– Det har vært store variasjoner i hvordan kommunene har beregnet tilskuddet til de private barnehagene, noe som er uheldig med tanke på å sikre god og forutsigbar drift, sier Kent Gudmundsen (H).
– Det har vært store variasjoner i hvordan kommunene har beregnet tilskuddet til de private barnehagene, noe som er uheldig med tanke på å sikre god og forutsigbar drift, sier Kent Gudmundsen (H). (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Nasjonalt tilsyn: – Vil bidra til større likhet

Stortinget vil flytte ansvaret for det økonomiske tilsynet av barnehagene fra kommunene til det nye nasjonale senteret som nå etableres i Molde, som også skal kontrollere kommunenes tilskuddsberegninger.

– Vi er enige om at man må benytte den kompetansen som nå bygges opp til også å følge opp de kommunale tilskuddene. Det som skjer nå, er at det etableres et fagmiljø i Udir med god forståelse for barnehagedrift og hvordan de ulike faktorene spiller inn på de kommunale tilskuddssatsene. Det fagmiljøet bør også kunne benyttes når man skal se på tilskuddsberegningene, sier Kent Gudmundsen (H) i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. 

I september i fjor ble det klart at regjeringen vil opprette et nasjonalt økonomisk tilsyn for private barnehager. Det nye tilsynet vil bestå av rundt 30 årsverk, og skal ligge i Molde. Komiteens flertall, Frp, Høyre, KrF, Arbeiderpartiet og SV, slutter seg til regjeringens forslag om å opprette et nasjonalt tilsyn med økonomiske forhold for private barnehager, lagt til Utdanningsdirektoratet. Et mindre flertall, ved Høyre, Krf og Frp, går også inn for å styrke mandatet til det nasjonale tilsynet til også å omfatte oppgaven kommunene til nå har hatt som tilsynsmyndighet.

Innstillingen om endringer i barnehageloven var ferdig behandlet i komiteen denne uken, og vil etter all sannsynlighet bli vedtatt i Stortinget mandag. Der står det blant annet: 

«Flertallet vil videre peke på at tilskuddet til private barnehager varierer stort fra kommune til kommune, noe som kan tyde på ulik praksis i beregning av tilskudd. Når det nå opprettes et nasjonalt tilsyn for private barnehager, vil dette medføre at det bygges opp en kompetanse på dette feltet som også bør kunne benyttes til kontroll og oppfølging av tilskuddsgrunnlaget i den enkelte kommune. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere om dette i sitt videre arbeid, alternativt se på andre ordninger som bidrar til å redusere urimelige utslag i tilskuddsberegningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om et uavhengig tilsyn, som sikrer kvalitet, god økonomistyring og likebehandling av offentlige og private barnehager.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan tilsyn med beregningen av offentlig tilskudd til barn i private barnehager kan bygges opp gjennom det uavhengige tilsynet i Utdanningsdirektoratet.»

– Store variasjoner

– Det har vært store variasjoner i hvordan kommunene har beregnet tilskuddet til de private barnehagene. Mye skyldes ulike rutiner, praksis, og hvordan man følger veilederne som er utarbeidet. Det gir store økonomiske variasjoner for de private barnehagene, noe som er uheldig for å sikre en god og forutsigbar drift, sier Gudmundsen. 

Barnehage.no har skrevet en rekke artikler om konsekvensene av det mange opplever er forskjellsbehandling av de private barnehagene. Ifølge faktanettstedet barnehagemonitor.no skiller det rundt 100 000 kroner per barn under tre år i driftstilskudd mellom kommunene som bruker minst og mest på barnehage.

– Blant andre PBL har påpekt de store forskjellene gjennom en årrekke: Hvorfor gjør dere dette grepet i barnehageloven nå? 

– Problematikken rundt beregningen av tilskuddssatser er noe vi har sett på lenge. Det er et område det har vært vanskelig å ta tak i; all den tid vi har et sterkt lokalt selvstyre i Norge. Men på toppen av dette har vi fått et innblikk i hvordan kommunene behandler både sine egne og de private barnehagene nå i korona-tiden. Derfor mener vi det blir naturlig å se det i sammenheng med at vi behandler en lov som nettopp ser på skillet mellom kommunens rolle som eier og myndighet. Vi må være tydligere som lovgiver: Det må være både transparens og tydelighet i skillet mellom de to ulike rollene, sier Gudmundsen. 

Til pbl.no sier direktør Anne Lindboe at opprettelsen av et nasjonalt, uavhengig og kompetent tilsyn med økonomien i private barnehager et viktig steg i riktig retning.

– Foreldre, ansatte og samfunnet rundt oss skal være trygge på at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagene til gode. Dessverre har vi erfart at det store flertallet av kommuner verken har kompetanse eller kapasitet til å føre økonomisk tilsyn på en faglig god måte. Derfor har PBL i mange år etterlyst at det opprettes et uavhengig tilsyn som med høy kompetanse kan kontrollere økonomien i de private barnehagene. Og derfor er det veldig gledelig at dette tilsynet nå, etter solemerker, blir en realitet, sier Anne Lindboe

– Det overordnete ansvaret for alle

I innstillingen fra komiteen står det blant annet: 

«Flertallet mener etableringen av et nasjonalt tilsyn også vil ha betydning for forslaget i proposisjonens kapittel 9 om lovfesting av kommunens rolle som lokal barnehagemyndighet og hvor dette medfører et krav til likebehandling av kommunale og private barnehager. Videre at kommunen skal organisere sin virksomhet slik at man ivaretar tillit til kommunens upartiske rolle som lokal myndighet. Det har under korona-krisen med ekstrakostnader i kommunale barnehager blitt ekstra tydelig at mange kommuner har prioritert egne barnehager. Dersom en kommune bevilger midler til ekstraordinære kostnader i egne kommunale barnehager som eksempelvis under koronakrisen, vil kommunen også være forpliktet til tilsvarende vurdering av behovet hos de private barnehagene i kommunen. Kommunen har det overordnede ansvaret for å tilby et godt barnehagetilbud til alle barna i kommunen, uavhengig av eierskap.»

– Samtidig er det viktig å se på det som skjer nå under korona-pandemien opp mot hovedpoenget: Måten kommunene beregner tilskudd på gjør at man får ulik praksis. Målet med endringen er å sikre at hver enkelt kommune gjør dette på en god måte, slik at de private barnehagene blir behandlet likt.

Møter motstand

Samtidig påpeker et mindretall i komiteen, ved Sp og SV, at «...det er uheldig å frata kommunene, som er den lokale barnehagemyndighet, det økonomiske tilsynsansvaret og dermed muligheten til å påse at kommunale tilskudd og foreldrebetaling brukes i tråd med formålet i loven.»

Sp støtter ikke forslaget om å splitte tilsynsansvaret ved å overføre det økonomiske tilsynet til et nasjonalt tilsyn.

«Disse medlemmer mener det er rimelig at kommunene kan kontrollere hvordan tilskudd som kommunen yter blir benyttet i sektoren. Disse medlemmer mener et felles nasjonalt tilsyn vil kunne virke mot sin hensikt og i praksis føre til svakere kontroll, siden et nasjonalt tilsyn ikke vil ha samme kapasitet og nærhet til den enkelte barnehage som det hver kommunene har ovenfor barnehagene i sine respektive kommuner.»

Også KS og storbyer som Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim har i høringsinnspill kommet med sterke advarsler om at de ikke lenger vil kunne drive økonomitilsyn med enkeltbarnehager, kommer det fram i en sak i Klassekampen i dag.

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo Inga Marte Thorkildsen (SV) advarer mot at kommuner blir fratatt denne muligheten.

– Det er saklige, gode grunner for at kommuner som Oslo kan drive tilsynet sitt. Det er kommuner som finansierer barnehagene, og da er det prinsipielt riktig at kommunen kan kontrollere om private aktører bruker tilskuddet riktig. Oslo har over flere år bygd opp kompetanse på et eget tilsyn sier Thorkildsen til avisen. 

Byråd for barnehage i Bergen Endre Tvinnerheim (Ap) skriver i en e-post til Klassekampen at Bergen kommune de siste to årene har åpnet tilsyn med 26 barnehager, og ser klare fordeler med å forankre dette lokalt. «Å flytte økonomisk tilsyn bort fra kommunen vil kunne svekke oppfølgingen av enkeltbarnehager, da det er lite realistisk at et nasjonalt tilsyn vil ha kapasitet til å følge opp disse», skriver Tvinnerheim.

Vil se på to års etterslep

En annen faktor i tilskuddsberegningen som mange har påpekt er utfordrende for de private barnehagene, og som spesielt er blitt synlig i forbindelse med innføringen av bemanningsnormen, er at tilskuddene beregnes ut fra to år gamle regnskap i de kommunale barnehagene. 

– Når vi skal komme tilbake til resten av endringene i barnehageloven, skal vi også se på helheten i det som er knyttet til tilskudd og beregningene av disse. Der vil det også være naturlig å se på utfordringene knyttet til to års etterslep. Vi må finne en modell som i større grad tar hensyn til dette. Det er noe vi på den borgerlige siden har sett på. Vi må enten finne systemer som behandler alle likt, eller ha ekstrabevilgninger på toppen. Vi kan ikke ha det sånn at det skal være ulikheter i rammevilkårene til barnehagene ut fra hvilket eierskap de har. Det er urimelig, sier Kent Gudmundsen. 

Debatt

Til toppen