Sissel H. Helland har tatt doktorgraden med avhandlingen Matmot i barnehagen – En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres. Bildet er fra Hokus Pokus barnehage i Grimstad, en av barnehagene som deltok.
Sissel H. Helland har tatt doktorgraden med avhandlingen Matmot i barnehagen – En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres. Bildet er fra Hokus Pokus barnehage i Grimstad, en av barnehagene som deltok. (Foto: Hokus Pokus barnehage/UiA)

Råd fra eksperten: Hvordan få toåringen i barnehagen til å smake på ny mat?

Å være skeptisk til ny mat er en naturlig del av utviklingen vår. Hvordan kan barnehagene jobbe for at flere barn tør å smake på fisk, grønnsaker, frukt og bær?

Nylig disputerte Sissel H. Helland for doktorgraden med avhandlingen Matmot i barnehagen – En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres. Helland er førsteamanuensis på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap ved Universitetet i Agder og tilknyttet Toppforskningssenteret «Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv» ved UiA. Hun har også blant annet bakgrunn som barnehagelærer og fagbrev som kokk, og underviser til daglig ved barnehagelærerutdanningen. 

– Jeg har en master i pedagogikk, og begynte å undervise ved UiA. Da jeg fikk mulighet til å ta en Ph.d innen helse- og idrettsvitenskap, var det naturlig å se på kosthold i barnehagen. Vi vet at det er behov for kostholdstiltak i den norske befolkning: Vi burde spise mer grønnsaker, frukt, fisk og grove kornprodukter, og mindre salt, sukker og fett. Samtidig vet vi at de matvanene vi etablerer i to-treårsalderen er noe vi tar med oss inn i voksenlivet. 

Forskningsprosjektet er tidligere omtalt i en artikkel på forskning.no

BAKGRUNN

Matneofobi – motvilje mot å spise og / eller avvisning av ukjente matvarer – er en
normal del av toåringers utvikling.

Matneofobi er forbundet med lavere kvalitet på
kostholdet og går ut over barnas matvariasjon. Matneofobi kan også bidra til å redusere barns matglede og trivsel. Siden sammensetningen av kostholdet er sentral for nåværende og fremtidig helse, er det viktig at barn lærer å like et bredt utvalg av sunne matvarer.

Hensikten med å måle matneofobi er å måle en persons villighet til å smake på ukjente matvarer. Barnehagen er en arena hvor de fleste toåringer i Norge spiser flere ganger om dagen, og tiltak på institusjonsnivå rettet mot barnehagemenyen og
retningslinjer for måltidsituasjonen, for eksempel, vil kunne få betydning for en stor andel av toåringene.

Gjennom pedagogisk tilnærming til mat og måltid i barnehagen kan barn lære å bli kjent med et bredt spekter av matvarer, lære å kjenne seg selv og sitt eget forhold til mat og bedre deres helse. I 2013, og stadig i 2019, mangler det
intervensjoner som har til hensikt å redusere matneofobi i aldersgruppen to til fem år.
Prosjektet Barns matmot ble derfor startet.

Studien er finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening.

(Kilde: Matmot i barnehagen - En studie av toåringers matneofobi og kosthold
og hvordan dette kan endres av Sissel H. Helland)

Aldri vært undersøkt før

I den første delen av studien undersøkte hun matvanene til over 500 toåringer. Der så hun blant annet på sammenhengen mellom nivåer av matneofobi og inntaket
av ulike matvarer. Matneofobi er motvilje mot å spise og / eller avvisning av ukjente matvarer – og er på topp i årene fra barna er to til seks år. Den reduseres i ungdomstiden og stabiliserer seg når vi blir voksne.

En slik studie av sammenhengen mellom matneofobi og matinntak blant toåringer er ikke gjort i Norden tidligere.

– Vi er altetende fra fødselen av. Men når vi lærer å gå og kan bevege oss lenger bort fra foreldrene våre, kan vi komme til å spise ting som er farlige. Matneofobi er en beskyttelsesmekanisme som skal hindre at vi blir syke, sier Helland, og legger til:

– Samtidig vil vi også være naturlig nysgjerrig på nye kilder til mat, og graden av matneofobi kan være påvirkelig.

I den andre delen av studiet deltok 116 foreldre med toåringer i barnehage i Barns matmot. Barnehagene som deltok, ble bedt om å gjøre tre ting:

  • Gjennomføre en samlingsstund med barna tre dager i uken, hvor de introduserte barn for nye grønnsaker. Dette er basert på Sapere-metoden, hvor barna blir kjent med sansene sine og sin egen smak, og trener opp et språk for det de opplever.
  • Lage varme lunsjretter, blant annet med grønnsakene som ble introdusert i samlingsstunden.
  • Følge Hellands råd for å skape en positiv atmosfære rundt måltidet og stimulere sunn spiseutvikling (se faktaboks lenger ned i saken).

I tillegg ble foreldrene bedt om å følge de samme rådene som de barnehageansatte.

– Det gjennomføres rundt 3.500 måltider i et barnehageliv. Da sier det seg selv av hva måltidene består av og stemningen rundt måltidet, har stor betydning. Da må vi vite hva vi gjør. Det er mange regler knyttet til måltidene i barnehagen. Skal vi oppfylle rammeplanens intensjoner om å utvikle sunne vanrer og matglede, må vi klare å omdanne måltidene fra rutinesituasjoner til en pedagogisk arena, sier Helland. 

Barnehagens viktige rolle

Blant funnene i undersøkelsen kommer det fram at barn med matneofobi spiser sjeldnere fisk, grønnsaker, frukt og bær. Det viste seg også at jo høyere foreldrenes grad av matneofobi var, desto sjeldnere spiste barna grønnsaker.

– Det er veldig viktig å spise fisk, grønnsaker, frukt og bær. Når vi ser at noen barn spiser dette sjeldnere, er det desto viktigere at barnehager tilbyr denne maten og at ansatte stimulerer barn til å smake. En av norske barnehagers hovedutfordringer er servering av grønnsaker, sier Helland.

I forbindelse med arbeidet opplevde hun at samlingsstundene i barnehagen ble en suksess. Barn og barnehageansatte ble mer oppmerksomme på sanseinntrykk fra mat og utviklet ordforrådet sitt. Barna var generelt villige til å smake på grønnsakene og barnehagene opplevde lavere grad av matneofobi, og de ansatte ble inspirert til å fortsette å bruke metoden.

Når det gjaldt å lage varme lunsjretter og å følge måltidsrådene, var erfaringene mer delte, på tross av at barnehagene fikk mange ressurser til gjennomføringen av prosjektet.

– Noen ansatte opplevde at det ble for mange nye situasjoner. For noen var det uvant å spise sammen med barna og at barna skulle forsyne seg selv. Det er nærliggende å tenke at ansatte ikke klarer å skape en positiv atmosfære hvis det er for mye nytt, og atmosfæren er helt essensiell for å redusere frykten for ukjent mat, sier Helland.

For det er ikke bare barna som er skeptiske til ny mat. Det kan også gjelde voksne barnehageansatte, viser prosjektet til Helland.

– Vi så også at barna i enkelte barnehager påvirket hverandre negativt. Når mange barn blir samlet i en barnehage fører det til et gruppepress som kan svinge begge veier. Om barna får en kollektiv negativ reaksjon til maten, er det en stor utfordring for pedagogene å snu den, sier Helland.

Skal dele kunnskap

En av utfordringene for de ansatte var tid til matlagingen, i tillegg til at ikke alle hadde kunnskap nok. Som en del av prosjektet ble de ansatte kurset i forkant. 

– Mat og måltid har frem til nå vært en forsvinnende liten del av barnehagelærerutdanningen, sier Helland, som selv står i spissen for et nytt utdanningstilbud for barnehagelærere ved Universitetet i Agder fra vinteren av. Tilbudet har allerede vakt stor interesse. 

Selv om både barna og de ansatte satte pris på fellessamlingene med fokus på sanser og smak og ville fortsette med dem, hadde ikke de samlede tiltakene i Barns matmot-prosjektet noen effekt på matneofobien til toåringene. 

En faktor det må tas hensyn til når det gjeler mat og barn, er at barna gjerne trenger å smake noen ganger før de begynner å like den og vil ha den som en del av kostholdet. Akkurat hvor mange ganger så ut til å variere mellom barnehagene. 

Dermed blir måten det jobbes med dette i barnehagen ofte svært betydningsfullt. 

– Små barn er helt prisgitt omgivelsene, og hvordan det blir lagt til rette for å smake på ny mat. I tillegg er jo barnet en egen aktør. Når beskyttelsesmekanismen inntrer, viser barnet det med en skepsis mot det de smaker på. Liker ikke, er et begrep mange voksne vil kjenne igjen. Men hvor mange ganger de trenger å smake på noe for å redusere frykten for å smake, varierer også med temperament og alder, sier Helland, og fortsetter: 

– Et godt tips kan være å lage en meny ut fra sesongen. Da får barna tid til å bli kjent med maten. 

Hun understreker også at det er viktig å bruke tid på å utvikle en positiv atmosfære rundt måltidet. 

– For enkelte barnehager i studien var det mer utfordrende å snu kulturen fra måltidet som en rutinesituasjon til en pedagogisk arena enn det var for andre. Jeg vet ikke helt hvorfor, men for enkelte var det vanskeligere å implementere nye måltidsråd i gruppa.

Nye råd for mat og kosthold

Før jul i fjor kom nye og oppdaterte råd om mat og måltider i barnehagen fra Helsedirektoratet. Helland sier de rådene hun brukte i studien var ment å fungere som et supplement til disse. 

– Retningslinjen har veldig gode beskrivelser på hva som skal serveres, men mindre om hvordan selve måltidssituasjonen bør være. 

– Hva er ditt inntrykk av hvor godt retningslinjene er innarbeidet i barnehagene? 

– Helsedirektoratet reiser land og strand for å implementere den nye retningslinjen, så vi vet ikke hvor godt den blir fulgt ennå. Men samtidig vet vi at ikke alle pedagogiske ledere kjente til den forrige, og faktisk heller ikke alle styrere, sier Helland, som understreker hvor viktig det er at barnehagene har nok kunnskap. 

– Det største problemet er at det på landsbasis ikke har vært nok fokus på dette i utdanningene. Samtidig ser vi at en del private barnehager har vært flinkere til å ha mål om å jobbe godt med mat og måltider, sier hun. 

Samtidig er hun også klar på at det er stor variasjon i norske barnehager; også i hvor stor grad barna får maten servert, eller har matpakke med hjemmefra. 

– Også for de barnehagene der barna tar med seg matpakke, finnes det muligheter for pedagogiske aktiviteter knyttet til mat. Hvis man serverer grønnsaker, er det mulig å gjøre små grep for å gjøre en forskjell, som for eksempel å benytte merkedager eller å jobbe med smak og sanser i samlingsstunden. Alle kan gjøre noe, avslutter hun. 

TI RÅD FOR ET GODT MÅLTID I BARNEHAGEN

Disse rådene ble fulgt av barnehagene i Barns matmot-prosjektet, men kan også tas i bruk ved bordet hjemme.

  • Spis sammen med barna og bidra til et hyggelig måltid. Barn aksepterer lettere mat når den tilbys i positive sammenhenger.
  • Husk at du er et forbilde ved bordet. Du trenger ikke alltid si hva barnet skal gjøre. Husk at barn kopierer både deg og sine jevnaldrende.
  • Voksne bestemmer hva slags mat som skal serveres. Prinsippet om at alle spiser det samme virker positivt på å like mat. Ikke tilby barna annen mat enn det som står på menyen. Så lenge du serverer basismat som brød, poteter, ris eller pasta er det noe de fleste barn kan like.
  • Server maten med en positiv innstilling, om igjen og om igjen. Ikke gi opp når du møter motstand. Barn liker best det de kjenner igjen, og noen må ha tid til å venne seg til ny mat.
  • Respekter barns rett til å ha sin egen smak. Ingenting er rett eller feil. Hjelp barna til å bli kjent med seg selv og sitt forhold til mat gjennom at de setter ord på inntrykkene.
  • La barna forsyne seg selv, med veiledning, hjelp og støtte. Oppfordre barna til å forsyne seg fra alle matvaregruppene som serveres. Noen barn liker at maten legges hver for seg og ikke blandes på tallerkenen. På denne måten kan de selv velge vekk smaker/konsistenser de ikke liker.
  • La barna spise mest mulig selv. Å spise selv med egen tallerken og bestikk bidrar til økt trivsel og aksept av flere matvarer.
  • Barnet bestemmer selv om det vil spise. Det er lov å være kresen. Barn bør smake av egen lyst, men du kan oppmuntre barnet til å smake: Det her er en kålrabi, prøv å smake, den smaker litt som gulrot. Hvis barnet ikke vil smake kan du foreslå at hen kikker, lukter eller tar på matvaren.
  • Vær oppmerksom og respekter barnas signaler på om det er mett, tørst eller sulten. Spør gjerne barna om de er mette, tørste eller sultne før de går fra bordet.
  • Bruk aldri mat eller drikke som belønning, straff eller trøst. «Hvis du spiser opp skorpen, kan du…» På lang sikt virker spiseplikt mot sin hensikt.

Debatt

Til toppen