Forslaget om å avvikle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning møter motstand.
Forslaget om å avvikle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning møter motstand. (Foto: Istock / UiO /Iris Lyngmo, PBL)

Kritiske til ekspertgruppas PPT-forslag

Professor Øistein Anmarkrud tviler på at en fjerning av individuelle rettigheter til spesialpedagogisk hjelp skal gi barn et bedre tilbud. PBL-direktør Arild M. Olsen er rystet over forslaget. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller forslaget dramatisk.

Onsdag overrakte professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa mener tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ikke er godt nok og peker på flere utfordringer ved dagens system.

Professor Øistein Anmarkrud ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo, er enig med hovedtrekkene i ekspertgruppas statusbeskrivelse.

Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Bilde:  UiO

– Det er åpenbart at veldig mange barn og unge med spesialpedagogiske behov ikke får et godt nok tilbud, og at innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet dessverre i en del tilfeller ikke er forskningsbasert. Det er også slik at det er for mange uten tilstrekkelig kompetanse som gir spesialpedagogisk hjelp i barnehage og skole, sier Anmarkrud til barnehage.no.

Han understreker samtidig at gode spesialpedagogiske tiltak virker.

– At dårlig spesialundervisning gitt av personer uten tilstrekkelig kompetanse ikke virker er ikke noe nytt, det har man visst i mange år og det har forskningsfeltet også sagt. Samtidig er det veldig god dokumentasjon for at god og faglig godt fundert spesialundervisning gitt av kompetente pedagoger, har god effekt, sier Anmarkrud.

Ønsker omfattende omlegging

Ekspertgruppa har jobbet i ett år med rapporten. Noen av funnene ekspertgruppa har gjort er følgende:

  • Henholdsvis 60 og 50 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage og grunnskole, får det av en assistent eller fagarbeider uten formell spesialpedagogisk kompetanse.
  • Cirka 80 prosent av arbeidstiden til PP-tjenesten brukes til å utarbeide sakkyndige vurderinger. De ansatte som har høy spesialpedagogisk kompetanse, bruker med andre ord liten tid på - og har for stor avstand til - barnehager og skoler.
  • 15-25 prosent av barn og unge har så store utfordringer i barnehage og skole at de har behov for ekstra hjelp og støtte. Kun fire av ti av dem som har behov for særskilt tilrettelegging, får hjelp.
  • Det tar for lang tid før barn og unge får hjelpen de trenger. Elevene får ofte tilbud først i ungdomsskolen, mens det etter ekspertgruppens mening burde ha skjedd i barnehagen eller i barneskolen.
  • Barn og unge tas i for stor grad ut av gruppa de tilhører for å få spesialpedagogisk hjelp. Det kan gi en ekskluderende effekt.

(Kilde: Rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge»)

Ekspertgruppa mener dagens system for å motta spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og virker til dels ekskluderende for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. De mener det må gjøres en omfattende omlegging. Et hovedpoeng er at den spesialpedagogiske kompetansen flyttes nærmere barna.

Ekspertgruppa foreslår blant annet at det etableres et eget pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler. Det skal gi flere barn bedre hjelp raskere og uten behov for sakkyndig vurdering, ifølge gruppa.

Det foreslås også å etablere en ny tverrfaglig pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner som skal jobbe tett på barnehager og skoler. Den skal erstatte og inkludere dagens PP-tjeneste og deler av Statped.

Les hele rapporten her.

– Ikke løsningen å fjerne den individuelle retten

Flere av ekspertgruppas forslag vil nødvendiggjøre endringer i dagens lovverk. Utvalget foreslår blant annet å fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, og erstatte den med foreslåtte endinger og nye bestemmelser.

  • Rett til lærer med godkjent pedagogisk utdannelse.
  • Et pedagogisk støttesystem.
  • En kommunal pedagogisk veiledningstjeneste.
  • Krav til utredning og evaluering av tilbudene og læringsutbyttet.

Professor Øistein Anmarkrud er ikke enig i at å fjerne den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er riktig vei å gå.

– I dag ser vi at selv om man har en individuell rett etter lovverk, som i utgangspunktet skulle borge for at barn og unge får den hjelpen og støtten de har krav på, er det likevel mange som ikke får det de har krav på. Jeg kan derfor vanskelig se at det å fjerne denne rettigheten skulle føre til at skole og barnehage i større grad skulle ta et større ansvar for kvaliteten på det spesialpedagogiske tilbudet, sier han.

Hvis barn og unge får raskere hjelp uten formelle vedtak, vil dette ifølge gruppa frigjøre 1300 stillinger fra PP-tjenesten. Dette vil kunne gi økt kompetanse tettere på barna som trenger det, mener gruppa. Dette vil også innebære at PP-tjenesten som den er i dag vil forsvinne.

Anmarkrud er bekymret for en at en slik omorganisering kan føre til en utvanning av fagmiljøer.

– Det er kjempebra hvis man kan få mer spesialpedagogisk kompetanse ut i skolene og barnehagene, tettere på ungene. Men jeg er litt bekymret for at å legge dette ut til hver enkelt barnehage og skole vil gjøre at man ikke får gode nok fagmiljøer. Det å fragmentere fagmiljøer er ikke nødvendigvis en god vei å gå, sier han.

Ønsker seg spesialpedagogisk satsning

– Vil det være mulig å få mer spesialpedagogisk kompetanse ut i barnehagene og skolene  uten en slik omorganisering som ekspertgruppa foreslår?

– Viktigheten av å øke den spesialpedagogiske kompetansen i skolen og barnehagen er vi alle enige om at er både riktig og viktig. Spesialpedagog er ingen beskyttet yrkestittel, det kan du kalle deg enten du har en mastergrad i spesialpedagogikk, om du har et etterutdanningskurs på 10 studiepoeng, eller om du ikke har noen formell spesialpedagogisk kompetanse. Et viktig sted å starte er å innføre et kompetansekrav for spesialpedagoger, samtidig som man sørger for at det settes av tilstrekkelige midler til spesialpedagogisk etter- og videreutdanning for de som allerede arbeider i skole- og barnehage, sier Anmarkrud.

– Regjeringen har hatt realfagssatsning i skolen de siste årene, hvorfor kunne man ikke ha en tilsvarende spesialpedagogisk satsning? Økt spesialpedagogisk kompetanse i skole og barnehage ville trolig gitt færre henvisninger til PPT, og dermed frigi resurser som i dag brukes på sakkyndige vurderinger til mer rom for systemarbeid. Jeg kan ikke se at det skulle være noen uoverensstemmelse mellom det å beholde den individuelle retten til spesialundervisning og det å øke den spesialpedagogiske kompetansen i barnehage og skole.

PBL: Kritisk til flere tiltak

Administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL. Foto: Iris Lyngmo, PBL

– Vi synes ekspertgruppa gir gode beskrivelser av hvordan situasjonen er i dag og gode beskrivelser av utfordringene. Hovedkonklusjonene er i tråd med de erfaringene vi i PBL har gjort oss etter å ha jobbet tett med barnehagene om dette i mange år, sier administrerende direktør i PBL, Arild M. Olsen.

PBL-sjefen mener funnene må få konsekvenser for hvordan arbeidet organiseres i fremtiden.

PBL er imidlertid kritiske til enkelte av tiltakene som foreslås i rapporten.

– Det foreslås å fjerne de individuelle rettighetene til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er vi rett og slett rystet over, sier Olsen.

– Vi mener de lovfestede individuelle rettighetene og PP-tjenesten som faglig og uavhengig instans ved utredning av behovet for den enkelte, har vært helt nødvendig for å gi mange av de aktuelle barna nødvendig prioritet og hjelp, fortsetter han.

Olsen tror at å fjerne de individuelle rettighetene vil føre til at flere barn ikke får den hjelpen og støtten de trenger.

Han opplyser at PBL nå kommer til å gå grundig inn i vurderingene av rapporten i høringen som kommer.

FUB: – Viktig å hjelpe barna så tidlig som mulig

Leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Skinstad-Jansen, sier til barnehage.no at de er positive til mye av det som står i rapporten.

Marie Skinstad-Jansen, leder i FUB. Foto: FUB

– Vi ser at det i dag er stor forskjell på kvaliteten i barnehagene. Det er forskjeller som går mest utover de barna som trenger mest hjelp. Man er veldig prisgitt hvilken barnehage man går i både for at det oppdages at man har behov for hjelp og hvilken oppfølging man får i etterkant, sier Skinstad-Jansen.

Hun sier de foreløpig ikke har tatt stilling til de konkrete forslagene ekspertgruppa kommer med, men er enig med dem i at fagkompetansen bør komme nærmere barna.

– Det er viktig for å kunne oppdage disse tingene på et tidlig tidspunkt, slik at barna kan få hjelp i barnehage eller tidlig i grunnskolen og ikke drar med seg dette gjennom et langt utdanningsløp, sier hun.

– Det er noen skritt man allerede har tatt som er positive, i forhold til pedagognormen og  bemanningsnormen som skal gjelde fra august, som gjør at personalet både har mer kompetanse, men også at man faktisk har tid til å oppdage dette. For uansett hvor mye kompetanse man har er det begrenset hva man får gjort hvis man er alene med mange barn, sier Skinstad-Jansen.

– En stor utfordring

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Det er utvilsomt en stor utfordring at alt for mange barn og unge ikke får nødvendig hjelp og at det er store forskjeller i kvaliteten på tilbudene. Derfor er systemsvikten og situasjonsbeskrivelsen som ekspertgruppen beskriver noe som engasjerer lærerne og diskuteres daglig, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal til forbundets nettsider.

Annethvert barn som får spesialundervisning får det av ufaglærte, ifølge rapporten. Handal er glad for at utvalget foreslår at det skal komme konkrete bestemmelser om at alle barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging i barnehage og skole skal møte lærere med relevant og formell pedagogisk kompetanse.

Handal mener samtidig at det er en dramatisk endring som foreslås om å ta bort den individuelle retten til spesialundervisning.

– Dette vil vi drøfte nøye før vi avgir høringssvar, sier han til Utdanningsforbundets nettsider.

Skal gå nøye igjennom rapporten

I rapporten foreslår ekspertgruppa å etablere en ny tverrfaglig pedagogisk veiledningstjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner, og overføre 300 stillinger fra Statped til denne veiledningstjenesten.

I en e-post til barnehage.no sier Statpeds direktør Tone Mørk følgende:

– Vi er opptatt av at alle barn og unge skal få et inkluderende og godt tilrettelagt opplæringstilbud. To ekspertutvalg har nå levert rapporter som berører Statped. Vi går nøye gjennom rapportene og vil utarbeide høringssvar på disse.

Forslagene fra ekspertgruppa skal nå ut på en tre måneder lang høring.

Debatt

Til toppen