Å dramatisere «Noahs ark» i kulturbarnehagen Noahs Ark, er en selvfølge. Og selv om de har både hørt og sett den før, engasjerer historien om Noah, kjempeskipet og den store flommen, enda.

Kulturbæreren

Det er høyt under taket i Kulturbarnehagen Noahs Ark.

Publisert Sist oppdatert

Vinterlyset flommer inn i den åpne samlingsarenaen i Kulturbarnehagen Noahs Ark. Plassert i naturskjønne omgivelser et lite stykke utenfor Sandefjord sentrum, flyter arken i landskapet, flankert av sine to karakteristiske tårn.

– Vitenskapens tårn i glass og filosofiens tårn med den godt synlige gullkuppelen, forklarer ungdomsprest i Sandefjord menighet, Ruben Heitmann.

Noahs Ark drives i tett samarbeid med eierne Sandefjord menighet, og disponerer felles lokaler tilknyttet barnehagen. De har et nært og godt samarbeid med Sandefjord kirke og stab. Derfor er den unge presten slett ikke noe uvanlig syn i Noahs Ark barnehage. Ei heller med drillen som han med letthet håndterer. Her tar alle tak der det trengs.

Utvidet

Noahs Ark driver med utvidet kristen formålsparagraf. Eller som det står i vedtektene: «Det grunnleggende verdisynet er vinklet mot dannelse og den kristne kulturarv».

– Hva betyr det i praksis?

– Det betyr at vi jobber med ulike verdier i løpet av året. Vi lar barna fundere og filosofere rundt dem, og gjøre sine egne tanker. Samtidig bruker vi både bibelfortellinger, kirkebesøk, barnefortellinger, sanger, musikk, forming og drama som virkemidler for å formidle temaene på så mange måter som mulig, slik at barna møter budskapet på forskjellige arenaer, forteller styrer Heidi Ferrandi.

Og der de klassiske bibelfortellingene og våre rotnorske eventyr krysser hverandre, viser det seg at moral og verdier slett ikke er så forskjellige.

– Vi ønsker å gi barna et godt og trygt forhold til kirken og barnetroen. Dannelse og empati. Nestekjærlighet. Å være en god venn og menneske, rett og slett, smiler Ferrandi.

Forkynner ikke

Det er samlingsstund og de største barna samles i det åpne rommet med arena. «Noah» går myndig mot arken sin (to bord som står opp ned) og beordrer kosedyr, «kone» og «sønner» inn i arken mens pedagogisk leder Torill Gjone Berge forteller den dramatiske historien om arken, oversvømmelsen og duen.

Men hvor ble det av Guds vrede?

– Det er ikke noe svovel her, ler Ferrandi. I Noahs Ark gjør de mye, men det de ikke gjør, er å forkynne. Og Gud er verken vred eller truende, og helvete lar de bli i det gamle testamentet.

– Vi ber ikke bønner eller synger salmer. Derimot er det kristne verdisynet noe vi forholdet hele året i stedet for bare jul og påske.

– Kan alle ha barna sine her, uavhengig av livssyn og tro?

– Ja. Ja. Alle er velkomne her. Vi har hatt barn her med en helt annen tro enn den kristne, og noen foreldre forholder seg ikke til tro overhodet, sier styreren.

Noen ganger ringer foreldre og er litt skeptiske, men det forsvinner fort når de møter barnehagen.

– Når vi for eksempel bruker Torbjørn Egner for å formidle likeverd, blir vi ikke så skumle likevel, ler Ferrandi.

Ro

I fellesrommet sender «Noah» ut en due for å lete etter land. Det går bra også denne gangen, og barna beundrer den imaginære regnbuen som fyller rommet. Gaven fra Gud til menneskene. Nå står flere sanger for tur. Barna øver til søndagens fastelavensgudtjeneste der de skal delta. Høye, lyse stemmer og et særdeles aktivt kroppsspråk levner ingen tvil om at dette er gøy.

– Vi er glade i å synge og har mye levende musikk. Personalets kompetanse er alfa og omega her. Vi har en musikkpedagog og andre som er veldig flinke og opptatte av drama. Vi har også personale med formingskompetanse, sier Ferrandi og viser vei gjennom det innholdsrike bygget.

Barna er delt inn i tre aldersgrupper. Ett til to, to til tre og tre til seks. Rommene er små og intime, dog med opptil ni meter opp til taket, med takhøye vinduer. Hele bygget bader i lys og det hersker en ro og stillhet over avdelingene. At bygget huser 62 barn, merkes ikke.

– Ja, det er sant, sier styreren og kikker opp i tårnet som er utsmykket med en gullkuppel som tatt ut av tusen og en natt.

– Det er takhøyden. Den absorberer støy og gir en utrolig behagelig atmosfære. Folk som kommer inn her bemerker det ofte.

I Kulturbarnehagen Noahs Ark er porten både vid og bred, med plass for alle.

Bokstavelig talt.

Respekt og empati

For en stor del av kulturarven, er å skape plass til andre livssyn. Ingen empati uten forståelse, så respekt for andre er en vesentlig del av barnehagens praksis.

– Alle spørsmål blir besvart åpent. Vi vil gjerne lære barna å tenke selv og ha et åpent sinn.

I år har barnehagen bestemt seg for å fordype seg særlig i to temaer: Menneskeverd/fellesskap og empati.

– Hos oss er ikke barna snille eller slemme. De lærer om Gud som skapte oss og jorda og Jesus som elsker oss uansett. Og viktigst av alt; ingenting av det vi formidler skal være ekskluderende uansett hvem du er eller hvor du kommer fra. Hos oss er det plass til alle.

Fakta:

Barnehageloven§ 1 stadfester at «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene».

En utvidet praktisering av formålsparagrafen betyr gjerne at barnehagen bevisst legger vekt på å formidle det kristne budskap på barns premisser.

Kulturbarnehagen Noahs Ark ligger under stiftelsen Store Bergan kirkesenter.

Powered by Labrador CMS