DEBATT

– Et barn kommer bort til meg med triste øyne og spør: ”ER JEG SNILL?”, skriver kronikkforfatteren, Eli Tufteland.

– Jeg så nesten aldri noen engasjerte voksne som deltok i barnas lek

– Å fraskrive seg ansvar for hvordan et barn føler og ser på seg selv er veldig alvorlig. Kvalitet i barnehagen handler om verdighet og respekt for det enkelte barn. Barnehagelærere skal møte kritikk med åpenhet og faglige argumenter, skriver kronikkforfatteren.

Publisert

Lærerprofesjonens etiske plattform er god veiviser for barnehagelærere, lærere og ledere. Vi er forpliktet til å følge den og kan aldri unndra vårt profesjonelle ansvar. Noen av plattformens hovedpunkter belyser menneskeverd, profesjonell integritet, og respekt og likeverd. Det belyser vårt etiske ansvar i forhold til lek, læring og danning. Og vårt ansvar ved å gripe inn og verne barn mot krenkelser (Utdanningsforbundet, 2012, s. 4).

Hvorfor ønsker jeg å jobbe i barnehage? 

Jeg ønsker å jobbe i barnehage fordi jeg ønsker at barn skal bli sett og hørt. Å jobbe med barn gir meg glede, undring og utfordringer. Jeg trives i samspill med barn. Jeg ønsker at mine fremtidige kollegaer skal kunne komme til meg. De kan komme for å dele, reflektere, spørre og finne støtte. For å bidra til barns utvikling og trivsel må jeg være tilstede sammen med barna, leke med dem, trøste, rose og veilede. Jeg har reflektert over dette etter en praksisperiode jeg hadde. Utdanningsforbundet skrev en yrkesetisk plattform som jeg som barnehagelærerstudent er forpliktet til å følge. Denne ble utarbeidet i 2012. Det kan virke som en del barnehager enda ikke har fått dette inn i sine handlingsplaner. Som student forstår jeg hvor viktig det er å reflektere over kvalitet i barnehagen. Jeg vil i denne kronikken belyse noen aspekter ved dette.

Praksislærer ga oss en oppgave om å peke ut spesielt to barn som ble sett på som «vanskelige» barn. Allerede her ble det delt ut «merkelapper» på barna.

Eli Tufteland

Merkelapper

I praksis fikk jeg erfare ulike verdier og holdninger. Det ble holdt et møte for oss studentene før vi startet. Praksislærer ga oss en oppgave om å peke ut spesielt to barn som ble sett på som «vanskelige» barn. Allerede her ble det delt ut «merkelapper» på barna. Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg automatisk tenkt negativt om disse barna, slik jeg merket mange av de voksne på huset gjorde. Dette var smarte, oppegående og fine barn. De fungerte godt i lek og var i mine øyne som barn flest. Disse barna var ikke vant til å samhandle med voksne i lek. Barn tøyer grenser for å få en reaksjon. De voksne var ofte i mindretall. Hvis de var fulltallige, opplevde jeg mer planlegging rundt hvor fint alt skulle se ut på avdelingen eller «voksenprat». Jeg opplevde også at de voksne urettmessig la ansvaret over på barna når det oppstod vanskelige situasjoner.  

«I dag har du ikke vært snill!»

Et barn kommer bort til meg med triste øyne og spør: «ER JEG SNILL?» Hvorfor spør han meg om det? Jeg møter han, og forteller han, at han er snill. Både voksne og barn kan gjøre dumme ting. Gutten er enda trist, og går videre til en annen voksen og stiller det samme spørsmålet. Jeg ser at det er et mønster i barnehagen. Her er det noe som ikke er bra for barnet. Hvordan blir vi som ansatte bevisst vår rolle og posisjon, og ser konsekvensene dette får for hvert enkelt barn?

Den profesjonsetiske plattformen fastslår at barnehagelærere skal være omsorgsfulle og bevisste makten en har i kraft av rolle og posisjon (Utdanningsforbundet. 2012. s. 7).

Jeg deler min observasjon med praksisveileder. Dette blir ikke tatt på alvor. Å fraskrive seg ansvar for hvordan et barn føler og ser på seg selv er veldig alvorlig. Kvalitet i barnehagen handler om verdighet og respekt for det enkelte barn. Barnehagelærere skal møte kritikk med åpenhet og faglige argumenter (Utdanningsforbundet, 2012. s. 7).

Jeg blir overasket over å finne en slik kultur i en barnehage, der det er akseptert å dele barna inn i grupper som «snille» eller «ikke snille». Jeg blir ekstra oppmerksom på forhold i barnehagen som ikke er i samsvar med den etiske plattformen.

Når voksne snakker negativt om et barn foran andre barn, kan barnet føle seg krenket. Barn er på forskjellige utviklingsstadier, og har forskjellige belastninger i hverdagen sin. Jeg møtte et barn som var veldig glad i å tegne. En dag hadde han fått tak i noen tusjer og tegnet både på bord og vegger. Denne hendelsen resulterte i at han fikk merkelappen «ikke snill». Dette fikk han høre i 2 dager, og han ble nektet å tegne på disse dagene.

Personalet så ikke dette fra guttens perspektiv, men mest ut fra sine egne behov.

Jeg så nesten aldri noen engasjerte voksne som deltok i barnas lek.

Eli Tufteland

Barnehagelærere skal gripe inn og verne barnehagebarn og elever mot krenkelser, uavhengig av hvem det er som utfører dem (Utdanningsforbundet, 2012. s. 7). I Rammeplanen står det at «Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet».

Uengasjerte voksne  

Første uken i praksis ble vi som studenter satt til å passe mer enn 50 barn i barnehagens uteområde. Vi kjente ikke barna, og hadde ikke oversikt over hvilke barn som hørte til på de forskjellige avdelingene. Det var kun en ansatt ute sammen med oss, noe som var uholdbart. Etter utdanningens reglement skal vi ikke være alene med barna. Årsaken til denne situasjonen var at en av de ansatte hadde bursdag. Dette skulle feires. De ansatte laget mat til denne festen inne på de forskjellige avdelingene. Barna observerte dette, men fikk ikke selv delta i noe feiring.

Kilder

Jeg så nesten aldri noen engasjerte voksne som deltok i barnas lek. De barna som var ressurssterke, var flinke til å leke med hverandre. De barna som trengte ekstra støtte, opplevde jeg ble passive og forsvant ut av leken. Jeg ble overasket over at hverken leder eller barnehagepersonalet tok tak i dette. Barnehagelærere skal være faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering (Utdanningsforbundet, 2012. s. 7). Dette er viktige temaer som burde tas opp på personalmøter, avdelingsmøter og morgenmøter.

Kvalitet i barnehagen handler om betydningen her og nå og utviklingen. Det handler om å utjevne forskjeller, forebygge psykiske vansker og at kvalitet er viktig for alle. Vi lærer av å ha gode rollemodeller. Som student håper jeg at teori og praksis kan bli noe som støtter det enkelte barn, deres familier og lokalmiljøet. Som det står i den profesjonsetiske plattformen ønsker jeg å samarbeide om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer.

Jeg forstår hvor viktig det er å reflektere over kvaliteten i barnehagen sammen med personalet for å se at holdninger, fokus og handlinger blir håndtert riktig. Barna er det viktigste vi har.

Powered by Labrador CMS