Professor Thomas Nordahl har ledet ekspertgruppa som har jobbet med å se på hvordan det spesialpedagogiske tilbudet fungerer i norske skoler og barnehager. Foto: Silje Wiken Sandgrind
Professor Thomas Nordahl har ledet ekspertgruppa som har jobbet med å se på hvordan det spesialpedagogiske tilbudet fungerer i norske skoler og barnehager. Foto: Silje Wiken Sandgrind

Felte knallhard dom over det spesialpedagogiske tilbudet

- De som har størst behov for mennesker med høy pedagogisk kompetanse, er de som møter mennesker med minst pedagogisk kompetanse. Det er et paradoks.

Det sa professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet da han onsdag overrakte rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» til kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

I rapporten tegner den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa et dystert bilde av det spesialpedagogiske tilbudet i mange norske barnehager og skoler.

Ekspertgruppa foreslår nå å flytte den spesialpedagogiske kompetansen nærmere dem som trenger den mest.

- Dagens system for å motta spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er lite funksjonelt og er til dels ekskluderende for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Resultatet av virksomheten står ikke i samsvar med den betydelige ressursinnsatsen. Dette får for mange barn og unge negative konsekvenser for mulighetene til videre utdanning, yrkesliv og samfunnsdeltakelse, sa Thomas Nordahl da han la fram rapporten.

Hjelp uten kompetanse

Ekspertgruppa har jobbet i ett år med rapporten. Noen av funnene ekspertgruppa har gjort er følgende:

  • Henholdsvis 60 og 50 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehage og grunnskole, får det av en assistent eller fagarbeider uten formell spesialpedagogisk kompetanse.
  • Cirka 80 prosent av arbeidstiden til PP-tjenesten brukes til å utarbeide sakkyndige vurderinger. De ansatte som har høy spesialpedagogisk kompetanse, bruker med andre ord liten tid på - og har for stor avstand til - barnehager og skoler.
  • 15-25 prosent av barn og unge har så store utfordringer i barnehage og skole at de har behov for ekstra hjelp og støtte. Kun fire av ti av dem som har behov for særskilt tilrettelegging, får hjelp.
  • Det tar for lang tid før barn og unge får hjelpen de trenger. Elevene får ofte tilbud først i ungdomsskolen, mens det etter ekspertgruppens mening burde ha skjedd i barnehagen eller i barneskolen.
  • Barn og unge tas i for stor grad ut av gruppa de tilhører for å få spesialpedagogisk hjelp. Det kan gi en ekskluderende effekt.

Foreslår omfattende grep

Thomas Nordahl understreket at mange barn og unge får god spesialpedagogisk hjelp, men at variasjonen er for stor.

– Vi ser at det er mange fantastisk dyktige barnehager med høy kvalitet som klarer å romme alle barn, der alle barn har god utvikling. Samtidig kan vi også se barnehager med store utfordringer. Denne variasjonen mellom barnehager er kritisk, kanskje særlig for disse barna som er avhengig av høykvalitetsbarnehager, sier han til barnehage.no.

Ekspertgruppa mener det må gjøres en omfattende omlegging av hvordan spesialpedagogisk hjelp organiseres.

Slik ordningen er i dag, er det som om helsevesenet skulle sette leger til å vurdere om folk har rett på helsetjenester, mens det praktiske møtet med pasienten ble utført av en hjelpepleier.

Thomas Nordahl, professor

- Vi kan ikke fortsette med det vi har gjort siden 1976 dersom alle barn og unge skal få et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Ekspertgruppa mener det heller ikke er tilstrekkelig med noen små justeringer, sa Nordahl da han la fram rapporten.

Sammen med ekspertgruppa foreslår Thomas Nordahl blant annet at det etableres et eget pedagogisk støttesystem i alle barnehager og skoler. Det vil gi flere barn bedre hjelp raskere og uten behov for sakkyndig vurdering.

Hvis barn og unge får raskere hjelp uten formelle vedtak, vil dette ifølge gruppa frigjøre 1300 stillinger fra PP-tjenesten. Dette vil kunne gi økt kompetanse tettere på barna som trenger det.

- Slik ordningen er i dag, er det som om helsevesenet skulle sette leger til å vurdere om folk har rett på helsetjenester, mens det praktiske møtet med pasienten ble utført av en hjelpepleier, illustrerte Thomas Nordahl.

Og for å trekke sammenligningen med helsevesenet videre, ga Nordahl uttrykk for at det bør etableres en systematisk registrering av utdanningsdata på individnivå fra barnehage og til fullført videregående opplæring:

- Dette vil i langt større grad gi muligheter til å følge barn og gi nyttig kunnskap. Det er en selvfølge i helsevesenet og burde være en selvfølge i utdanningssektoren, sa han.

Ekspertgruppa ønsker dessuten å opprette en veiledningstjeneste til å gi hjelp, støtte og kompetanseheving ute i skoler og barnehager, og overføre 300 stillinger fra Statped til denne veiledningstjenesten.

Ekskluderende

Til barnehage.no sier Thomas Nordahl at det er alvorlig når dagens system til dels virker ekskluderende.

– Det er alvorlig fordi det barn er opptatt av er å ha venner, være som de andre, delta sammen med de andre og være en del av et fellesskap. Hvis vi har et system der vi tar barn ut av fellesskapet så sier vi implisitt også at de ikke er som de andre, sa Thomas Nordahl til barnehage.no etter å ha lagt fram rapporten.

– Hvis du skal utvikle gode sosiale ferdigheter i barnehagen, gjør du det best sammen med andre og ikke når du er ute i noe annet. Derfor trenger vi å jobbe godt med barn med særskilte behov i barnehagen, men i daglige aktiviteter i barnehagen sammen med andre barn. Da vil det bli en god utvikling, sier han.

Sanner: Har ikke konkludert

 

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) ga i forbindelse med overleveringen av rapporten uttrykk for at det var et tankevekkende budskap som var presentert.

Videre understreket han at regjeringen ikke er i mål.

- Nå har vi fått et viktig faglig grunnlag. Vi har fått forslag til hva vi kan gjøre, men jeg har ikke konkludert. Nå skal vi gjennomføre en omfattende høring, både for å evaluere Nordahl-rapporten, men også for å få inn andre forslag, sa Sanner.

- For langt unna

På spørsmål fra barnehage.no om hvilke tanker Sanner gjør seg om konklusjonene, svarer han:

– Vi satte ned ekspertutvalget fordi vi vet at dagens system ikke fungerer godt nok. Det gjøres mye godt arbeid ute i både barnehager og skoler, men mye av kompetansen sitter for langt unna barna.

– Det er viktig at de som blir hengende etter får nødvendig støtte og hjelp. Det er et problem når så mange barn går gjennom både barnehage, grunnskole og videregående skole uten å lære å lese, skrive og regne skikkelig. Vi er nødt til å få bedre innsats tidligere. Det gjelder både i barnehage og i skole.

– Det ble pekt på at hjelpen ofte kommer for sent, ofte først på ungdomsskolen. Hva vil dere gjøre med det?

– Nå har vi allerede iverksatt flere tiltak for barnehager, som dels handler om pedagognormen som gjør at man får en trygghet for at det er flere pedagoger i barnehagene, ved at det iverksettes tiltak for kompetanseheving, og også forslag som vil legges frem snart som vil gå på kommunenes plikt til å sikre en god overgang fra barnehage til skole, sier Sanner.

– Det at så mange barn nå går i barnehage gir oss et veldig godt utgangspunkt. Det gjør at de aller fleste barn møtes i barnehagen. Det gjør at vi også har et bedre utgangspunkt for å gi dem nødvendig støtte og hjelp, sier statsråden.

- Gir oss et verktøy

– Nå har dere fått rapporten med forslag til tiltak, hvordan skal dere jobbe videre?

– Vi kommer nå til å invitere til en bred høring som vil vare i tre måneder. Vi vil også ha en høringskonferanse hvor det blir mulighet for de som jobber med barn og unge til å komme med innspill. Etter det vil vi gå i gang med arbeidet og hvordan det skal følges opp. Nordahl-utvalget må sees i sammenheng med de andre tiltakene vi gjennomfører, med tidlig innsats, med lærerspesialister og med økt satsing på etter- og videreutdanning for ansatte i barnehage og skole. Til sammen gir det oss et verktøy til å bygge lagene rundt barn og unge, sier Sanner.

­– Kan du si noe om hvilke av de foreslåtte tiltakene dere eventuelt kommer til å gjennomføre?

– Det er det for tidlig å konkludere med. Noe av det viktigste med denne rapporten er det faglige grunnlaget som beskriver hva som er svakhetene i dagens system. Det gir en tydelig beskjed om at vi må få til en endring, sier kunnskapsministeren.

Debatt

Til toppen