En rekke organisasjoner var på plass for å feire barnehageforlikets første 15 år. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal (midten) vektla frykten for overambisiøse førskoleopplegg da han snakket om framtiden. Foto: Øyvind Johansen
En rekke organisasjoner var på plass for å feire barnehageforlikets første 15 år. Utdanningsforbundets leder Steffen Handal (midten) vektla frykten for overambisiøse førskoleopplegg da han snakket om framtiden. Foto: Øyvind Johansen

Kake, fest og friske utspill

Utdanningsforbundet, PBL og Foreldreopprøret gratulerte hjertelig, men utfordret også poltikerne til enda større innsats for barnehagesektoren da barnehageforlikets 15-årsjubileum ble feiret.

En rekke organisasjoner var invitert av SV til å snakke i tre minutter hver om veien videre for barnehagesektoren.

Utdanningsforbundet, PBL, Foreldreopprør 2018, Fagforbundet, FUB, KS, Virke, Pedagogstudentene og Oslo kommune fikk tre minutter hver til å snakke om barnehagesektorens framtid sett fra deres ståsted.

Her er noen av innspillene som kom:

Utdanningsforbundet: Barna – her og nå

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, hadde tre hovedpunkter: Først pekte han på at Utdanningsforbundet ikke er fornøyd med den bemanningsnormen som Stortinget har vedtatt.

- Den kunne vært bedre, og den kommer til å bli bedre. Presset om at normen skal styrkes, kommer bare til å øke, og vi kommer i hvert fall ikke til å gi oss, sa Handal.

Videre understreket han betydningen av å få flere barnehagelærere – minst 50 prosent.

- Uten den kompetansen risikerer vi at barnehagen blir et oppbevaringssted og ikke en del av utdanningsløpet, sa Handal og la til at det både finnes nok og utdannes nok barnehagelærere til å nå 50-prosent-målet.

Det siste han ville dra fram er at barna er «human beings og ikke human becomings.»

- Innholdet i barnehagen må være på barnas premisser. Vi må ikke glemme at barnehagebarn er her og nå. Hvis vi ser på dem som framtidige arbeidstakere når de er 2, 3, 4, 5 år, er vi på ville veier. Jeg frykter overambisiøse kommuner og barnehageeiere som lager førskoleopplegg stadig tidligere og presser dette på barna i den tro at det vil føre til mer læring. Men det gjør det ikke. Det finnes nok forskning om at det er leken på barnas premisser som fremmer mest læring, sa Steffen Handal.

Foreldreopprøret: - Hån mot barna

Christine Grefsrud-Halvorsen i Foreldreopprøret 2018 tok opp den vedtatte bemanningsnormen og ga uttrykk for at den er en hån mot barn, foreldre og ansatte.

- Vi foreldre leverer hver dag det kjæreste vi har i barnehagen. Det er nesten 300.000 barn. Da forventer vi - og forlanger vi - at de har det bra. Det er ikke for mye å forvente at de har mange nok gode voksne rundt seg. Det har de ikke i dag, sa Grefsrud-Halvorsen.

Hun påpekte:

- Barnehagene har mange gode voksne, men det er ikke nok. Den bemanningsnormen som er vedtatt er en hån mot barn, ansatte og foreldre. Dette er skuffende, og vi er oppriktig lei oss. De fleste av oss må gå på jobb fra våre barn er ett år. Da må barnehagene levere. Vi er veldig glad i barnehagene våre og de ansatte som står på hver dag for våre aller kjæreste. Men for at de skal føle seg verdsatt og gjøre en så god jobb som de vil, må de være mange flere. De har en rammeplan, og der står det mye bra. Hvert barn skal ses og respekteres for det barnet er. Men har de ansatte tid til det i dag? Nei, sier de. Ikke hver dag, og ikke hele uka, men kanskje noen timer om dagen. Det er ikke godt nok.

Christina Grefsrud-Halvorsen pekte på barnehagens rolle i forhold til å gi barna en lik start i livet uansett foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn, samt for å forebygge vold og overgrep.

- Tenk på den muligheten de har. Men skal de klare det, må det være full bemanning hele dagen, sa Christina Grefsrud-Halvorsen i Foreldreopprøret 2018.

PBL: Hvordan ivareta barn med ekstra behov

Arild M. Olsen, administrerende direktør i PBL (Private barnehagers landsforbund), pekte på to hovedutfordringer framover. Han mener man er avhengig av å løse den første for å kunne realisere det andre.

- Den første hovedutfordringen er at vi må sikre at barnehagen på en god måte ivaretar de gruppene av barn som har et spesielt behov for hjelp og støtte. Dette gjelder barn med behov for spesialpedagogisk hjelp, barn med behov for spesiell tilrettelegging på grunn av psykiske eller fysiske utfordringer. Og andre grupper av barn -  som barn fra lavinntektsfamilier, barn som har vært utsatt for vold og overgrep og barn med utfordringer knyttet til kjønnsidentitet.

Det andre PBL-direktøren tok opp var spørsmålet om hvordan sektoren skal få jevnere og høyere kvalitet.

- Når vi snakker om mangfold, er det viktig å snakke om det gode mangfoldet, ikke mangfold for mangfoldets skyld, sa Olsen.

Han ga uttrykk for at det er svært viktig at barnehagesektoren står samlet dersom den skal lykkes med det neste løftet.

- Vi må anerkjenne hverandre og vi anerkjenne at ulike barnehager kan velge ulike veier til målet om gode barnehager for barna. Så lenge tilbudet er bra, barna har det bra og de ansatte har det bra, og samfunnet kan ha tillit til at ressursene er brukt til barnas beste, så må det være aksept for at forskjellige barnehager velger forskjellige veier til målet. Nettopp disse forskjellene er en av de store styrkene til denne sektoren og de må dyrkes. Også i årene fremover, sa Arild M. Olsen.

Debatt

Til toppen