har selv bakgrunn som forsker.

– Rammeplanen er det viktigste styringsverktøyet for barnehagesektoren og her må den viktige kunnskapen som er ervervet gjennom de seneste års forskning tas i bruk slik at den kommer barna i barnehagene til gode, har Espiras administrerende direktør tidligere uttalt i en pressemelding.

Basert på kvalitetssikret forskning

Men hva er egentlig en forskningsbasert rammeplan?

– En forskningsbasert rammeplan, er slik jeg ser det, en rammeplan som gir anbefalinger og forpliktende rammer for innholdet og oppgavene til barnehagen, basert på kvalitetssikret forskning. For å sikre gode og valide sammenfatninger av det som finnes av forskning på barnehagefeltet bør kanskje ekspertmiljøer involveres. Dette kan for eksempel gjøres av miljøer som Kunnskapssenter for utdanning, sier Lambrechts til barnehage.no.

– Innenfor forskningsfeltet «Språk i barnehagen» har det etter hvert kommet mange studier om hvilke tiltak som er gode tiltak, både for enspråklige og flerspråklige barn. Høgskolen i Oslo og Akershus gjorde i 2014 en synteserapport av kvalitetssikret forskning på akkurat dette området. En forskningsbasert rammeplan bør bruke anbefalingene fra rapporten og omsette disse til gode og forpliktende prosessmål for de barnehageansatte, legger hun til.

En anbefaling fra rapporten er for eksempel: «Personalet bør ta seg god tid når de leser, da får de bedre muligheter til å snakke med barna om bøkene».

– Denne anbefalingen må kunne omsettes til gode og forpliktende prosessmål for de ansatte i barnehagene, både når det gjelder å lese bøker generelt og når det gjelder å snakke med barna om bøkene man leser, sier Espira-sjefen.

Må gjøres tilgjengelig

Ifølge Lambrechts har det vært en positiv utvikling når det gjelder barnehageforskning i Norge de senere årene. Hun trekker frem Goban og Agderprosjektet som eksempler på forskningsprosjekter som hun mener bør få midler til å fortsette sitt arbeid.

– Status er ikke så verst, men vi har behov for mer relevant forskning på barnehageområdet, spesielt på prosesskvalitet. Forskning som er tydelig på hva vi skal gjøre videre og som gjøres tilgjengelig for barnehagesektoren, sier Lambrechts.

Ifølge Espira-sjefen er en av de største utfordringene i barnehagesektoren nettopp at forskningen som har blitt gjort på området har vært lite tilgjengelig for de ansatte i barnehagene.

– Den store utfordringen er å gjøre forskningen praksisnær og å få resultatene ut i praksis, påpeker hun.

Lambrechts mener vi tenger en forskningsbasert barnehagelærerutdanning, hvor studentene lærer å bruke forskning og å være konstruktivt kritiske til forskning, samt at forskerne må utfordres til å komme med konkrete anbefalinger.

– Min utfordring til Kunnskapsministeren er blant annet at han må bidra til at forskningen blir sammenfattet og gjort tilgjengelig på barnehagelærerstudiene og ute i barnehagene, blant annet gjennom en forskningsbasert rammeplan. Først da tar vi et stort skritt mot en kunnskapsbasert barnehagesektor, har Lambrechts tidligere uttalt i en pressemelding.

Ny rammeplan i 2017

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holdt innlegg under tirsdagens frokostmøte. Han var enig med Marit Lambrechts i at en ny rammeplan i større grad burde bygge på forskning.

– Vi trenger en ny rammeplan som er enklere å forholde seg til, som blir et bedre verktøy for barnehagene og som er mer forskningsbasert enn det rammeplanen er i dag, utalte Røe Isaksen under møtet.

En ny rammeplan skulle etter planen innføres i 2016. For å kunne samkjøre arbeidet med en gjennomgang av barnehageloven og en kommende stortingsmelding om kvalitet i barnehagen, har imidlertid prosessen med ny rammeplan blitt utsatt. Den nye rammeplanen ventes å tre i kraft høsten 2017.

Powered by Labrador CMS