Charlene Fjell og André Forsberg stenger dørene til Dyrløkketoppen barnehage 1. mars.
Charlene Fjell og André Forsberg stenger dørene til Dyrløkketoppen barnehage 1. mars. (Foto: Privat)

Makter ikke kravene – legger ned etter ti års drift

– Økonomisk sett har det vært en kamp hele veien, sier barnehageeier André Forsberg. Sammen med styrer og medeier Charlene Fjell har han bestemt seg for å legge ned Dyrløkketoppen barnehage i Drøbak.

1. mars er det slutt for den lille private barnehagen, som i utgangspunktet har plass til 31 barn. Per 1. februar er det bare 16 barn igjen.

– Det er ikke sånn at vi holder på å gå konkurs. Men kombinasjonen av at vi er en liten og utsatt barnehage, alle kravene vi må forholde oss til, og at vi hvert eneste år må kjempe for å få de tilskuddene vi skal ha, så ser vi at det ikke ligger noen framtid i å drive videre. Vi har driftet godt, men når søkertallene i tillegg går ned ser det ikke lyst ut, sier Forsberg.

At pedagognormen med krav om 42 prosent pedagoger blant de ansatte skal være innfridd innen 1. august i år, er en medvirkende årsak til avgjørelsen om å stenge.

– Det er vanskelig å få dette til å gå opp når det er snakk om nær halvparten av bemanningen.

Det var lokalavisen amta.no som først omtalte saken om nedleggelsen.

Konstant høyt stressnivå

1. november 2007 åpnet André Forsberg og Charlene Fjell dørene til Dyrløkketoppen barnehage.

– Vi drev en familiebarnehage i Ås, og fikk høre om en liten lokal barnehage i Drøbak som var til salgs. De som drev før oss, hadde bygget en enebolig med tanke på å drive barnehage i en næringsdel i første etasje. Så da tok vi over både huset, barna og de ansatte, sier eieren.

Helt i begynnelsen var barna fra tre til fem år, men de to skjønte snart at de gjorde en smart vurdering når de åpnet familiebarnehage med ti plasser for de yngste barna.

– Etter 2010 har det vært et konstant høyt stressnivå for å få nok barn, og som en liten barnehage har vi stilt bak i køen.

Forsberg sier at mens folketallet stiger i nabokommunene Ås og Ski, er trenden motsatt i Frogn kommune. I Dyrløkketoppen barnehage gikk de til og med til det skritt å annonsere med «supertilbud» på barnehageplass, noe som vakte oppmerksomhet i lokalavisa.

Kamp om kronene

Driverne har også lagt ned store ressurser for å sikre at de fikk de tilskuddene de har hatt krav på. 

– Fra første hele driftsår i 2008, har det vært en konstant utfordring å få korrekt driftstilskudd. Endring fra statlig til kommunalt tilskudd utgjorde ingen positiv endring i praksis. Vår erfaring er at det har vært mye usikkerhet, uvitenhet og tilfeldig praksis rundt tildeling og beregning av tilskudd. Uten PBL og utallige klagerunder, samt ståpåvilje og guts ville aldri dette gått rundt, sier Forsberg.

Han mener det er liten vilje fra det offentlige til å tilrettelegge enkle og kontrollerbare tilskuddsberegninger som ivaretar både små og store barnehager.

– Det har gått prestisje og politikk i dette i mange år nå, uten egentlig å komme frem til annet enn at kvaliteten skal opp. Å sette seg store mål er bra, men i bunn må det ligge et grunnlag som kan bygge den kvaliteten.

LES OGSÅ: «De små barnehagene på rødlista – nå!»

Ufaglært altmuligmann

Eieren forteller om en epoke der det har skjedd mye i sektoren – og ikke alt til det bedre.

– Ting har endret seg. Vi har hatt vansker med å fylle de kravene som stilles til oss, både i form av normer og regler, og kravene fra foreldrene. Når nå pedagognormen blir skjerpet, får vi det ikke til å gå opp. Vi klarer ikke å følge regelverket, men jobber i stedet hver dag for å finne metoder for å omgå reglene. Da er det ikke noe gøy lenger, sier han, og legger til: 

– Med kvalitet må det komme penger. Å heve normen til 42 prosent er vel og bra. Men hvordan skal vi erstatte en assistent med pedagog på tilnærmet samme tilskudd?

Våren 2017 hadde barnehagen 28 barn, seks ansatte og en fast vikar. Medeier Charlene Fjell er utdannet pedagog, mens Forsberg selv er ufaglært. Han har dog jobbet som assistent i nær femti prosent gjennom de ti årene, samt vært personalansvarlig, innkjøpsansvarlig, regnskapsansvarlig, eier og vaktmester.

– Pedagogen har i mine øyne en alt for omfattende rolle i dagens barnehagehverdag, men mye handler om alt annet enn tid med barna. Fokuset burde være todelt og tydelig: Fremsnakk assistenten og bidra til at de som faktisk er på gulvet hver dag får den statusen de fortjener, samt å sørge for at pedagogen får tid og mulighet til å jobbe direkte med barna og assistentene samtidig. Da blir det kvalitet over hele linjen, mener Forsberg.

Kan svekke mangfoldet

Dyrløkketoppen barnehage er ikke de eneste som merker konsekvensen av de skjerpete kravene. 

– PBL får for tiden ganske mange henvendelser fra medlemmer som vurderer hvordan de kan tilpasse driften etter at skjerpet pedagognorm ble vedtatt. For flere er det også en reell vurdering om de klarer å skru sammen driften slik at det er økonomisk bærekraftig også etter 1. august, når det i tillegg trolig kommer nye krav til grunnbemanningen i barnehagen, sier Marius Iversen, kommunikasjonsdirektør i Private Barnehagers Landsforbund.

Han sier at deres opplevelse er at særlig de minste barnehagene og barnehager i kommuner med lave tilskudd som får størst problemer, og som også må vurdere mulighetene for videre drift.

– Dette er en alvorlig situasjon som kan komme til å svekke det store mangfoldet i barnehagesektoren. Det er viktig at det kommer gode overgangsordninger som sikrer alle barnehager, også små barnehager og barnehager i kommuner med lave tilskudd.  

Debatt

Til toppen