Når vi har barnehager som er en del av store kjeder, opplever vi at de har mindre handlefrihet og heller vil følge egne opplegg. Da blir kommunens myndighet pulverisert, sier ordfører Marianne Sandahl Bjorøy i Fjell kommune.
Når vi har barnehager som er en del av store kjeder, opplever vi at de har mindre handlefrihet og heller vil følge egne opplegg. Da blir kommunens myndighet pulverisert, sier ordfører Marianne Sandahl Bjorøy i Fjell kommune. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Ny rapport: Kommunene ønsker mer myndighet over de private barnehagene

– Når vi ikke kan instruere de private barnehagene i ulike satsinger, blir vi litt tafatte, sier ordfører Marianne Sandahl Bjorøy (Ap) i Fjell kommune. Hun er en av deltagerne i en ny undersøkelse i regi av KS., der det slås fast at norske kommuner ønsker større myndighet over de private barnehagene.

Hvilke utfordringer opplever kommunene, og hvordan kan regelverket sørge for at alle barnehagebarn får et likeverdig tilbud? Det var inngangen da KS inviterte til samtale om kommunens mulighet til å inkludere private barnehager i sin helhetlige utdannings- og oppvekstpolitikk.

Bakgrunnen er en ny rapport fra Agenda Kaupang, gjennomført på oppdrag fra KS, om samarbeidet mellom private aktører og kommunens tiltaksapparat. Hoveddelen av rapporten drøfter mulige regelverksendringer som kan bidra til enda bedre samarbeid.

Et spørsmål er: Et det et problem at private barnehager ikke deltar i samarbeid, kompetanseutvikling og felles satsninger?

Ifølge deltagerne under en debatt under Arendalsuka, ordførerne Harald Furre (H) i Kristiansand kommune, Odd Harald Hovland (Ap) i Bømlo kommune, Marianne Sandahl Bjorøy (Ap) i Fjell kommune og Terje Søviknes (Frp) i Os kommune er svaret nei, tja og ja

– Deltar ikke i kommunens satsing mot barnefattigdom

­

– Vi har gjennom mange år forsøkt å få alle barnehagene inn i ulike satsinger, men opplever at noen vil stå utenfor. Når vi har barnehager som er en del av store kjeder, opplever vi at de har mindre handlefrihet og heller vil følge egne opplegg. Da blir kommunens myndighet pulverisert, sier Bjorøy. 

FAKTA

Rapporten er skrevet av Agenda Kaupang på oppdrag av Kommunesektorens Organisasjon
(KS).

Oppdraget er å drøfte mulige endringer av regelverket for å gi kommunene bedre
forutsetninger for å gjennomføre en helhetlig oppvekst- og utdanningspolitikk.

Datagrunnlaget i undersøkelsen er intervjuer med en rekke kommunale ledere på ulikt nivå og i
ulike tjenester i seks kommuner våren 2019.

De seks kommunene er Drammen, Kristiansand,
Bergen, Fjell, Os og Bømlo. 

Fjell kommune har tidligere gjort seg bemerket med prosjektet Trygg i Fjell, en satsing som også inkluderte barnehagene i forebyggende arbeid mot mobbing. I dagens debatt nevner Bjorøy spesielt kommunens vedtatte satsing for å bekjempe barnefattigdom. 

– Det innebærer blant annet at vi har fjernet alle andre utgifter enn foreldrebetaling, som penger til turer, i de kommunale barnehagene. Det klarer vi ikke i de private barnehagene. De vil gjerne ha muligheten til å ta med barna på litt mer ekstravagante ting enn det de kommunale barnehagene klarer, sier hun, og legger til at ingen av de private barnehagene har valgt å være med på satsingen; i den betydning at de har valgt å kutte alle ekstra kostnader for foreldrene utenom foreldrebetalingen. 

– Fjell kommune har fått skjønnsmidler fra Fylkesmannen for å ha fokus på barnefattigdom, så det finnes tilskuddsmidler som også de private barnehagene kan nyte godt av. Men summene de private har fått fra foreldrene har vært høyere, slik at de har kunnet gjøre andre ting. De får ikke dekket det via tilskuddet, hvis de skulle velge å benytte seg av det, utdyper hun til barnehage.no, og legger til: 

– Det handler om at det skal være likt for alle. Det skal ikke være sånn at noen barn blir utelatt fordi foreldrene ikke har råd til å la de få være med. Vi opplever at styrerne i noen av de store barnehagekjedene, som Norlandia og Læringsverkstedet, ikke har myndighet til å være med i kommunens satsing fordi de skal følge opplegget til kjedene. Mens noen mindre barnehager rett og slett vil være for seg selv, og ikke vil delta, sier hun, og har en klar oppfordring til det videre arbeidet i KS: 

– Jeg mener vi bør kunne pålegge de private barnehagene å delta i slike satsinger. Det handler tross alt om halvparten av barna våre. 

Sjarm, gulrøtter og godsnakk

Hun får støtte fra partikollega og ordfører Odd Harald Hovland i Bømlo kommune: 

– Dette er noe vi kan kjenne oss igjen i. Vi forventer at alle barnehagene deltar i opplegg for å heve kvalitet og kompetanse, men de private forplikter seg ikke, sier han, og viser som et eksempel til at når kommunen vil satse på lesing, vil kanskje de private barnehagene heller satse på matte og fysikk. 

– Det blir en utfordring å få det til å henge sammen.

Bømlo kommune har ingen kommunale, bare private barnehager. 

– Vi må bruke en god kobinasjon av sjarm, gulrøtter og godsnakk for å få de med på kommunens helhetlige oppvekstpolitikk. 

Ordførerne Terje Søviknes, Marianne Sandahl Bjorøy, Odd Harald Hovland og Harald Furre stilte til debatt med Erling Barlindhaug i KS. Foto: Mariell Tverrå Løkås

– Godt samarbeid

Samtidig deler ikke ordførerne i Kristiansand og Os de samme erfaringene: 

– Vi har tvert imot veldig god erfaring, blant annet fra Flik-prosjektet, sier ordfører Harald Furre (H) i Kristiansand, og viser til FLiK (Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand). 

Ifølge barnehagefakta.no er det 73 private og 28 kommuale barnehager i kommunen. 

– I Flik fikk vi med oss alle de private barnehagene - bortsett fra Steinerbarnehagen. Vi har heller ikke opplevd problemet som blir beskrevet rundt konsernbarnehagene, og jeg vet heller ikke om det er noe vi bør problematisere - så lenge de jobber med å utvikle egen kompetanse og kvalitet i barnehagene sine. Vi opplever at samarbeidet er godt, men samtidig mener jeg det ikke bør være mulig for barnehagene å holde seg helt utenfor kommunens vedtatte oppvekstpolitikk, sier han. 

Furre tror likevel ikke mer detaljstyring av de private barnehagene er løsningen. 

Det tror heller ikke Os-ordfører Terje Søviknes (Frp). 

– Vi har 15 private og to kommunale barnehager, og samarbeidet fungerer veldig bra. Vi har også et stort mangfold med mange ulike typer barnehager. Samtidig er jeg opptatt av at kommunene skal ha verktøy i kassa for å sikre at de private barnehagene deltar i kommunens samla oppvekstløp. Slik at når kommunen har en satsing som er så viktig at alle må være med på den, sikrer vi at alle gjør det. 

Ambisjonene varierer mellom kommunene

Ifølge den nye rapporten er kommunene stort sett fornøyd med samarbeidet med private barnehager, men noen private barnehager faller utenfor samarbeidet i alle de undersøkte kommunene. Den viser også at ambisjonene for tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats varierer fra kommune til kommune.

– Barnehagedebatten har gått fra å handle om kapasitet til å handle mer om det vi står i nå: Debatter om kvalitet. Vi så det i debatten rundt bemanningsnormen, som ble en debatt mer om barnehagens innhold. Samtidig har vi ikke gode måter å måle kvalitet i barnehagen. Mitt ønske er at norske folkevalgte skal bry seg mer om det, så får nye regler som kan øke kommunenes styringsrett over de private barnehagene komme i andre rekke, sier Furre. 

Debattleder Erling Barlindhaug fra KS ville samtidig utfordre ordførerne på om det burde finnes verktøy, i form av endringer i lovverket, for å sikre kommunene større mulighet til å tvinge de private barnehagene inn i kommunale samarbeid. I rapporten fra Agenda Kaupang drøftes nettopp 15 mulike regelendringer som kan gi kommunene større myndighet. 

– Det vi ser eksempler på her, er fire kommuner som alle har høye ambisjoner, og Flik-prosjektet er nettopp et eksempel på det. Det vi ser i rapporten er også at det finnes eksempler der store barnehagekonsern løper fra kommunene når det kommer til utvikling og kompetanseheving, sier Barlindhaug. 

Mens Terje Søviknes likevel mener kommunene som barnehagemyndighet likevel bør sikres verktøy slik at de har mulighet til å trekke i nødbremsen. 

– Vi bør gis en mulighet til å kunne gå inn og si at ja, som privat barnehage skal du delta på dette. Som for eksempel brukerundersøkelser, sier han.

– Men hvis de private barnehagene har høye ambisjoner innen for eksempel teknologi, mens kommunen ønsker å satse på å øke lesekunnskapene - er ikke det en del av det mangfoldet vi alle ønsker, spurte Erling Barlindhaug i debatten. 

– Jeg mener det ikke er noen hindring; vi kan si ja takk til begge deler. Vi har mange ulike prosjekter i barnehagene våre, og det er fullt mulig innen de rammene vi har, sier Bjorøy. 

– Vi skal vokte oss vel for å legge så strenge føringer at det struper mangfoldet. Det handler også om valgfrihet for foreldrene. Men så er det noen ganger vi ønsker å legge noe på toppen, og det er da vi må ha en dialog, understreker Søviknes. 

Godt samarbeid på mange områder

Barlindhaug stilte også ordførerne spørsmål om hvorvidt det er behov for virkemidler for å kunne pålegge tettere samhandling mellom de private barnehagene og kommunale instanser som barnevern, PP-tjeneste og helsestasjon. 

– Innen det området har man allerede individuelle rettigheter som kommer inn under andre lovverk, som gir denne samhandlingen. Jeg er ikke så opptatt av at akkurat det er et behov, sier Terje Søviknes. 

Mens kollega Odd Harald Hovland i Bømlo kommune mener kommunene bør være mer frampå også der. 

– Hvis vi tenker strukturelt og ikke individuelt er det et poeng at vi ikke får strekk i laget. Vi må legge til rette for å få med alle i et forebyggingsperspektiv, mener han. 

Mens Marianne Sandahl Bjorøy i Fjell kommune ikke mener det er der skoen trykker: 

– I forhold til PPT, barnevern, helsestasjon og slike ting fungerer samarbeidet veldig bra. Det er ikke der utfordringen ligger, men i andre utviklingsprosjekter. 

PBL vil i dialog med KS

Administrerende direktør Anne Lindboe fulgte arrangementet til KS med stor interesse. Hun forteller at PBL vil gå i dialog med KS om funnene i rapporten som er laget.

– Dette er et interessant og viktig tema, derfor er det bra at det kommer enda mer informasjon om hvordan samarbeidet fungerer ute i kommunene. Vi er glad for at det store bildet er at det er et godt samarbeid mellom ulike kommuner og private barnehager, sier Lindboe.

– Både kommunene og private barnehager bør strekke seg langt for å få til gode samarbeid til barnas beste, enten det er snakk om ekstra satsing for sårbare barn, språkutvikling eller andre viktige tema. Vi har alle det samme målet om best mulig barnehager for barna.

– Samtidig er det viktig å huske på at det som regel ikke uvilje som gjør at enkelte private barnehager noen ganger vegrer seg. En privat barnehage kan allerede ha gjennomført gode opplegg innenfor et tema som kommunen ønsker ekstra satsing på, og store barnehageeiere med barnehager i mange kommuner må ha muligheten til å gjennomføre gode satsinger i alle sine barnehager, på tvers av kommunene, sier Lindboe.

– Det er veldig spennende å høre hva private barnehager og kommunen har fått til sammen i Kristiansand. Dette er en måte å jobbe på som flere kommuner bør la seg inspirere av, mener PBL-direktøren.

FAKTA

Problemstillingene er undersøkt gjennom studier av regelverket for ulike kommunale tjenester og
intervjuer i seks kommuner: Drammen, Kristiansand, Bergen, Os, Fjell og Bømlo.

Intervjuene viser at:

Kommunene er stort sett er fornøyd med samarbeidet med private barnehager, også når det
gjelder barnevern og forebyggende helse.

Ambisjonene for tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats varierer fra kommune til kommune.

Alle kommunene er opptatt av tidlig innsats, men innsatsen er ikke like tverrfaglig i alle kommuner.
Noen kommuner hemmes av tette skott mellom oppvekstsektoren og helse og sosial. 

Noen private barnehager faller utenfor samarbeidet i alle de undersøkte kommunene.

I områder med konkurranse i barnehagemarkedet øker interessen for kommunens arbeid med
tjenesteutvikling.

Rapporten peker på tre mulige veier å gå, hvis regelverket som styrer private barnehager skal gi
kommunene større mulighet til å inkludere private barnehager i sitt helhetlige arbeid for barn under
opplæringspliktig alder:

► øke minstekravet til tjenestene ved å endre særlovene. Dette er den mest vanlige måten å
styre tjenestekvalitet på i velferdstjenestene.

► gi større fullmakter til kommunene som barnehagemyndighet. Dette vil gi mer variasjon og
sterkere lokalpolitisk styring av tjenesten.

► styre gjennom kontrakter, slik man gjør i pleie og omsorg og tekniske tjenester.

De tre retningene utelukker ikke hverandre. De kompletterer hverandre. Større fullmakter til
kommunene gir åpning for å stille krav ut over minstekravene. Kontrakter kan forenkle
administrasjonen av tilbudet, kommer det fram i rapporten.

Hoveddelen av rapporten er drøfting av 15 mulige regelendringer.

Les mer på hjemmesidene til KS. 

Debatt

Til toppen