Ipsos har gjennomført en undersøkelse i kommuner med private barnehager. Den viser at misnøyen mot dagens finansieringssystem er stor.
Ipsos har gjennomført en undersøkelse i kommuner med private barnehager. Den viser at misnøyen mot dagens finansieringssystem er stor. (Illustrasjonsfoto: Mariell Tverrå Løkås)

Kommunene er ikke fornøyd med dagens system: – Nedslående resultat

En fersk undersøkelse som Ipsos har gjort på oppdrag fra PBL viser at norske kommuner ikke er fornøyd med dagens finansieringssystem av barnehagene.

Hele 65 prosent av de spurte mener at dagens system er for komplisert, og 69 prosent av de spurte mener at systemet er for ressurskrevende.  Utvalget i undersøkelsen er rådmenn, barnehagesjefer og kommunalsjefer i de aktuelle kommunene. 

– Det var litt nedslående vil jeg si, at rådmennene ikke føler at de har større kontroll.

Det sier stortingsrepresentant Mona Fagerås i Sv til barnehage.no.  Hun har oppfattet at det er tverrpolitisk enighet om at man må se på finansieringsordningene.

– Det finnes ingen logiske forklaringer på hvordan det er nå. Vi kan ta et eksempel fra hjemfylket mitt. Brønnøy kommune har 50.000 kroner mindre i utbetalinger per barn enn det nabokommunene har. Det viser at vi har et urettferdig system som vi har det i dag. Som jeg oppfatter signalene fra både posisjonen og opposisjonen er det en tydelig vilje til å se på dette. Jeg har gått langt med å si til PBL at jeg støtter at dette er noe vi må se på. Og funnene i denne undersøkelsen er noe vi må ta med oss videre i debatten.

Ønsker endringer

Administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe, sier undersøkelsen viser at regjeringen tar feil når de legger til grunn at kommunene ønsker dagens finansieringssystem.

– Kommunene ville ha systemet da det ble innført i 2011, men etter å ha slitt med det i åtte år, har stemningen snudd. 64 prosent av kommunene sier det er sannsynlig at de vil støtte et finansieringssystem for private barnehager der satsene er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Når både private barnehager og en så stor andel av kommunene som forvalter finansieringssystemet ønsker endringer, så bør regjeringen utrede et finansieringssystem basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Dette vil gjøre tilskuddsberegningene enklere og mindre ressurskrevende for kommunene og barnehagene, sier hun.

 Ipsos har fått svar fra 105 av 257 kommuner med private barnehager. Lindboe er fornøyd med oppslutningen, og mener svarene er viktig for å få på plass et finansieringssystem som fungerer.

– Under halvparten av kommunene har svart, er svaret representativt for alle kommunene?

– Utvalget er stort nok til å gi et tydelig signal til regjeringen om at dagens finansieringssystem ikke fungerer verken for kommunene eller de private barnehagene. Regjeringen bør ta det på alvor, og utrede et finansieringssystem basert på nasjonale gjennomsnittskostnader, slik nær 2 av 3 rådmenn i undersøkelsen og hele den private delen av barnehagesektoren ønsker.

Det finnes ingen logiske forklaringer på hvordan det er nå.

Mona Fagerås, Sv

Regjeringen er i gang med et arbeid som skal ende opp i et forslag til ny barnehagelov som skal på høring. Målet er at arbeidet skal være ferdig før sommeren.

– Vi er i gang med et omfattende arbeid der vi ser på reguleringen av private barnehager, både finansiering, reglene for bruk av tilskudd og annet. Målet for oss er barnehager med høy kvalitet der barn trives, og en mangfoldig barnehagesektor, har statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) tidligere uttalt til barnehage.no

Misfornøyd

Respondentene har også fått mulighet til å skrive hva de er misfornøyd med i dagens system. Her er noen av svarene som har kommet inn:

  • Finansieringssystemet slår tilfeldig ut avhengig av kommunens geografiske struktur er. Strukturkostnader (mange små distrikts-barnehager) medfører høye driftskostnader for enkelte kommuner, noe som gir store forskjeller i tilskuddssatsene i de ulike kommunene. Tilskuddssatsene gjenspeiler ikke alltid det reelle tilskuddsbehovet for store private barnehager.
  • Ressurskrevende, gir rom for unødig mye tolkinger som fører til klager og klagebehandling. Kan lett føre til at kommunale barnehager blir driftet svært spartansk (sulteforing).
  • Kommunens gjennomsnittskostnad ligger til grunn. Det burde være en nasjonal sats i stedet, slik det var da staten finansierte alle barnehager. Pensjonspremien er høyere i de kommunale barnehagene enn i de private barnehagene i vår kommune. De får likevel 13 prosent påslag, selv om de har langt lavere pensjonsutgifter. Dermed får de private barnehagene langt bedre økonomi enn de kommunale barnehagene.

 Undersøkelsen viser også at 6 av 10 har mottatt klager på deres beregning av tilskudd de siste dem årene.

- Bare i tilskuddsberegningene for 2019 har kommunene feilberegnet for over 110 millioner kroner. Feilberegningene utgjør betydelige beløp også tidligere år, sier Lindboe.

 Forventninger

PBL-direktøren har store forventninger til regjeringens arbeid med ny lov:

- Statsråden har sagt gjentatte ganger at han vil ha reguleringer og en finansiering av private barnehager som fungerer som helhet. Tilbakemeldingen fra kommunene i undersøkelsen Ipsos har gjort på oppdrag fra PBL og tilbakemeldingen private barnehager over tid har gitt på at dagens finansieringssystem ikke fungerer må være en del av denne helheten. Jeg forventer også at regjeringen i sitt lovforslag i større grad enn rapportene de har bestilt tar innover seg at de nettopp har gjort den strengeste reguleringen av barnehagesektoren siden barnehageloven kom i 1975 i form av å innføre nye pedagog- og bemanningsnormer. Denne reguleringen kjenner verken vi eller regjeringen konsekvensene av ennå.

 Fagerås på sin side skulle gjerne sett en endring i lovverket som i større grad begrenset mulighetene til å ta ut overskudd.

- Jeg mener at de pengene som bevilges fra statlige hold skal gå til barna i barnehagen, og de pengene foreldrene betaler skal gå til barnehagen. Muligheten for å ta ut profitt må bli begrenset. Men jeg har ingen forhåpninger om at vi får en slik endring med den regjeringen vi nå har. De har stemt mot alle forslag vi har kommet med for å kunne løse dette problemet, sier hun.

FAKTA Hovedfunn i undersøkelsen

Dagens tilstand:

Et gjennomgående trekk i denne undersøkelsen er at man ikke er fornøyd med dagens system.

•Nær halvparten (49 %) av de spurte er misfornøyd (helt + ganske) med dagens finansieringssystem for private barnehager. Ingen av de spurte er svært fornøyd, men 19 % er ganske fornøyd.

•Kommunene som totalt sett er misfornøyd med dagens finansieringssystem for private barnehager, svarer gjennomgående mer negativt på utsagnsspørsmål. Det er i denne rapporten viktig å være observant på at det er få svar. Det tilsier større usikkerhet i tallene,og eventuelle forskjeller mellom grupper kan skyldes tilfeldigheter.

Komplisert system:

• En tredjedel av de spurte mener at dagens løsning er for komplisert og ressurskrevende (helt enig). Over halvparten er uenig (helt + ganske) i at dagens system for finansiering er en god måte å beregne tilskudd til private barnehager på.

•Nær halvparten mener at dagens system gjør at det er krevende å sikre at alle private barnehager får riktige tilskudd til riktig tid. Det er stor enighet (7 av 10) i at dagens system er tidkrevende for de som barnehagemyndighet.

Egen kompetanse:

•82 % av respondentene mener at kommunen har meget eller ganske stor grad av nødvendig kompetanse til å beregne riktig tilskudd til de private barnehagene. Samtidig har 3 av 5 kommuner mottatt klager på beregning av tilskudd til private barnehager de siste fem årene.

De nye normene:

•Flertallet av respondentene mener at dagens finansieringssystem gir private barnehager i deres kommune finansiering til å innfri bemanningsnormen. Det er stor uenighet i om innføringen av de nye normene gjør de mer positive til at tilskuddene til private barnehager er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader.

 Nytt system:

•Nær 2 av 5 ønsker et nytt system basert på nasjonale gjennomsnittskostnader med mulighet for lokale reduksjoner i tilskudd til barnehager som ikke leverer avtalt kvalitet. Kun 1 av 4 ønsker å videreføre dagens system.

•Hele 2 av 3 av disse ville ganske eller svært sannsynlig anbefalt sin kommune å støtte et finansieringssystem for private barnehager der satsene er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Kun 1 av 10 har svart at det er svært eller ganske usannsynlig at de ville anbefalt sin kommune et slikt system.

 •43 % av utvalget ønsket et finansieringssystem for private barnehager som gir mulighet for å avkorte tilskudd til private barnehager som ikke leverer et tilbud med avtalt kvalitet. 21 % vil ha et system som baserer seg på nasjonale gjennomsnittskostnader.

 Kilde: Ipsos undersøkelse

Debatt

Til toppen