DEBATT
«Lek er barnas univers. Her kan vi voksne hvis vi er heldig (les: Trygge nok omsorgspersoner), ta del i et barns følelsesliv og bidra til mestring, mening og utvikling,» skriver Erle Sellevåg.
Getty Images (illustrasjonbilde) / Trine Jonassen (innfelt)
Lek og samspill som forebyggende arena
«Vær en voksen som ser. Kanskje du kan hjelpe en familie som sliter? Kanskje du kan bidra til at et barn gleder seg til å komme i barnehagen, for da kan han eller hun senke skuldrene og bare leke og kjenne på tilhørighet og trygghet, i alle fall i noen timer,» skriver Erle Sellevåg.
Du står i garderoben som barnehageansatt og hører samtalen mellom far og datter:
«Hva har du gjort på i dag?» spør pappa.
«Lekt,» svarer Stine. Eller enda «verre» er, hun svarer; ingenting.
Behovet for å redusere det faglige skadeomfanget melder seg raskt: «Eh, altså vi har da gjort så mye kjekt i dag. Først var det samlingsstund, så hadde vi spillgruppe og deretter ut for å leke. Du vet frilek er så viktig for barnas sosiale mestring.»
Pappaen smiler anerkjennende og drar med seg lille Stine ut døren.
Sukk!
Det er jammen ikke alltid like enkelt å fremme forståelsen av innhold i dagens aktiviteter i barnehagen. Lek er jo så mye, det rommer jo alt!
Lek som forebyggende arena
Lek er barnas univers. Her kan vi voksne hvis vi er heldig (les: Trygge nok omsorgspersoner), ta del i et barns følelsesliv og bidra til mestring, mening og utvikling.
Lek kan barnehagefolk mye om. Leken har blitt anerkjent som en enormt viktig del av det pedagogiske utviklingsarbeidet rundtom i barnehager. Heldigvis for det!
Lek er også en forebyggende arena.
FAKTA Erle Sellevåg
Erle Sellevåg er pedagog og medforfatter av boken «Vondt i magen» som hun har skrevet sammen med Blå Kors.
Boken handler om Maiken, hun har en klump i magen som ikke går bort. «Vondt i magen» skal legge til rette for gode barnesamtaler og undring, og gir råd til den voksne i forhold til hva man kan gjøre dersom man er bekymret for et barn.
Blå Kors-kampanjen «JEG SER» har utviklet ulike ressurser med mål om å bidra til å gjøre voksne trygge på å handle ved bekymring for et barn. Veilederen gir tips til hva man kan gjøre, den finner du på www.jegser.no.
Det er flere årsaker til at barn faller ut av lek eller ikke blir inkludert i lek. Det kan være utfordringer knyttet til språk, mangelfull lekekompetanse eller andre sosiale faktorer.
Det kan også være en sårbarhet der som gjør at tankene tilhører andre enn spontan tilstedeværelse i lek.
Det kan være at mamma og pappa var illsinte på hverandre før levering i barnehagen. Det kan være at gutten på fem år ble slått fordi han ikke var rask nok ut av sengen før barnehagelevering. Det kan være at mamma lå full i sofaen mens pappa rakk å sove av seg rusen før kjøring til barnehagen.
Dette ser ikke du som barnehageansatt hvis ikke barnet forteller det.
Du ser ikke det. Men kanskje du har kjent det i magen? Kanskje du har tenkt tanken? Kanskje du har sett spor av det i leken til barnet?
Avgjørende faktor
I alle tilfeller der man ikke helt vet, men jobber med å observere, der man ønsker å avtale samtale med foresatte, men det drar litt ut i tid. I tilfeller der du vet fordi det er tiltak inne i hjemmet fra barnevernet. Da vil du uavhengig av omstendighetene rundt fungere som en avgjørende faktor for barnets fremtid, her og nå.
Du blir en enormt viktig omsorgsperson som kompenserer for noe som mangler der hjemme. Du vil kunne fylle dagen i barnehagen med glede ved å sortere tanker med barnet så barnet kan fokusere på lek og vennskap de timene det lar seg gjøre.
Ta til deg hvor viktig og verdifull du er. Du er helt avgjørende i mange tilfeller.
Og så er det så fint at oppgavene knyttet til den viktige rollen ikke er uoverkommelig:
- Vær raus, til stede og anerkjennende
- Vær en god lekekamerat - støtt, utvid og vær inkluderende i leken
- Legg til rette for gode samtaler og for å romme alt barnet kommer til deg med av følelser, enten det er sinne, gråt eller glede
Bruk faget ditt som styrke, bruk erfaringen din som styrke. Bruk kolleger som sparringspartnere. Og når du planlegger uken eller måneden, husk å løfte blikket og se godt etter; hvem trenger litt ekstra støtte? Hvorfor er det en eller to som ikke inkluderes i lek? Hva kan du gjøre med det?
Vær en voksen som ser.
Kanskje du kan hjelpe en familie som sliter?
Kanskje du kan bidra til at et barn gleder seg til å komme i barnehagen, for da kan han eller hun senke skuldrene og bare leke og kjenne på tilhørighet og trygghet, i alle fall i noen timer.
